UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
resultat ble opprettelsen av forbrukerkooperativet Hangya (‘mauren’ tilsvarer den norske Samvirkebevegelse)
som bredte seg med lynets hastighet over hele landet og bevarte sin dominerende stilling helt til
det av politiske grunner ble oppløst like etter den annen verdenskrig. Den tiltagende agrarbevegelse førte i
1897 og i de påfølgende årene til en rekke streiker i jordbruket. I januar 1906 ble Nasjonalforbundet for
Ungarns jordarbeidere dannet, etterfulgt i mars av dannelsen av Ungarns uavhengige sosialistiske
bondeparti. Det siste ble ledet av den radikale bondeføreren András L.Áchim som våren 1911 ble skutt ned
og drept av to godseiere. Bondestandens viktigste partiorganisasjon ble imidlertid Småbrukerpartiet, dannet
og ledet av bondeføreren og politikeren István Nagyatádi Szabó (1863-1924). Dette parti eksisterte under
noen skiftende benevnelser helt frem til 1950-årene og ble reorganisert i 1989. – I 1910 hørte 62,4 % av
landets samlede befolkning fortsatt til jordbruksnæringen.
1890-årene var viktige for den ungarske fagbevegelse: det ble dannet egne foreninger i praktisk talt alle
fag som fra 1899 ble samlet og ledet av Fagrådet, opprettet av fagforeningenes første landsomfattende
kongress. Fagrådet og fagforeningene hadde hele tiden et nært forhold til Det sosialdemokratiske parti som
ved århundreskiftet var dominert av ledere som Ernő Garami og Dezső Bokányi, etter 1908 av Zsigmond
Kunfi. Partiet inntok i disse årene en utpreget sentralistisk holdning mellom de revisjonistiske og
revolusjonære retningene i den internasjonale arbeiderbevegelse. Det hadde nemlig som mål å skape et
sosialistisk samfunn, men ville oppnå det gjennom reformer. Dets viktigste krav som alt annet var
underordnet, gjaldt den alminnelige og hemmelige valgordning.
Det var dette partiet som sto bak tidens viktigste streiker. I april 1904 ble et sosialdemokratisk
demonstrasjonstog i Élesd angrepet av gendarmeriet, noe som førte til 32 døde. Noen dager senere
demonstrerte 50 tusen arbeidere mot dette i Budapest. I september 1905 toget hele 100 tusen arbeidere,
ledet av sosialdemokratene, mot Parlamentet og krevde der alminnelig valgrett. Dagen kalles “den røde
fredag”. I oktober 1907 ble demonstrasjonen gjentatt (“den røde tirsdag”), mens massede-monstrasjonen av
23.mai 1912 er kjent under navnet “den blodrøde torsdag”.
Sosialdemokratene øvet i disse årene en betydelig innflytelse også på den radikale intelligentsia. Unge
jurister, forfattere og sosiologer utga fra januar 1900 et tidsskrift med tittelen Huszadik Század (‘det tyvende
århundre’) og dannet året etter Det samfunnsvitenskapelige selskap. Begge hadde de det til formål å
underkaste det ungarske samfunn en vitenskapelig analyse. Selskapet sto for en hel rekke populære
diskusjonskvelder og utga dessuten en sosiografisk bokserie Magyarország felfedezése (‘Ungarns
oppdagelse’). Selskapets medlemmer deltok også i dannelsen av den senere så berømte Galilei Kör
(‘Galilei-klubben’). Dets ledende personlighet var Oszkár Jászi. Gruppen dannet like før den første
verdenskrigens utbrudd Det nasjonale borgelige parti. Til denne kretsen sognet også politiske personligheter
som Gyula Justh og Mihály Károlyi som formelt var ledere av Uavhengighetspartiet.
I april 1882 forsvant en ung bondepike, Eszter Solymosi, i landsbyen Tiszaeszlár. Hun var hushjelp hos
en velstående jødisk familie. Det gikk snart forlydender om at den unge piken skal ha vært offer for et jødisk
ritualt mord, og politiet innledet derfor en etterforskning. Saken kom for retten i august 1883. Forsvaret av
den jødiske familien ble skjøttet av den kjente politiker Károly Eötvös (1842-1916). I saken som også vakte
interesse i utlandet, ble familien frifunnet. Ikke desto mindre brøt det i tiden etter rettssaken ut antisemittiske
opptøyer rundt om i landet, og i oktober ble sogar dannet et landsomfattende antisemittisk parti som ved
valgene i 1884 oppnådde 16 mandater og i 1887 11 mandater (av et samlet mandattall på 413). Deretter
døde partiet langsomt hen. Ungarn hadde imidlertid på denne tid en betydelig jødisk befolkningslag (nær 1
million like før den første verdenskrig), og selvom de aller fleste av dem i stor grad var nå assimilert og følte
seg som ungarere, fantes det bestandig grupperinger som gjerne gjorde sitt for å fremkalle et antisemittisk
hysteri i landet, om enn med sparsomme resultater. Antisemittisme forekom imidlertid også i andre land på
denne tiden, jfr. bl.a. Dreyfus-affæren i Frankrike 1894. I 1893 vedtok forøvrig den ungarske riksdag loven
som likestilte den jødiske religion med landets øvrige religioner.
Til slutt en liten anmerkning til kvinnesaken: fra desember 1895 fikk også kvinnelige studenter fri adgang
til de historisk-filosofiske og de medisinske fakultetene ved de ungarske universiteter. I 1912 var den første
kvinnelige pilot i Ungarn oppe til eksamen.
POLITISKE KRISEÅR 1890—1914
Da den mektige regjeringssjefen Kálmán Tisza den 9.mars 1890 følte seg tvunget til å gå av, betød dette
slutten på en meget stabil periode i ungarsk politikk. Selvom hans parti, Det liberale parti, klarte fortsatt å
beholde parlamentsflertallet i ytterligere 15 år, var den politiske atmosfære og situasjon i landet likevel
grunnleggende forandret. Dette fremgår klart også av det faktum at mens Ungarn i tidsrommet 1876-90 bare
hadde en eneste regjering, kom det i de kommende 15 årene (1890-1905) til hele 9 regjeringsskifter... Innen
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 266 -