UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
uvurderlige tjenester som takk for sine rikelige gasjer og tantiemer. De velhavende kapitalistiske
oppkomlingene sparte dessuten ingen midler for gjennom giftermål og andre former for familiære
forbindelser å skaffe seg innpass i de høyere samfunnslag. Og parvenyene ble da svært ofte godtatt, for
deres pengers og rikdommens skyld.
Mange av mellom- og lavadelen ble derimot i den grad forgjeldet at de ble litt etter litt nødt til å oppgi sine
gods. De søkte da tilflukt og oppkomme i offentlige stillinger som offiserer, embetsmenn i departementene, i
det statlige byråkrati og i komitatsforvaltningen. De ble kalt gentry og dannet etter hvert et av de mest
karakteristiske og fargerike skikt av det nye ungarske bursjoasi. Deres livssett og verden ble med
forkjærlighet skildret i forfatteren Kálmán Mikszáths romaner. Blant datidens borgerskap, handelsmenn og
håndverkere finner vi ellers et bredt lag av assimilerte elementer, i første rekke tyskere og jøder (ifølge
folketellingen av 1910 3 utgjorde tyskerne 10,4 % av landets befolkning og jødene 5 %).
I takt med landets kapitalistiske utvikling oppsto det etter hvert også i Ungarn en arbeiderklasse av
betydning. Av en samlet befolkning på 18,2 millioner i 1910 (Ungarn uten Kroatia) var hele 17 % beskjeftiget
i industri, 1,2 % i grubedrift og 2,3 % i samferdsel 4 . Fabrikkarbeidernes antall var i 1913 620 tusen 5 . De fleste
av dem kom direkte fra landet og var opprinnelig agrarproletarer. I byene fristet de en kummerlig tilværelse. I
fabrikkene var arbeidstiden ennå ikke regulert, den varierte mellom 10 og 14 timer. Arbeidsgiverne brydde
seg lite om å gjøre arbeidsplassene trygge for ulykker og andre (yrkes)helseskader. Men enda værre var
bolig- og hygieneforholdene med elendighet, tuberkulose og andre folkesykdommer, og dessuten og ikke så
sjelden ren sult. Lovgivningen gjorde lite for å bedre på disse forhold. I 1876 ble det sanksjonert en lov om
det offentlige helsevesen som bl.a. innførte obligatorisk vaksinering mot kopper. Den første lov om vern mot
ulykker på arbeidsplassen er fra så sent som 1893. Loven som innførte en pensjonsordning for de offentlige
ansatte, ble til i 1885.
Under slike forhold måtte arbeiderne forene seg for å kunne sikre/utkjempe seg bedre vilkår og visse
minimale rettigheter. Deres første sammenslutninger var såkalte vennskapsforeninger og lokale sykekasser.
Deres første landsomfattende organisasjon var fra 1868 og het Almene Arbeiderforening som hadde den
kjente forfatteren og politikeren Mihály Táncsics til sin formann; han døde i 1874. Foreningen ble snart
anerkjent som arbeiderinteressenes fremste representant overfor arbeidsgiverne. Dens program ble sterkt
influert av Ferdinand Lasalles idéer og pleiet gjennom Károly Farkas vennskapelige forbindelser med Den
første internasjonalen og med kommunen i Paris, hvis arbeidsminister het Leo Frankel (1844-96) og var
ungarskfødt. Etter hjemkomsten i 1876 bidro Frankel i sterk grad til å radikalisere den ungarske
arbeiderbevegelse. Han var bl.a. med i 1880 å stifte Ungarns Almene Arbeiderparti som var
sosialdemokratisk i sitt program med krav om 10 timers arbeidsdag, forbud mot barnearbeid og like lønn for
kvinner og menn. Fra 1877 hadde arbeiderbevegelsen også sin egen avis, Népszava (‘folkets røst’), redigert
av Viktor Külföldi. Den første landsomfattende ungarske arbeiderkongress ble holdt i Budapest i april 1878.
1880-årene var preget av en forsert industrialisering i Ungarn. Også arbeiderklassen økte fort i tall så vel
som i styrke, mens dens ideologi ble mer og mer marxistisk-orientert. Samtidig ble også landsbygdas
agrarproletariat i større grad enn før bevisstgjort og radikalisert – i takt med den forverrede konjunktursituasjon
i landbruket, med de derav følgende store sosiale problemer. Men også i europeisk sammenheng
styrket arbeiderbevegelsen seg, og til sommeren 1889 kom Den annen internasjonalen sammen i Paris for å
gi felles retningslinjer til arbeiderpartiene. Disse retningslinjer gjaldt bl.a. kravet om 8-ti-mers arbeidsdag,
arbeidervernlover, samt feiringen av 1.mai. Sistnevnte fikk stor gjennomslagskraft også i Ungarn, og l.mai
1890 ble feiret i Budapest med et opptog av 60 tusen arbeidere, den til da kanskje største
massedemonstrasjon i landet. I desember 1890 ble dessuten Ungarns sosialdemokratiske parti dannet. Det
sto på et marxistisk grunnlag. Et av partiets viktigste krav gjaldt innføringen av hemmelige valg, basert på
alminnelig stemmertett.
1890-årene kom likevel til å stå i agrarproletariatets tegn. Som følge av den økende arbeidsløshet ble
lønningene stadig presset nedover. Forbitrelsen og fortvilelsen førte etter hvert til en rekke streiker blant
innhøstningsarbeidere som viste seg å være et meget effektiv våpen. Det sosialdemokratiske parti inntok i
denne tid et feilaktig standpunkt i agrarspørsmålet ved å avvise agrarproletariatets almene krav om
jordreform. Dette førte snart til dannelsen av et eget agrarparti, Det uavhengige sosialistiske parti (september
1897) som krevde oppdelingen av alle jordeiendommer som var større enn 58 hektar. Året i forveien dannet
bøndene og småbrukerne etter initiativ fra grev Sándor Károlyi Det ungarske jordbrukerforbund (Magyar
Gazdaszövetség) som hadde som sitt hovedmål å spre idéen om kooperasjon i landbruket. Det første
3 Jfr. Magyarország történeti kronológiája. Red.. Kálmán Benda. III. Budap.1982: 819-21.
4 Jfr. Magyarország történeti kronológiája. III. Budap.1982: 819-20
5 Die Geschichte Ungarns. Red.: E.Pamlényi. Budap.1971: 408.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 265 -