UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
av Tyrkia. Også folkene på Balkan var oppmerksomme på dette, og Serbia, Bulgaria og Grekenland dannet i
mars-mai 1912 det såkalte Balkan-forbundet, som i prinsippet og offensivt var rettet mot Tyrkia. Da
Montenegro den 9.oktober 1912 erklærte krig mot Tyrkia, fikk landet innen få dager tilslutning også fra
Bulgaria, Grekenland og Serbia. Dermed var den første Balkan-krigen i full gang. Den ble foreløpig avsluttet
med freden i London 30.mai 1913, men allerede måneden etter angrep Serbia og Grekenland Bulgaria (den
annen Balkan-krig) som i freden i Bukarest 10.august ble tvunget til å avstå fra mesteparten av sine
erobringer som ble gjort i den første Balkan-krigen. Romania fikk seg tildelt Sør-Dobrudsja, Serbia fikk
storparten av Makedonia (det makedonske spørsmål har deretter influert på forholdet mellom Bulgaria og
Serbia, respektive Jugoslavia på en meget negativ måte og hevdes fortsatt å representere et uløst problem);
dessuten ble eksistensen av et uavhengig Albania anerkjent av alle parter. Østerrike-Ungarn måtte likevel
den 18.oktober i ultimatumsform kreve at serberne skulle rømme Albania.
Det var Dobbeltmonarkiets nye utenriksminister Leopold Berchtold, tiltrådt i februar 1912, som på denne
måten hadde tvunget igjennom opprettelsen av et selvstendig Albania. Også ellers var hans politiske
holdning overfor Balkan-statene preget av steilhet, aggressivitet og prestisjehensyn. Da den østerrikskungarske
erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru ble den 28.juni 1914 myrdet av en serbisk student i
Bosnias hovedstad Sarajevo, var det en ekstra ulykke for Dobbeltmonarkiet å ha Berchtold som
utenriksminister. Istedenfor en mer imøtekommende, moderat, modererende og avventende holdning (slik
også den ungarske ministerpresident István Tisza foreslo det) sendte han et så utfordrende ultimatum til
Serbia, at det umulig kunne bli akseptert. Hovedansavaret for det konkrete utbruddet av den første
verdenskrig ligger altså utvilsomt hos ham, når vi velger å se bort fra de dypereliggende årsaker og den
mange tiår lange utvikling som førte til dannelsen og konfrontasjonen av maktblokkene i datidens Europa.
Han gikk imidlertid av først i januar 1915, men han trakk seg ikke fra det politiske liv: fra 1916 støttet han
tvertom ivrig den nye keiseren Karl.
ØKONOMISK VEKST OG SOSIALE PROBLEMER
Den langvarige politiske stabilitet som for Ungarns vedkommende ble innledet gjennom det østerrikskungarske
forlik av 1867, hadde sitt mest markante følge på det økonomiske plan. Tiden frem til den første
verdenskrig ble således preget av kapitalismens raske, veldige utvikling. Ungarn ble i denne tid og i løpet av
bare noen få årtier forvandlet fra et tilbakkeliggende agrarland til et dynamisk agrar- og industriland som
hadde store muligheter for og ressurser til en fortsatt storstilet utvikling. Ingen av de andre mellom- og
østeuropeiske naboland kunne fremvise maken til denne fremvekst. Ungarns nasjonalinntekter ble i dette
tidsrommet firedoblet, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,8 prosent, betydningsfull også i
verdensmålestokk. I 1850 kom 80 % av nasjonalinntektene fra landbruket; dette falt til 1913 til 64 %, mens
inntektene fra industrien steg fra 12 % til 25,9 %.
Mest iøynefallende var kanskje tilgangen på kapital. Antallet til kredittinstitusjonene hadde mellom 1867-
1900 25-doblet seg og deres samlede kapital ble ti-doblet; mesteparten av det kom fra utlandet.
Av særlig stor betydning var utbyggingen av jernbanenettet som i desember 1868 ble vedtatt i lovform av
riksdagen. I 1850 utgjorde jernbanestrekningene i Ungarn 178 km, i 1867 2.200 km; til 1913 steg dette tall til
hele 22.000 km! Dette bidro sterkt til formelig å revolusjonere samferdselen i landet, idet landets alle deler og
provinser helt til de mest avsidesliggende avkrok var nå blitt gjort lett tilgjengelig og koblet sammen med hele
det nasjonale og internasjonale handelsnett. Til å begynne med var jernbaneutbyggingen overlatt private
foretagender, men alt i 1868 vedtok man dannelsen av det statlige ungarske jernbaneselskapet MÁV
(Magyar Államvasutak) som innen kort tid kom ved tvungent oppkjøp i besittelse av de fleste strekningene. –
Denne store jernbaneutbygging fikk også vidtgående sosial betydning ved å sysselsette titusener av
anleggsarbeidere (rallarer), hvorav de fleste kom fra det økende agrarproletariatet. Jernbanene sikret billig,
pålitelig og rask transport for landbruksproduktene (og de industrielle råstoffene) som samtidig med
opphevelsen av tollgrensene innen riket fikk fri adgang til Dobbeltmonarkiets samlede markeder. Som følge
av dette blomstret Ungarns landbruksindustri kraftig opp, i første rekke mølleindustrien (i 1870-80-årene
hadde Budapest verdens betydeligste møllekapasitet og ble først ved århundreskiftet forbigått av Cincinnati
og Minneapolis). – Veksten i sukkerindustri og spritproduksjon var tilsvarende stor. Men jernbaneutviklingen
fremmet også maskinindustrien betydelig (ved siden av lokomotiver og jernbanevogner må her i tillegg også
nevnes landbruksmaskin-produksjonen), mens utviklingen av tradisjonell industri fortsatt ble hindret av den
konkurransedyktige og veletablerte østerrikske og bøhmiske industri. Bare når det gjaldt helt nye, moderne
industrigrener uten tidligere tradisjoner og know how, kunne den unge ungarske industri oppta med hell
konkurransen med dem så vel som med vestlig industri (elektroindustri, kjemiindustri). Til fremme av ungarsk
industri vedtok riksdagen en rekke industrilover (i 1881, 1884, 1890, 1899 og 1907), både for å hjelpe
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 263 -