UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918) Russland få okkupere Bessarabia og deler av Armenia, mens Østerrike-Ungarn skulle annektere Bosnia- Hercegovina. I oktober foreslo tsar Aleksander 2 at Russland og Østerrike-Ungarn skulle i fellesskap intervenere i den pågående serbisk-tyrkiske krig og besette henholdsvis Bulgaria og Bosnia-Hercegovina, men Franz Joseph, i samråd med Andrássy, avviste dette russiske tilbud. I desember innledet ambassadørene av Frankrike, Italia, Østerrike-Ungarn, Storbritannia, Russland og Tyskland rådslagninger i Istambul om Balkan og foreslo at Bulgaria, Bosnia og Hercegovina skulle erholde selvstyre, mens Serbias og Montenegros territorier skulle forøkes på bekostning av Tyrkia. Den tyrkiske regjering avviste imidlertid forslaget. I midten av januar 1877 kom det i Budapest til en hemmelig overenskomst mellom Østerrike-Ungarn og Russland om at Dobbeltmonarkiet skulle vise en velvillig nøytralitet overfor Russland, dersom tsaren skulle angripe Tyrkia. Til gjengjeld skulle Russland gi sin støtte til Østerrike-Ungarn til annekteringen av Bosnia-Hercegovina. Tre måneder senere, 24.april 1877 erklærte Russland krig mot Tyrkia. Den endte i desember med et fullstendig nederlag for tyrkerne. I februar truet russerne selve Istambul, men da krysset Storbritannias Middelhavsflåte Dardanellene og advarte Russland mot videre fremrykking. I freden av San Stefano, undertegnet den 3.mars 1878, ble Serbia og Romania innrømmet full uavhengighet, og Bosnia-Hercegovina indre selvstyre. Det ble dessuten skapt et Stor-Bulgaria, forent med Makedonia, mens Montenegro fikk territoriale innrømmelser, og Russland kunne annektere Bessarabia og en del av Kaukasia. De store russiske suksesser gjorde Storbritannia, Frankrike og Tyskland sjalu og redd. Andrássy klarte da gjennom dyktig diplomatisk virksomhet å samle de 3 vestlige stormakter til en kongress i Berlin (13.juni- 13.juli), der også Østerrike-Ungarn, Italia, Russland og Tyrkia var med. Kongressen innskrenket de russiske erobringer og svekket Russlands innflytelse på Balkan. Overenskomsten delte bl.a. Stor-Bulgaria i tre deler: Tyrkia fikk igjen Makedonia; Sør-Bulgaria ble selvstyrt område under navnet Øst-Rumelia; Nord-Bulgaria ble vasallstat med indre selvstyre. Etter forslag fra Storbritannia fikk Østerrike-Ungarn besette og forvalte Bosnia-Hercegovina. I august 1879 foreslo rikskansler Otto von Bismarck overfor utenriksminister Gyula Andrássy å inngå en østerriksk-ungarsk-tysk allianse om gjensidig militær støtte, i første rekke rettet mot Russland. Den ble undertegnet i Wien 7.oktober. Dette var høydepunktet i Andrássys liv og karriere. Han klarte dermed å sette en stopper for Russlands fremmarsj på Balkan; å utvide rikets territorium med annekteringen av Bosnia- Hercegovina; å sikre Østerrike-Ungarn en pålitelig forbundsfelle og støttespiller i Tyskland; å gjenreise Dobbeltmonarkiets autoritet som en stormakt av rang. Men besettelsen av Bosnia-Hercegovina vakte samtidig et voldsomt røre, især i Ungarn. Den ungarske opinion mislikte sterkt at det sørslaviske element i riket økte med dette ytterligere. Forbitrelsen og protestene fant sin vei sogar til parlamentet, og Andrássys popularitet sank betydelig. På den annen side fremkalte alliansen med Tyskland motforestillinger også i visse hoffkretser slik at Andrássy allerede dagen etter undertegnelsen av alliansen ble nødt til å sende inn sin avskjedssøknad. Etter et kortvarig gjesteopptreden av Heinrich Haymerle (i hans tid ble trekeiser-forbundet fornyet i Berlin 18.juni 1881 og det ble sluttet en hemmelig avtale med Serbia 28.juni, hvor Serbia forpliktet seg til ikke å tåle virksomhet innenfor sine grenser som var rettet mot Østerrike-Ungarn, og til ikke å inngå avtaler med andre land uten forhåndsdrøftelser med Dobbeltmonarkiet m.fl.) fikk igjen en ungarsk-født politiker å overta utenriksministerposten: grev Gustav Kálnoky (1832-98). Utenrikspolitikken i hans 13 år fulgte imidlertid i de spor som ble fastlagt av Andrássy. Også han bygget videre på Dobbeltmonarkiets forsvarssystem. Det vesentligste i den forbindelse var at også Italia sluttet den 20.mai 1882 seg til den østerriksk-ungarsk-tyske alliansen som fra da av ble kalt trippelallianse. Den var av defensiv karakter. Da tyskerne i 1883 ville utvide alliansen til ikke bare å gjelde et mulig russisk angrep, men også eventuelle angrep fra andre land, gikk Kálnoky ikke med på det. I likhet med Andrássy, forsøkte til en begynnelse også han å opprettholde og pleie visse diplomatiske forbindelser med Russland, og i mars 1884 ble avtalen mellom de tre keisere forlenget for ytterligere tre år. Men dermed var det også slutt for den. Som en erstatning, inngikk Bismarck i juni 1887 med den russiske ambassadøren i Berlin en gjenforsikringsoverenskomst mellom de to stater, mens Østerrike-Ungarn til gjengjeld nærmet seg til Storbritannia, og ble enig med det i å opprettholde status quo i Østen og Tyrkias integritet. I likhet med avtalen med Serbia i 1881, undertegnet i 1883 også Romania en hemmelig overenskomst med Østerrike-Ungarn som gjenspeilet rumenernes frykt for et russisk angrep. Denne avtale ble så fornyet i 1892. I løpet av Kálnokys siste år inntrådte det litt etter litt en utkrystallisering av de to dominerende maktblokker i Europa. Etter Bismarcks fall fornyet nemlig Tyskland ikke mer den tysk-russiske avtale, og ved Trippelalliansens fornyelse i 1891 oppsto det rykter om at den skulle ha fått en offensiv karakter. Som svar på disse forlydender, inngikk russerne og franskmennene sommeren 1892 en militær pakt, mens Tyskland ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 261 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918) og Storbritannia fjernet seg mer fra hverandre i 1890-årene. (Franz Josephs besøk i Sankt-Petersburg i april 1897 fikk ingen nevneverdig innvirkning på denne utvikling.) I januar 1889 ble hele Ungarn rystet av Meyerling-tragedien. Kronprins Rudolf (1858-89), eneste sønn til keiser Franz Joseph, kjent for sin hungarofile holdning, var mektig populær i Ungarn som kanskje ingen annen Habsburger før ham, bortsett da fra hans egen mor, dronning Erzsébet (Elisabeth) av Wittelsbach. (Noen få år senere, i 1898, falt hun forresten som offer for et attentat i Genéve.) Slaverne i riket så med bange anelser på det hjertelige forholdet mellom kronprinsen og det ungarske folk. I 1881 giftet han seg med prinsesse Stefanie av Belgia, men ble senere forelsket i baronesse Maria Vetsera. Det har versert rykter om at det skal ha vært på gang en ungarsk sammensvergelse med den hensikt å krone Rudolf til ungarsk konge for deretter å løsrive landet fra Franz Josephs rike. Faktum er at Rudolfs (og Maria Vetseras) død aldri er blitt tilfredsstillende oppklart. Man vet altså fremdeles ikke om det dreide seg om et velkamuflert politisk mord, eller om han, av personlige grunner, eller som en følge av et sykdomsanfall, virkelig skulle ha begått selvmord. I mai 1895 gikk Kálnoky av som utenriksminister, som følge av diplomatiske forviklinger forårsaket av den pavelige nuntius Antonio Agliardi som kritiserte Ungarns kirkepolitikk og på grunn av uoverensstemmelser mellom ham og den ungarske ministerpresident Dezső Bánffy. I de påfølgende ti årene ble rikets utenrikspolitikk skjøttet av grev Agenor Goluchowski. I hans ministertid fortsatte den utenrikspolitiske situasjon for Dobbeltmonarkiet å utvikle seg i en retning som lovet lite godt for fremtiden. Den fransk-russiske militærpakten av 1891 som alt i seg selv var illevarslende nok, ble i 1904 etterfulgt av en fransk-engelsk overenskomst og ble i 1907 “komplettert” med en engelsk-russisk. Storbritannia hadde dermed gitt opp sin tradisjonelle støttepolitikk i forhold til Østerrike-Ungarn og allierte seg i stedet nå med Russland. Dannelsen av entente cordiale og Europas polarisering var dermed et faktum. Dobbeltmonarkiets isolering var en direkte følge av Østerrike-Ungarns ensidige tyske orientering. (For ytterligere å styrke båndene mellom Tyskland og Østerrike-Ungarn, avla den tyske keiser Wilhelm 2 et vennskapsbesøk i Budapest 20.-22.september 1897.) Polariseringens dypere årsak er imidlertid å finne i motsetningsforholdet mellom de gamle kolonimaktene på den ene side med Storbritannia og Frankrike i spissen som for enhver pris ville holde på sine kolonier, i første rekke i Afrika og Asia, og på den annen side de makter som i sin tid var forhindret fra å delta i verdens kolonialisering, men som nå krevde sin del av den imperalistiske kake, så som Tyskland, Japan og Italia. Det ble satt i gang en storstilet militær opprustning i begge leirene. I den forbindelse var det av særlig betydning, da den tyske riksdag i 1900 vedtok admiral Alfred von Tirpitz’ plan om en kraftig utbygging av den tyske krigsflåte. I 1902 ble Trippelalliansen mellom Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn fornyet, men bare ti måneder senere kom de første alvorlige sprekker i systemet til syne, da Italia inngikk en hemmelig avtale med Frankrike, selvom avtalen bare gjaldt Marokkos “tildeling” til Frankrike, og Tripolis’ til Italia. Året etter ble Serbias konge Aleksander 1 og hans hustru myrdet ved et kupp, og Kara-Georgs sønnesønn, Peter 1 Karadjordjević, valgt til ny konge. Den serbiske regjering la deretter sin utenrikspolitiske kurs radikalt om og gjenopptok sitt samarbeidet med Russland, noe som vakte stor irritasjon og uro i Østerrike-Ungarn. Heller ikke et møte mellom keiser Franz Joseph og tsar Nikolaj 2 kunne i vesentlig grad minske spenningen. Etter nederlaget i krigen mot Japan i 1904-05 og etter de ødeleggende indre revolusjonære bevegelser i 1905-07 vendte Russland sin interesse mer og mer åpent mot Balkan. Spenningen førte da til en tollkrig mellom Serbia og Østerrike-Ungarn i 1906-08, innledet i Goluchowskis ministertid og avsluttet av den nye utenriksminister Alois Lexa von Aehrenthal. Da Bulgaria den 5.oktober 1908 proklamerte sin uavhengighet, rådet Aehrenthal at Dobbeltmonarkiet skulle annektere Bosnia-Hercegovina. Dette ble meddelt av Franz Joseph den 6.oktober og gjennomført straks, uten diplomatisk forberedelse hos stormaktene, noe som ytterligere forsterket Østerrike-Ungarns isolering. Annekteringen vakte dessuten stor uro og forbitrelse i Serbia. Dobbeltmonarkiets sendemann i Beograd, grev Forgach, oppfattet Serbias holdning alt da som meget krigersk: “Serbien förbereder sig på ett målmedvetet och detaljerat sätt på en krigisk konflikt och fullföljer på det politiska området på ett skickligt sätt sina försök att uppegga såväl det egna som de främmande ländernas opinion mot oss” 1 . Under inntrykk av hendelsene på Balkan foreslo generalstabsjefen Conrad von Hötzendorf gjentatte ganger igangsettingen av en preventiv krig mot Serbia (men også mot Italia), mens Russland ennå lå nede, utmattet av krigen mot Japan og den sosiale uro i landet; men han fant ikke gehør for sitt syn. Motsetningene mellom maktblokkene ble i 1911 ytterligere skjerpet ved den såkalte Marokkokrisen, og noe senere av den italiensk-tyrkiske krigen om Tripolis som i det minste førte til en varig svekkelse 1 Sitert etter Kosáry, Dominicus: Ungerns historia. Sth.1944: 220. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 262 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 271: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?