UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet
Også det at det har eksistert, og fortsatt eksisterer, en rekke større eller mindre rumenske folkegrupper og
“språkøyer” spredt rundt om i Makedonia, Thessalia, Epeiros, Albania, Thessalonike og Istria, taler med
styrke for den tanke at det geografiske sentrum for fremveksten av det rumenske språk og for det rumenske
folks etnogenese må ha ligget på Balkanhalvøya, et sted mellom Dalmatia og Hellas, Albania og Trakia,
mest sannsynlig i den forhenværende provinsen Dardania. “The first record about Vlachs known at present is
from the 8 th century and refers to Vlachs living south of the Jirecek line, in Greece. In the same century,
Vlachs lived in Montenegro, Hercegovina and Bosnia, as shown by a series of names of Vlach origin
(Durmitor, Visitor, Murgule, etc.), borrowed by the Serbs, who populated this area during the 8 th century.
From the end of the 10 th century on, several historical records mention Vlachs in different parts of the Balkan
peninsula.” 4
Romernes siste århundre i Pannonia
I tiden etter at Dacia Trajana ble oppgitt av romerne, var Pannonia preget av stigende usikkerhet og
økende press fra germansk og sarmatisk side mot limes. Men det fantes ressurser også til en forsatt
utbygging og utvikling av provinsen, først og fremst ved å utvide det dyrkbare jordarealet ved hjelp av
kanalbygging, drenering og tørrlegging av sumper og rydding av skogsområder. Det var likevel forsvaret av
grensene, som krevde det meste.
I keiser Diocletians tid gjennomførte man en reorganisering av provinsen ved å dele den opp i 4 deler:
Valeria, Pannonia Prima, Pannonia Secunda og Savia. Krigstog mot limes ble fra nå av årvise foretagender.
Som regel var det sarmatene som angrep, presset som de var av inntrengende goter, karper og gepider. Et
av deres verste angrep kom i år 322, da militærfestningen Campona (Nagytétény) ble tilintetgjort.
10 år senere brøt det imidlertid ut indre stridigheter blant sarmatene mellom limigantes og arcaragantes;
de sistnevnte fikk da innrømmet receptio, og 300 tusen av dem bosatte seg innenfor den romerske limes. Da
gepidene i 350-årene besatte storparten av den ungarske slette, ble også restene av sarmatene, limigantes,
sluppet inn i riket. Men da de ved mottagelsesseremonien forsøkte seg med et overraskelsesangrep, ble de
blodig meiet ned av romerne. De representerte aldri mer noen reell trusel mot riket.
Etter de store kristenforfølgelsene, igangsatt i år 303 og gjennomført med skånselløs brutalitet også i
Pannonia, kom ediktet av Mediolanum i år 313 om tolereringen av kristendommen som en stor overraskelse
for de fleste. Keiser Konstantin støttet seg fra nå av bevisst på de kristne i sin politikk. Det var også han som
etablerte en ny hovedstad for Romerriket, og det for første gang i romersk historie utenfor Italia, nemlig i den
gamle greske byen Byzantium. Dette var vel i første rekke en direkte følge av at rikets tungdepunkt nå var i
ferd med å forskyve seg østover. Men det kom også av at det var i det østlige Europa at faren truet mest.
Samtidig var dette det første forvarsel om Romerrikets kommende oppdeling i et Østromersk og et
Vestromersk rike.
Den siste romerske keiser, som var født i Pannonia, Valentinian (364-75), satte i år 365 i gang en
storstilet utbygging og forsterkning av limes-forsvaret. Til tross for dette klarte kvadene sommeren 374 å
forsere grensen og gjennomføre omfattende ødeleggelser helt ned til Sirmium syd i provinsen. Valentinian
ledet selv den seierrike motoffensiv i år 375, men døde under de påfølgende fredsforhandlingene.
Nå kom det imidlertid lenger øst i steppene en ny fiende til syne som var vesentlig mektigere og farligere
enn de forholdsvis små germanske folkestammene. Det var hunerne. De forserte elven Volga i 370-årene og
ble straks en avgjørende maktfaktor i Europa. Først slo de ostrogotene, som da bodde ved traktene rundt
Svartehavet; deretter tvang de visigotene ut av Transsylvania. Visigotene krysset etter dette Donau og tvang
nærmest romerne til å innrømme dem retten til å bosette seg innenfor rikets grenser. De ble snart etterfulgt
av ostrogotene, grundig slått og skremt som de var av hunerne. De hadde imidlertig lært nye kampmetoder
av det nomadiske rytterfolket, og ble romerne raskt overlegne. I det blodige slaget ved Hadrianopolis i år 378
e.Kr., hvor også keiser Valens falt i kampen, tilintetgjorde de den romerske hær. Slaget betydde et
vendepunkt i rikets historie og ble ikke minst skjebnesvangert for Pannonia som i første omgang ble grundig
herjet. Senere, i løpet av de kommende årtier, ble så provinsen formelig overrent av ulike folkeslag, som i
panikk for hunerne flyktet hals over hode vestover. Romernes administrering av provinsen ble år for år mer
illusorisk, helt til den opphørte for godt en gang i begynnelsen av 400-tallet. Etter hvert begynte også den
romaniserte befolkning, eller ihvert fall den mer velstående del av den, å forlate Pannonia, som da falt i
hunernes hender. I motsetning til det som skjedde i Dacia Trajana, var det i Pannonia aldri tale om noen
organisert og systematisk evakuering. Sporene av romaniseringen forsvant likevel langsomt og gradvis i
4 Du Nay, André: The early history of the Rumanian language. Lake Bluff, Ill. 1977: 264.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 16 -