UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918) VIII. DOBBELTMONARKIETS TID (1867 — 1918) ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 255 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918) POLITISK LIV I DUALISMENS TEGN I ÅRENE 1867—90 Forsoningsavtalen mellom Østerrike og Ungarn, eller rettere sagt: mellom keiser Franz Joseph og den ungarske nasjon, begynte i praksis å løpe fra 17. februar 1867, da keiseren utnevnte Gyula Andrássy til ungarsk ministerpresident, selvom selve regjeringen først ble utnevnt den 20.februar. Formelt dateres forliket likevel til 29.mai, da den ungarske riksdag med stort flertall (209 mot 89 stemmer, mens 83 avholdt seg fra å stemme) vedtok lovparagraf XII av 1867 som stadfestet Habsburgerrikets dualistiske omorganisering på grunnlag av de to riksdelenes, Cisleithanias (Østerrike og sine land) og Transleithanias (Ungarn og sine land) fullkomne likhet og jevnbyrdighet. Avtalen satte punktum for Habsburgerrikets langvarige krise og førte umiddelbart til gjenopprettelsen av dets stormaktsstilling og internasjonale anseelse, samtidig som den for flere årtier fremover åpnet for en fredelig indre utvikling og et betydelig økonomisk og kulturelt oppsving. Når man i dag i Ungarn eller Østerrike snakker om “de gode, gamle dager”, om “fredens gyldne tider”, så mener alle som en nettopp disse årtierne – til tross for at også denne tid hadde nok sine skyggesider, som vi snart kommer til å se. Avstemningstallene fra det ungarske parlament 29.mai 1867 taler sitt tydlige språk om at flertallet for vedtaket i og for seg ikke var særlig overveldende, men at det tvertom eksisterte en sterk motstand mot forliket. Det er ting som tyder på at denne motstand var enda større blant selve folket enn disse tallene gir inntrykk av. Bøndenes store masser, især på det store slettelandet (Alföld) dyrket fortsatt Lajos Kossuth som på sin side offentlig fordømte avtalen. Men han hadde sine tallrike tilhengere også blant komitatsadelen og hos en stor del av den radikale intelligentsia, dessuten i landevernforeningene (honvéd-egyletek). I klar tekst betydde dette at forliket egentlig bare ble støttet av det såkalte Deák-partiet (arvtageren til det forhenværende Adresseparti, Feliratipárt, hvor “landets vismann” Ferenc Deák og andre ledere som József Eötvös og Gyula Andrássy, avtalens overbeviste forkjempere, fullstendig dominerte gemyttene. Da Eötvös døde i februar 1871 og Deák selv trakk seg mer og mer tilbake fra det politiske liv (han døde i januar 1876), og Andrássy i 1871 ble utnevnt til rikets utenriksminister, svekket disse hendelser (sammen med visse innenlandske forandringer) Deák-partiet i den grad at det begynte å spøke for parlamentsflertallet for forliket. Hvad som da ville skjedd, om det i parlamentet ikke lenger fantes et slikt flertall, er uråd å si. I siste liten ble imidlertid flertallet sikret ved at Kálmán Tiszas opposisjonsparti Ventresentrum i 1875 fusjonerte med Deákpartiet. Til tross for dette ble innenrikspolitikken i Ungarn i hele perioden preget av kampen mellom tilhengerne av forliket av 1867 og den såkalte nasjonale opposisjon som gikk inn for å kreve full, eller i det minste en stadig større, uavhengighet fra Østerrike. Forliksavtalen ble dessuten “naturligvis” avvist av Ungarns nasjonaliteter som fryktet ungarernes økende politiske vekt. Ovenikjøpet og overraskende nok hadde avtalen mange motstandere også ved selve hoffet, hvor enkelte av politikerne, aristokratene og embedsmennene og en god del av generalene fortsatt pleiet sine ønskedrømmer om et Stortyskland under habsburgsk-østerriksk ledelse (som jo også skulle elimenere betydningen av Ungarns posisjon) og dyrket derfor tanken om å kunne ta revansj på Preussen; en rekke av dem var dessuten slavofiler (eller rettere sagt: “tsjekkofiler”); eller de bare var tilhengere av en sentralistisk stat, av eneveldet; eller rett og slett bare var ungarskfiendtlig innstilt. Farligst av alle disse motstandere var imidlertid tsjekkerne selv. Allerede i mai 1865, altså i forholdsvis god tid før selve forliket var bragt vel i havn, offentliggjorde František Palacky en artikkelserie i avisen Národ om den østerrikske statsidé, og tok et meget klart standpunkt mot rikets dualistiske omdannelse. I august 1868 protesterte så 81 tsjekkiske medlemmer av provinsforsamlingen i Prag mot det østerriksk-ungarske forliket som i mellomtiden var blitt et faktum, krevde samtidig å få den tsjekkiske statsrett anerkjent på like fot med den ungarske, og forlot for flere år forsamlingen. I 1871 innledet så tsjekkerne en ny aksjon. Deres forhandlinger med den østerrikske ministerpresident Karl von Hohenwart førte da til at Franz Joseph den 12.september anerkjente tsjekkernes historiske rettigheter og lovet å la seg krone til tsjekkisk konge i Prag. Forhandlingsresultatene, de såkalte grunnartiklene, ble så vedtatt av den tsjekkiske provinsforsamling den 10.oktober. Da gjorde imidlertid rikets utenriksminister, Ferdinand von Beuts, i et minneskrift keiseren oppmerksom på at disse grunnartikler egentlig sto i et motsetningsforhold til dualismens grunnprinsipp, idet de i virkeligheten skulle føre til (eller alt i seg selv var ensbetydende med) rikets trialistiske omforming. Franz Joseph som nå var den mest konsekvente og overbeviste tilhenger av den østerriksk-ungarske dualisme, var bestemt imot rikets ytterligere “føderalisering”, drøftet den 20.-21.oktober saken i statsråd bestående av medlemmer av den østerrikske og den ungarske regjeringer. Etter å ha fått full støtte fra sine ministre, avskjediget han den østerrikske ministerpresidenten Karl von Hohenwart den 30.oktober og trakk i et reskript til den tsjekkiske provinsforsamling sine løfter fra 12.september om anerkjennelse av Bøhmens historiske rettigheter, tilbake. Et nytt tsjekkisk fremstøt i 1890, etter den meget ungarskvennlige kronprins Rudolfs mystiske død (selvmord? politisk mord?) i Meyerling, løp også ut i sanden, men det er en politisk myte, utbredt med stor ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 256 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 265: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?