UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
litterære selskapet Kisfaludy Társaság i 1846. I det påfølgende år fikk Arany tildelt storprisen av det samme
selskap for det nasjonalfolkelige eposet, hans hovedverk, Toldi 32 (1847) som er den folkelige realismens
klassiske verk i Ungarns litteratur. Den bygger på gamle sagn og historiske fakta, men er samtidig også et
akkurat da tidsaktuelt uttrykk for bondestandens streben etter friere og bedre kår. Under frihetskrigen gjorde
han i en kortere periode militærtjeneste som frivillig nasjonalgardist, senere redigerte han avisen Nép barátja
(‘folkets venn’), og skrev patriotiske dikt – som resulterte i at østerrikerne etter frihetskampens slutt tok fra
ham hans stilling så vel som hans leilighet. Av hans produksjon fra årene etter 1850 utmerket seg i første
rekke hans fremragende ballader, flere av dem med nesten utilslørte hentydninger til dikterens egen samtid,
som f.eks. A walesi bárdok 33 (‘bardene fra Wales’), 1857. Han avsluttet dessuten det episke Toldi-verket
med Toldi szerelme 34 (Toldis forelskelse’), 1879, og Toldi estéje 35 (‘Toldis kveld’), 1854. Hans Őszikék
(‘høsttid-løs’) fra de siste årene er en sjelden fin lyrisk syklus om alderdommen. Han skrev dessuten
bokanmeldelser og avhandlinger, og gjendiktet på en fremragende måte Aristofanes’ og Shakespeares
verker til ungarsk. Fra 1865 var Arany generalsekretær i Det ungarske vitenskapsakademi.
I mars-revolusjonens dager spilte ved siden av Petőfi, også Mór Jókai en viktig rolle, hans forfatterskap
fikk imidlertid utviklet seg først i den andre halvdel av 1800-tallet, og blir derfor analysert i et senere kapitel.
Det samme gjelder dramatikeren Ede Szigligeti, hvis Szökött katona (‘den rømte soldat’) ble oppført av
Ungarsk nasjonalteater i 1843, Csikós (‘hestegjeteren’) i 1847 og II. Rákóczi Ferenc fogsága (‘fangenskapet
av Ferenc Rákóczi 2’) i 1848.
Av andre av tidens forfattere bør her i all korthet nevnes odedikteren Benedek Virág (1754-1830); de
ungarske folkevisers første systematiske samler, dikteren Ádám Pálóczi Horváth (1760-1820); den serbiskungarske
dikteren og eventyrfortelleren Mihály Vitkovics (1778-1829); den ledende skikkelse av reformtidens
litterære liv, dikteren, kritikeren og redaktøren József Bajza (1804-58); dikteren og språkmannen János Kriza
(1811-75), hvis folkevisesamling Vadrózsák (‘nyperoser’), 1863, vakte oppsikt også utenfor landets
grenser 36 ; dikteren János Garay (1812-53), hvis humørfylte hovedverk Az obsitos (‘den uttjente soldat’),
1843, oppnådde meget stor popularitet; og endelig dikteren Frigyes Kerényi (1822-52), Petőfis nære venn og
kampfelle som høsten 1849 flyktet fra landet, men som begikk snart deretter selvmord i sitt eksils ensomhet.
Når det gjelder tidens historikere og historieverker, må her utenom dem som allerede er nevnt andre
steder, fremføres i første rekke det gedigne og meget grundige verket Die Geschichte der Ungarn und ihrer
Landsassen. I-X. Lpz.1815-25, skrevet av Ignatus Aurelius Fessler; av hans arbeider nevner vi dessuten
Matthias Corvinus. Breslau 1793-94; Attila, König der Hunnen, Breslau 1795 og Die drei grossen Könige der
Hungarn aus dem Arpadischen Stamm. Breslau 1808. – Også den voluminøse kildesamling Codex
diplomaticus Hungariae. I-XLIII. (Buda 1829-44) av György Fejér var av uvurderlig betydning for den senere
historiske forskning. – Mihály Horváths virksomhet representerte et vendepunkt i ungarsk historieskriving,
idet han som den første la i sine verker like stor vekt på de politiske, som de økonomiske og kulturelle
faktorer. Hans viktigste arbeider er Magyarok története (‘ungarernes historie’). I-IV. Pápa 1842-46;
Magyarország történelme (‘Ungarns historie’). Genf 1860-63; Magyarország függetlenségi harcának
története (‘historie til Ungarns uavhengighetskrig’). Genf 1865.
ET STERKT BEGRENSET UTVALG LITTERATUR PÅ VESTLIGE SPRÅK
Csáky, Moritz: Von der Aufklärung zum Liberalismus. Wien 1981.
Király, Béla K.: Hungary in the late eighteenth century. N.Y./Lond.1969.
Hugelmann, K.: Die Zurückbringung der Stephanskrone nach Ungarn (1790) und ihre weitere Schicksale.
Wien 1915.
Wandruszka, Adam: Leopold II., Erzherzog von Österreich, Grossherzog von Toskana, König von Ungarn
und Böhmen, Römischer Keiser. I.II. Wien/Münch. 1963-65.
Gragger, Robert: Preussen, Weimar und die ungarische Königskrone. Berl. 1923.
32 Tysk utgave, overs.av Gustav Engel: Lpz.1935.
33 Jfr.Mastermann, N.: The massacre of the bards, i: Welsh review, 1948.
34 Tysk utg.: Toldis Liebe. Overs.av Moritz Kolbenheyer. Budap.1884.
35 Tysk utg.: Toldis Abend. Overs.av Armin Lemberger. Budap.1934.
36 Jfr. The Folk-Tales of the Magyars. Utg.av Henry Jones og Lewis L.Kropf. Lond. 1889.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 247 -