UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
første rekke Buda som landets administrative sentrum, men Pest utviklet seg mye fortere og økte raskt i
betydning; i 1846 hadde bortimot 110 tusen innbyggere. Etter K.Kisfaludys og M.Vörösmartys opptreden ble
Pest dessuten også landets litterære midtpunkt, hvor etter hvert også andre viktige nasjonale institusjoner
fikk sitt sete, slik som Nasjonalemuseet med Nasjonalbiblioteket, Vitenskapsakademiet, Nasjonalteatret m.fl.
I forbindelse med disse etableringer, men også som følge av byens rivende utvikling ellers, ble det i løpet av
første halvdel av 1800-tallet reist der en rekke prektige bygninger i klassisk stil som den dag i dag setter sitt
preg på bybildet. Klassisismen hadde den gresk-romerske arkitektur som sitt forbilde, men var samtidig også
et uttrykk for økende nasjonalfølelse og bevissthet.
Tidens mest fremragende arkitekt het Mihály Pollack (1773-1855). Etter en rekke glimrende utførte
oppdrag på landet (som f.eks. katedralen i Pécs, komitats-husene i Székesfehérvár og Szekszárd, en rekke
adelige slottsbygninger m.m.) fikk han i 1837-47 bygge Det ungarske nasjonalmuseet som frem til 1984 også
huset Det ungarske nasjonalbiblioteket (sistnevnte er nå flyttet inn i det forhenværende kongelige slottet i
Buda). Grunnstammen av begge samlinger består av grev Ferenc Széchényis generøse gave fra 1802.
Pollacks andre store byggverk i Pest var kulturpalasset Vigadó og militærakedemiet Ludovika.
Den annen av epokens store arkitekter var József Hild (1789-1867) som ga byen et enhetlig preg ved å
bygge hundrevis av leiegårder, bolighus og private palasser, ikke minst etter flomkatastrofen i 1837. Hans
mest kjente enkeltbygninger er Basilikaen, Keiser-badet, Forsvarsdepartementets bygning, alle sammen i
Budapest, samt katedralene i Eger og Esztergom.
I malerkunsten er nyklassisismen først og fremst representert ved landskapsmaleren Károly Markó (1791-
1860). Hans mest kjente verk er nok Visegrád (1830), også kalt det første ungarske realistiske
landskapsmaleri, – og den mangesidige Miklós Barabás (1810-98), hvis hovedområde likevel var
portretteringen, med Liszts, Széchenyis og Petőfis portretter som de mest kjente verkene, dessuten
privatportrettet av fru Bittó. Også ungarsk billedhuggerkunst fikk nå sin første betydelige representant i István
Ferenczy (1792-1856), Bertel Thorvaldsens elev i 6 år i Roma, men som også mottok impulser fra A.Canova.
Hans mest kjente verk er Pásztorlányka (‘gjæterjente’) fra 1822, også kalt “begynnelsen av de skjønne
kunster”. Han skapte dessuten en rekke fremragende portretter og byster (Kazinczy; Kölcsey; m.a.).
I den gunstige atmosfære preget av nasjonal oppvåking og optimisme, tok også den tekniske og
vitenskapelige utvikling seg kraftig opp i Ungarn. Men fordi et forsøk på et helhetsbilde om dette ville ligge
utenfor bokens ramme, må vi her nøye oss med registreringen av noen viktige enkeltfenomener. I januar
1817 startet Ungarns første rent vitenskapelige tidsskrift Tudományos Gyűjtemény (Vitenskapelig samling’),
et forum for vitenskapelige avhandlinger, artikler, bokanmeldelser og diskusjoner. I november 1830 holdt Det
ungarske vitenskapelige selskap, senere kalt Det ungarske vitenskapsakademi, sitt første møte. Det ble
grunnlagt av István Széchenyi i november 1825. I 1841 kom det til dannelsen av en ny vitenskapelig
sammenslutning, Det ungarske naturvitenskapelige selskap. I mellomtiden oppnådde flere ungarske
vitenskapsmenn til dels oppsiktsvekkende resultater eller gjorde viktige oppdagelser. I 1817 gjennomførte
f.eks. legen Lajos Tehel et vellykket forsøk på å bruke gass til belysning. – I 1820-årene begynte to ungarske
matematikere fra Transsylvania, Farkas Bolyai (1775-1856) og János Bolyai (1802-60), far og sønn, sitt
epokegjørende arbeid. Først var det faren, en venn til C.F.Gauss, som beskjeftiget seg med Euklids
parallellaksiom, men det ble sønnen János som til slutt kom til å skape den ikke-euklidske (absolutte)
geometri. Dette publiserte han i avhandlingen Appendix, Scientiam Spatii absolute veram exhibens: a
veritate aut falsitate Axiomatis XI Euclidei (a priori haud unquam decidenda) independentem..., som egentlig
var utgitt som et tillegg til farens bok Tentamen juventutem studiosam in elementa matheseos purae (...)
introducendi. I.II. Marosvásárhely 1832-33. János Bolyai var en av tidenes aller største matematiske
begavelser.
I 1827 laget benediktinerprofessoren fra Győr, Ányos Jedlik (1800-95) den første roterende elektrode i
verden, basert på elektromagnetisme, – forgjengeren til den senere dynamo. – Kjemikeren János Irinyi
(1819-95) klarte i 1837 å lage fyrstikker som var eksplosjonsfrie; fabrikkmessig produksjon av den ble
igangsatt i Pest 1839.
Resultater innen den tekniske utvikling kom ikke minst til å prege kommunikasjonsmidlene. I 1820 ble den
regelmessige dampskipsfart på Donau innledet, noen år senere også på Balatonsjøen. I Pest kom i 1832
den første omnibussen trukket av hester i bruk. Sommeren 1846 ble landets første jernbanestrekning mellom
Pest og Vác åpnet for regulær trafikk, etterflugt i 1847 av jernbanestrekningene Sopron-Wienerneustadt og
Pest-Szolnok. Samme år åpnet landets første telegraflinje som bandt Pozsony sammen med Wien.
Etableringen av en rekke fabrikker sto også i forbindelse med denne rivende utviklingsprosessen. Enkelte
av dem kom til å bli verdenskjent og er virksomme den dag i dag, så som skipsverften i Óbuda fra 1835 eller
jernverket i Ózd fra 1843.
Porselensfabrikken i Herend som i løpet av kort tid oppnådde med sine produkter av høy kvalitet stor
suksess også i utlandet, ble startet i 1826, men omorganisert under ny ledelse i 1839.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 245 -