UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise József Katona (1791-1830) var en ensom og til sin død i virkeligheten uoppdaget dikterskikkelse, hvis historiske drama Bánk bán 21 (‘ban Bánk’, 1815) er et av de mest sentrale verker i ungarsk litteratur. Det tok opp forholdet mellom nasjonen og det fremmede hoffet, og hadde klare paralleller til landets politiske situasjon i første halvdel av 1800-tallet. Det handler i korthet om drapet i 1213 på kong András 2s hustru, Gertrudis, eksponenten for de forhatte fremmedes nærvær i landet. Katona var i særlig grad interessert i palatinen Bánk som i løpet av dramaet forvandles fra kongehusets beste venn og støtte til dets hovedfiende og dronningens morder. Politisk var dramaet godt forut for sin tid: leserne forsto det til å begynne med ikke riktig; sensuren skjønte det imidlertid mer enn nok – og forbød dets oppføring. Først i 1830-årene ble det gjenoppdaget, for så å bli til publikums yndlingsstykke og Ungarns nasjonaldrama nr 1. Uroppførelesen av den første ungarske opera fant sted i Kolozsvár 1822: Béla futása (‘Bélas flukt’) av József Ruzitska (ca 1775-ca 1824). Den var preget av tidens moteretning i ungarsk musikk, verbunkos som på 1800-tallet ble overalt oppfattet som ungarsk musikk par exellence; varianter av denne var palotás (‘palass-dans’), körmagyar (‘ungarsk ringdans’) og csárdás (av ordet csárda: ‘vertshus’, ‘kneipe’). De ble utbredt og gjort populære i første rekke av virtuose fiolinister som János Bihari, János Lavotta og Antal Csermák, men ble snart introdusert også i kunstmusikken – og av ingen ringere enn selveste Ferenc Liszt, samt Johannes Brahms og Hector Berlioz; oppførelsen av sistnevntes Rákóczi-marsj (forøvrig en integrert del av Fausts fordømmelse) skjedde i Nasjonalteatret i (Buda)Pest i februar 1846, og ble dirigert av selve Berlioz og høstet enorm suksess. Den ungarske nasjonalopera ble skapt av Ferenc Erkel (1810-93), det ungarske Nasjonalteatrets dirigent gjennom et halvt århundre, noe som bidro strekt til at dets og det ungarske operahusets orkestre nådde til europeisk nivå. Han var i 1853 grunnlegger (og første dirigent) av det ungarske Filharmoniske selskap. Han komponerte i 1844 melodien til den ungarske nasjonalsangen Himnusz, og hans virke ellers var av bestemmende karakter for den ungarske musikkens utvikling på 1800-tallet. Av størst betydning er imidlertid hans virksomhet som operakomponist. Også han gjorde flittig bruk av den ungarske verbunkos-musikk, men hentet også impulser hos Donizetti og Verdi. Tema til sine operaer hentet han imidlertid utelukkende fra ungarsk historie, men de fjerne tiders helter er hos ham blitt gjort til talerør for samtidens nasjonale bestrebelser, idéer, sorger og gleder. De viktigste er Hunyadi László fra 1844, etterfulgt av Bánk bán som imidlertid på grunn av det østerrikske terrorveldet etter den knuste ungarske frihetskamp først kunne oppføres i 1861. Begge operaer klarte å beholde sin enorme popularitet gjennom tidene og regnes fortsatt som høydepunktene innen ungarsk nasjonal operakunst. Tidens største ungarske komponist var imidlertid Ferenc (Franz) Liszt (1811-86), feiret over hele Europa også som klavervirtuos og dirigent. Han var vidunderbarn som hadde sin første opptreden i Sopron, bare 9 år gammel. Han ble deretter ført ut i den store verden, men han mistet aldri sin inderlige forbindelse med Ungarn, og især fra 1865 oppholdt han seg i lange perioder i Budapest, hvor han fra 1865 var president av Musikkakademiet. Etter flomkatastrofen i Pest 1838 ga han en stor veldedighetskonsert i Wien til beste for de skadelidte. Hans mange konserter i den ungarske hovedstad artet seg bestandig som rene triumftog. Fra tysk-østerriksk og tsjekkoslovakisk side forsøkte man å trekke hans ungarske herkomst i tvil, men Liszt selv erklærte seg gjentatte ganger for å være ungarer, og var utrettelig i sitt arbeid for å utbre ungarsk musikk som han alltid viste en levende interesse for. Han brukte ungarske motiver og temaer ofte i sine komposisjoner, især i rapsodiene. I takt med den voksende nasjonale bevissthet tiltok ved århundreskiftet interessen for ungarsk fortid merkbart. Dette gjaldt ikke minst ungarernes antatte asiatiske herkomst, samt landnåmets tid og helter. Enkelte hadde sin faste forankring i teorien om en ungarsk-hunisk-skytisk samhørighet. Den fremste av dem var historikeren og språkforskeren István Horváth (1784-1846). – En annen, den senere verdensberømte orientalisten fra Transsylvania, Sándor Körösi Csoma (1784-1842) reiste i 1819, etter å ha avsluttet sine studier i Göttingen, gjennom store deler av Orienten fra Egypt til Tibet for å finne magyarenes urhjem i Asia. Han fant det ikke, men tilbrakte flere år i buddhistiske klostre i Tibet og ble den første européer som på denne måte klarte å trenge inn i tibetansk språk og kultur. Fra 1830 oppholdt han seg, etter innbydelse fra Asiatic Society, i Calcutta, og utga der sin tibetanske ordbok og grammatikk; begge fikk banebrytende betydning for orientalistikken og spesielt for studiet av det tibetanske språk. En tredje, etnografen og språkforskeren Antal Reguly (1819-58) var mer opptatt av ungarernes finskugriske slektsforhold og bega seg derfor til Ural-traktene, der han under et opphold som strakte seg fra 1843 til 1846, samlet et rikt materiale blant områdets finsk-ugriske folkeslag: vogulene, ostjakene, mordvinene o.fl. Dette materialet var av stor betydning for den senere filologiske og etnografiske forskning, og bidro samtidig 21 Bánk bán er oversatt til bl.a. fransk (1910) og tysk (1911, 1955, 1969). Se også Gara, Ladislas: Anthologie de la poésie hongroise. Paris 1962: 125-29. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 243 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise sterkt til at ungarsk opinion nå i økende grad var villig til å akseptere tanken om ungarernes tilhørighet til den finsk-ugriske språkfamilie. Interessen for fortiden satte sitt preg også på skjønnlitteraturen. Forgrunnsskikkelsen innen ungarsk romantikk var nasjonalskalden Mihály Vörösmarty 22 (1800-55), betydningsfull som dramatiker så vel som lyriker. Han fikk sitt gjennombrudd med det episke diktverket Zalán futása (‘Zalans flukt’, 1825) som handler om landnåmet under Árpáds ledelse. Dette gjorde den 25 gamle dikteren med ett kjent og sogar til dikterfyrste, en naturlig samlende skikkelse for den unge diktergenerasjon. Dette første eposet ble snart etterfulgt av en lang rekke nasjonalromantiske heltedikt og historiske dramaer som samlet brakte ham i sentrum for den nasjonale reformbevegelse. Hans dramaer er fulle av blodskam, mord og andre romantiske effekter som er imidlertid ikke til hinder for at de fortsatt blir oppført. Især var det eventyrspillet Csongor és Tünde (1831) 23 som klarte å beholde sitt grep over lesere så vel som seere. Også Vörösmarty tok sin del i 1848-49-årenes begivenheter. Hans Szózat (‘opprop’) er Ungarns nasjonalsang nr 2. Han nådde sitt dikteriske høydepunkt som lyriker, jfr. diktene Tanker i biblioteket; Den gamle sigøyneren; Drømmeri; Til en drømmende kvinne m.m. I årene 1837-43 utga han sammen med József Bajza og Ferenc Toldy tidsskriftet Athenaeum som samlet de fleste av tidens forfattere blant sine medarbeidere. Pesti Magyar Színház (‘ungarske teatret i Pest’), forgjengeren til Ungarsk Nasjonalteater, åpnet i 1837 sine porter med hans drama Árpád ébredése 24 (‘oppvåkingen av Árpád’). Likeledes fikk hans Szózat, med sin musikk komponert av skuespilleren, forfatteren og komponisten Béni Egressy (1814-51), sin uroppførelse samme sted i 1843. Også ungarsk prosa kunne på denne tid oppvise sentrale forfattere: Jósika og Eötvös som i en rekke betydelige romaner kastet lys over ungarsk historie og samtidige samfunnsforhold. Baron Miklós Jósika 25 (1794-1865) ble med sin debutroman Abafi 26 (1836) og med sine etterfølgende romaner skaperen av den ungarske historiske romandiktning, preget av romantiske følelser, liberale idéer, ekte fedrelandskjærlighet og høyt kunstnerisk nivå. Han hadde Walter Scott som sitt forbilde, men sine emner hentet han fra ungarsk historie. I 1848-49 var han medlem av forsvarskomitéen og måtte etter frihetskampens sammenbrudd rømme landet. Krigsretten dømte ham til døden, han ble sogar henrettet – in effigie... Baron József Eötvös (1813-71) var også forfatter og statsmann, riksdagsrepresentant fira 1832, sentralistenes (sentrumopposisjonens) leder, tilhenger av reformkravene. I 1848 ble han kirke- og undervisningsminister i Batthyánys uavhengige nasjonale regjering, men forlot Ungarn under krisen høsten 1848 og var ikke med i frihetskrigen, han vendte først hjem i 1853. Deretter var han en ivrig tilhenger av en moderat politisk holdning og utvikling, og ble i 1867-71 igjen kirke- og undervisningsminister. Til hans navn fra denne tiden knyttes bl.a. gjennomføringen av den obligatoriske folkeskole, likestilling for konfesjonene og fulle rettigheter for jødene. Fra 1835 var han medlem av Det ungarske vitenskapsakademi, fra 1865 dets president. Som forfatter kalles han gjerne den første ungarske realisten. I sine romaner 27 , bortsett fra den filosoferende A karthauzi ‘karteuseren’ (1839-41), som gjorde betydelig inntrykk på samtiden, skildret han i første rekke landets sosiale forhold (A falu jegyzője /’landsbynotaren’/, 1845); Magyarország 1514-ben /’Ungarn i 1514’/,1847). Offisielt heter den ungarske hovedstad Budapest først fra 1872, da Buda, Óbuda (‘Gammel-Buda’) og Pest var blitt forent til én by som i 1881 hadde 370.767 innbyggere. Til denne sammenslutning fungerte i 22 Utvalgte dikt av ham i separate utgaver er utgitt i Tyskland (Ausgewählte Gedichte. 1857; 1886; 1895; 1901), mens en rekke andre av hans dikt er oversatt til bl.a. engelsk, fransk, tysk, italiensk, svensk og dansk, jfr. bl.a. Leffler, Béla: Ungersk lyrik Sth.1922; Sørensen, Poul. Ungarns stemme. Kbh.1960; Hermlin, Stephan: Ungarische Dichtung aus fünf Jahrhunderten. Budap.1970: 53-74; Gara, Ladislas: Anthologie de la poésie hongroise. Paris 1962: 142-52. 23 Tysk utg.: Berl. 1953. 24 Norsk gjendiktning se i antologien Tross alt. Oslo 1959: 9-11. 25 I eksilårene utga han romanen Die Familie Maillot. Lpz.1850 og Zur Geschichte des ungarischen Freihetskamfes. Lpz.1851. De fleste av hans romaner foreligger i tyske, enkelte også i engelske oversettelser, jfr. f.eks. King Matthias and the beggar boy. Lond.1896; Neath the hoof of the Tartar. Lond. 1904. 26 Tyske utgaver: 1838; 1839; 1855. 27 Hans romaner er også utgitt på tysk: Der Karthäuser. 1.2. Wien/Lpz. 1842; 1878; 1890; Der Bauernkrieg in Ungarn. Pest 1850; Aufstand der Kreuzfahrer 1514. Wien/Lpz. 1847; 1850; 1975; Der Dorfnotar. Lpz.1846. Sistnevnte foreligger også i engelsk (The village notary. Lond. 1850) og i dansk oversettelse (1894). Se også hans Gesammelte Werke. 1-5. Wien 1872. Av hans politiske og statsfilosofiske verker bør her nevnes Der Einfluss der herrschenden Ideen des 19. Jahrhunderts auf den Staat. Wien/Lpz. 1854; Gedanken. Pesth 1864; 1867; Über die Gleichberechtigung der Nationalitäten in Österreich. Pesth/Lpz.1850; Die Garantien der Macht und Einheit Österreichs. Lpz.1859; Die Emancipation der Juden. Pesth 1841. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 244 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 253: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?