UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
innenfor den: folkediktningen, begynte nettopp i disse årtiene å gjøre et oppsving, selvom utgivelsen av det
første større utvalg av ungarske folkeviser og folkeeventyr lot vente på seg helt til 1846, mens det mere
systematiske samlingsarbeid tok først til i andre halvdel av 1800-tallet.) Den mest markante skikkelse innen
denne folkelige retningen er Mihály Fazekas (1766-1828) som også var kjent som botaniker. Hans
hovedverk er Ludas Matyi (‘gåsegutten (gåsevokteren) Matyi’, 1817) skrevet på vers og oversatt til en hel
rekke språk 16 . Den forteller om en godseier som urettferdig lot straffepryle gåsegutten, sønnen til en
leilending; gutten klarte imidlertid å ta hevn og selv straffe, kledd i ulike forkledninger, godseieren tredobbelt,
slik at han for fremtiden mistet lysten til å handle urettferdig overfor sine bønder.
Den andre retning kalles adelsdiktningen, fordi dens utøvere var rekruttert fra adelen og fordi de primært
ga uttrykk for adelens sinnsstemninger og oppfatninger. To av retningens skikkelser, Berzsenyi og Kölcsey,
hører til landets fremste nasjonale klassikere. Dániel Berzsenyi 17 (1776-1836) skrev etter sitt store forbilde,
Horats, og etter andre antikke eksempler, oder, preget av glødene patriotisme og heftige følelser som også
danner innledningen til ungarsk nasjonalromantikk. Hans betydning for ungarsk diktning erkjennes i stadig
høyere grad, og interessen for ham er stadig voksende. Ferenc Kölcsey 18 (1790-1838) er i første rekke kjent
som forfatteren til Ungarns nasjonalsang Himnusz (musikken er av Ferenc Erkel), men han hadde stor ry
også som politiker, og var en av de store forgrunnsskikkelsene i ungarsk reformtid. Han kjempet
kompromissløst for tidsmessige samfunnsreformer. Som lyriker og kritiker sto han for en romantiskprogressiv
patriotisme.
En tredje lyriker, Sándor Kisfaludy (1772-1844) vant berømmelse og popularitet især med sin
kjærlighetslyrikk som fortsetter rokokotradisjonene 19 .
Hans bror derimot, Károly Kisfaludy 20 (1788-1830), en fremtredende representant for ungarsk romantikk,
er regnet som selve grunnleggeren av ungarsk dramatikk. Han ble først kjent og populær takket være sine
historiske dramaer som f.eks. Tatárok Magyarországon (‘tatarene i Ungarn’, 1819), og sine romantiske
lystspill fra ungarsk folkeliv: A kérők (‘frierne’, 1817), Csalódások (‘skuffelsene’, 1828) og Három egyszerre
(‘tre på en gang’ 1829). Han skrev dessuten ballader og “folkeviser” (Mohács; Szülőföldem). Han var i tillegg
en betydelig litterær organisator, bl.a. ved utgivelsen av tidsskriftet Aurora (1822-37) som samlet de beste av
tidens unge romantiske forfattere omkring seg. Først fra nå av kan (Buda)Pest regnes som landets virkelige
litterære sentrum. – E litterært selskap, stiftet i 1836 og oppløst i 1952 (!), Kisfaludy Társaság, var oppkalt
etter ham og spilte lenge en viktig rolle i ungarsk åndsliv.
Hans mange friske, lettforståelige skuespill og lystspill kom meget beleilig for datidens ungarske
teaterverden. Det første profesjonelle teaterselskap var kommet i gang i Buda 1790 (Borgteatret) under
ledelse av László Kelemen, og andre selskaper fulgte snart etter, bl.a. i Kolozsvár, Miskolc, Székesfehérvár.
De fleste av dem var imidlertid såkalte vandreteatre. De fremførte farser, syngespill og satiriske komedier,
spilte oversatte utenlandske stykker, bl.a. Shakespeare, men hadde også et enormt behov på skuespill
skrevet på ungarsk og om ungarske forhold. Kisfaludys lystspill passet til fullkommenhet til dette behov. Fra
1813 opptrådte den første virkelig store ungarske skuespillerinne og operasangerinne: Déryné, Róza
Széppataki (1793-1872). I Pest åpnet det første faste ungarske teatret sine porter i 1837 som i 1840 ble til
Nemzeti Színház (‘nasjonalteater’), en institusjon av uvurderlig betydning for Ungarns nasjonale kultur.
16 Som f.eks. tysk (Der Ganse-Hias. Budap.1944), kinesisk, rumensk, russisk, slovakisk og tsjekkisk.
17 Av ham se vestlige oversettelser i bl.a. Gara, Ladislas: Anthologie de la poésie hongroise. Paris 1962: 121-25;
Bowring, John: Potry of the Magyars. Lond.1830; Pándy, Calman de - Stenborg, Hans-Eric: Ungersk dikt. Sth.1944;
Hermlin, Stephan: Ungarische Dichtung aus fünf Jahrhunderten. Budap.1970.
18 Enkelte av hans dikt, i første rekke Himnusz (‘hymne’, den ungarske nasjonalsang) er oversatt til mange språk, bl.a.
til engelsk, fransk, svensk og tysk, jfr. Hermlin, Stephan: Ungarische Dichtung aus fünf Jahrhunderten. Budap.1970: 48-
51; Gara, Ladislas: Anthologie de la poésie hongroise. Paris 1962: 135-39; Bowring, John: Poetry of the Magyars.
Lond.1830; Butler, E.D.: Hungarian poems and fables. Lond.1877; Pándy, Calman de - Stenborg, Hans-Eric: Ungersk
dikt. Sth.1944; Sørensen, Poul: Ungarns stemme. Kbh.1960: 67-69.
19 Jfr. Ur Himfy’s kärlekssånger, i: Laffler, Béla: Ungersk lyrik. Sth.1922: 35-37, samt Pándy, Caiman de - Stenborg,
Hans-Eric: Ungersk dikt. Sth.1944. Engelske, respektive franske oversettelser av hans lyrikk finnes i Bowring, John:
Poetry of the Magyars. Lond. 1830 og Gara, Ladislas: Anthologie de la poésie hongroise. Paris 1962: 129-31.
20 Mange av hans skuespill og dikt er oversatt, bl.a. til engelsk, fransk, italiensk og tysk, jfr. bl.a. Hermlin, Stephan:
Ungarische Dichtung aus fünf Jahrhunderten. Budap.1970; Bowring, John: Poetry of the Magyars. Lond. 1930; Butler,
E.D.: Hungarian poems and fables. Lond. 1877; Gaye, Selina: Ilka, the captive maiden and other stories. Lond. 1892;
Gara, Ladislas: Anthologie de la poésie hongroise. Paris 1962: 139-41; Brott och straff. Ups.1845; Det osynliga såret, i:
All världens berättare, 11/1955: 28-33.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 242 -