UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
Diktet ble skrevet i 1845, men det gjelder tiden og tilstandene noen ti år tidligere mer enn akkurat da.
En av Maria Teresias mest verdifulle lov, Ratio Educationis, gjorde undervisningen til statens oppgave;
dens “2.utgave” fra 1806 ved Frans 1, og i en enda større grad loven av 12.august 1848 som innførte
prinsippet om obligatorisk og gratis skolegang i grunnskolen for alle gutter til 12-års alderen og alle piker til
10-års alderen, var banebrytende i folkeoppdragelsens historie og bidro vesentlig til at analfabetismen gikk
så sterkt tilbake i Østerrike-Ungarn, og at antallet av dem som leste bøker, kunne øke så betydelig. Parallelt
med dette vokste interessen for høyere skolering, og det ble litt etter litt en mote- og prestisjesak for
adelsfamiliene å sende sønner til høyere læreanstalter og universiteter, ofte utenlands. Sistnevnte fikk da
anledning til å skaffe seg innsyn i europeisk kultur, og de ble etter hjemkomsten som oftest talsmenn for
borgelige-demokratiske forandringer. Skoleplikten resulterte med andre ord i at det ble i løpet av noen årtier
dannet en solid basis ikke bare for politiske fremskritt i landet (noe som etter en tid direkte førte til
avskaffelsen av føydalismen i 1848), men også for kulturutviklingen.
Opplysningstiden, som i Ungarn kulminerte i 1770-90-årene, førte bl.a. til den ulykksalige
jakobinerbevegelse, hvor også flere av tidens beste forfattere (János Batsányi, Ferenc Kazinczy, László
Szentjóbi Szabó, Ferenc Verseghy) var implisert. De ble for kortere eller lengre tid fengslet for dette.
I Napoleonskrigenes tid og i det vesentlige frem til reformtidens begynnelse i 1825 var lite realistisk for
forfatterne å beskjeftige seg med politikken. Til dels også av andre grunner, ble forresten almenhetens
interesse i disse årene sterkt fokusert omkring det ungarske språk, dets stilling og rolle i forvaltning og i det
politiske liv, dets opprinnelse og dets pleie. Forfatterne, blant dem også jakobinerbevegelsens
forhenværende tilhengere, deltok meget aktivt i kampen om å få ungarsk anerkjent som statsspråk, til
fortrengsel for latinen, til dels også tysken.
De ledet også an i den såkalte språkfornyingsbevegelse. Tidens sentrale litterære skikkelse var Ferenc
Kazinczy (1759-1831). Det var han som startet det første ungarske litterære tidsskriftet, Magyar Muzeum, i
1788, og var siden da aktivt med å lede, ja skape det litterære livet i Ungarn, bl.a. ved hjelp av en omfattende
korrespondanse og kritikervirksomhet. Han ble dessuten alt som ung student en forkjemper av
opplysningstidens idéer i sitt hjemland. Som følge av sin konsekvente antiføydalistiske holdning ble også han
med i de ungarske jakobiners sammensvergelse, arrestert av den grunn i 1794 og dømt først til døden, men
ble benådet og satt fengslet i “bare” noe over 6 år. I 1814-16 offentliggjorde han sine oversettelser i 9 bind,
vesentlig tyske klassikere, for dermed å levere eksempler på riktig språkbruk og edle idéer. Han beriket
ungarsk med hundrevis av nye ord og vendinger. Språkfornyernes kamp som preget hele det ungarske
litterære liv i disse årene, endte med at Ungarn fikk et enhetlig, rikt, velpleid litterært språk som sto over
landets ulike dialekter og som i neste omgang gjorde mulig en litterær oppblomstring i landet av betydelige
dimensjoner. Kazinczy, som også kalles far til den ungarske klassisisme, er som forfatter mest kjent for sin
dagbok fra fangenskapet (Fogságom naplója, først utgitt i bokform i 1931), sine erindringer (Pályám
emlékezete, 1828) og sin lyriske produksjon 14 .
Tidens dikteriske høydepunkt ble imidlertid nådd av Mihály Csokonai Vitéz 15 (1773-1805) som Ungarn kan
takke sine vakreste rokokkodikt for. Blant dem finner vi de såkalte Lilla-sangene og diktet A reményhez (‘til
håpet’), vel et av de skjønneste dikt som noen sinne er blitt skrevet på ungarsk. Men ved siden av sin
banebrytende lyriske produksjon som for det meste omfatter kjærlighets- og tankelyrikk, skrev han også en
rekke skuespill (som oftest på vers), mest kjent av dem er det satiriske Tempefői (1793), en karikatur av den
primitive, giddeløse provinsadelen, jfr. Den ungarske adelsmann av Petőfi. I 1796 utga han dessuten den
litterære avisen Diétai Magyar Muzsa. Hans verk gir et utmerket innblikk i det ungarske samfunnsliv og
landets sosiale forhold omkring slutten av 1700-tallet og ved århundreskiftet. De bar preg av
opplysningstiden. Med sin skarpe kritikk av landets føydale tilstander, var han derfor den viktigste forløper for
1800-tallets plebeiiske og demokratiske bestrebelser i den ungarske litteraturen så vel som i politikken.
Den videre utvikling av litteraturen førte i to ulike retninger. Den ene kan betegnes som den folkelige. Den
hentet sine temaer fra folkelivet og beskjeftiget seg mest med enkle menneskers hverdag, livssituasjon,
følelser og problemer, gjerne med en viss sosial undertone. Den sto egentlig ikke langt fra folkeeventyrenes
og folkevisenes verden, hvorfra den også hentet betydelige inspirasjoner. (Interessen for folkekunst, og
14 Enkelte av Kazinczys lyriske stykker er oversatt til vestlige språk og finnes i bl.a. Hermlin, Stephan: Ungarische
Dichtung aus fünf Jahrhunderten. Budap. 1970; Pándy, Calman de – Stenborg, Hans-Eric: Ungersk dikt. Sth.1944; Gara,
Ladislas: Anthologie de la poésie hongroise. Paris 1962: 104-05; Bowring, John: Poetry of the Magyars. Lond.1830;
Butler, E.D.: Hungarian poems and fables. Lond.1877.
15 Vestlige oversettelser av hans dikt finnes i bl.a. Leffler, Béla: Ungersk lyrik Sth.1922; Hermlin, Stephan: Ungarische
Dichtung aus fünf Jahrhunderten. Budap.1970; Gara, Ladislas: Anthologie de la poésie hongroise. Paris 1962: 113-21;
Bowring, John: Poetry of the Magyars. Lond.1830; Vály, Nóra - Stuart, Dorothy, M.: Magyar poems. Lond.1911; Pándy,
Calman de - Stenborg, Hans-Eric: Ungersk dikt. Sth.1944; Kirkconnel, Watson: The Magyar muse. Winnipeg 1933.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 241 -