UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
forslaget om de to lands felles anliggender. Forliket (forsoningen) mellom Østerrike og Ungarn var dermed
endelig bragt i havn helt i samsvar med Deáks opprinnelige planer. Det var derfor mer en rimelig at Franz
Joseph ønsket nettopp ham som ungarsk ministerpresident, Deák avslo imidlertid dette til fordel for
Andrássy.
Habsburgerriket ble med forliket omdannet til et dobbeltmonarki, en tvillings-stat, hvor Ungarn, nå
gjenforenet også med Transsylvania og Kroatia, utgjorde den største halvparten. Både Østerrike og Ungarn
hadde hver sin egen regjering og sitt eget parlament, men de to statene var samtidig bundet sammen
gjennom monarkens person og ved de såkalte felles anliggender som ble skjøttet av et fellesministerium,
bestående av en utenriksminister, en forsvarsminister og en finansminister. Utad hadde dermed
Dobbeltmonarkiet et enhetlig ansikt gjennom rikets felles diplomati og felles utenrikspolitikk.
Ellers strevet overnskomsten etter en fullstendig likhet mellom de to statene, samtidig som forliket også
forutsatte et konstitusjonelt styresett i begge landene. Ungarn hadde dermed gjenvunnet en optimal grad av
sin selvstendighet, og fikk i praksis alle de krav som landet kjempet for i 1848/49, innfridd. Til gjengjeld påtok
Ungarn seg en del av den enorme statsgjeld, riket hadde opparbeidet, dessuten å stå for 30 prosent av
fellesutgiftene for fremtiden. Under de rådende forhold var forliket et rimelig bra kompromiss mellom de to
land, også tatt i betraktning at stormaktene også var for den fortsatte eksistensen av Habsburg-riket.
Med forliket begynte det en vel 50-årig periode med en strekt oppadgående utvikling i Ungarns historie,
preget av innføring av en rekke reformer, fremskritt og oppsving på de fleste områder, økonomisk og sosialt
så vel som kulturelt.
Kossuth fordømte i et åpent brev til Deák forliket på det skarpeste. Det kan imidlertid neppe herske noen
tvil om at et massivt flertall av det ungarske folk akkurat da var for avtalen. Det var praktisk talt bare
nasjonalistene som hev sine røster mot den.
Den 8.juni 1867 kunne keiser Franz Joseph og keiserinne Elisabeth under utfoldelse av stor festivitas
endelig krones til Ungarns konge, respektive dronning i Mátyás-kirken i Buda. Seremonien ble akkompagnert
av Ferenc Liszts kronings-messe. Det var etter øyenvitneberetningene å dømme en av de mest
minneverdige kroningshøytideligheter i Ungarns historie.
KLASSISISME OG NASJONALROMANTIKK
Til midten av 1800-tallet var den ungarske nasjon stort sett ensbetydene med Ungarns adel som dannet
selve ryggraden av samfunnet og var den statsbærende kraft. Ifølge adelsstatistikk fra 1839 ble da registrert
135 tusen adelige familier i landet, tilsammen bortimot 680-700 tusen adelige personer 12 , som utgjorde
under 6 prosent av den samlede befolkning. Deres levemåte “i snadderøyk og tidsfordriv”, rikelig på “mat og
drikke” og til overmål uten skatteplikt, er treffende blitt karakterisert i det satiriske diktet A magyar nemes 13
(Den ungarske adelsmann) av poeten Petőfi:
Det stolte sverdet i mitt kvad
har bare blodrust på sitt blad.
All glans fortært av tidens tann.
Jeg er en ungarsk adelsmann!
Mitt liv er bare lediggang.
Jeg dyrker piker, vin og sang.
Får streve den som streve kan.
Jeg er en ungarsk adelsmann!
Jeg skulle kanskje forske litt?
Bli lærd og fattig, forsåvidt.
Alt slit går over min forstand.
Jeg er en ungarsk adelsmann!
12 Magyarország történeti kronológiája. II. Budap.1982: 650.
(Til norsk ved Astrid Hjerstenæs Andersen)
13 Fra Petőfi, Sándor: Det må bli lys! Dikt i utvalg ved Vince Sulyok. Oslo 1973: 33-34.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 240 -