UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise Etter den fransk-italienske seier over Østerrike vendte den skuffede Kossuth sin oppmerksomhet mot Sørøst-Europa ved å søke kontakt med rumenske og serbiske politikere. Idéen om en forståelse og samarbeid mellom de ulike nasjoner i området var ikke av ny dato, den hadde sitt utgangspunkt i den ungarske frihetskampens erfaringer og i nasjonalitetslovene den ungarske riksdag hadde vedtatt i juli 1849. I løpet av det tiåret som fulgte etter, ble Kossuth litt etter litt nødt til å innse at vestmaktene i virkeligheten ikke var interessert i Ungarns, respektive Romanias og Serbias selvstendighet, men ville meget heller bevare det habsburgske riket intakt. Utkrystalliseringen av idéen førte i 1862 til et forslag om en Donau-konføderasjon av de nevnte tre stater og eventuelt Kroatia som skulle danne en ny maktblokk i Sørøst-Europa mellom Russland og Tyskland som også skulle nøytralisere Østerrikes rolle. Planen manglet imidlertid de nødvendige faktiske forutsetninger akkurat da, både når det gjaldt den almene utenrikspolitiske situasjon og de politiske muligheter innad i de berørte land. I Ungarn avviste f.eks. et overveldende flertall av nasjonen disse planene som jo forutsatte avkall på ungarsk suverenitet i betydelig grad. Kossuths 13 år gamle kamp i utlendighet for Ungarns frigjøring, en kamp som omfattet en vidstrakt organiseringsvirksomhet, korrespondanse og diplomatisk aktivitet, samt militær støtte til Garibaldi, førte altså nå til et ganske uventet resultat, nemlig at hans innflytelse avtok kraftig i selve Ungarn. Planen om Donaukonføderasjonen fikk heller ingen entydig respons fra andre hold, bortsett fra en meget forsiktig støtte fra Alexandru Ioan Cuza som i januar-februar 1859 var blitt valgt til fyrste av Moldova så vel som Valakia, og forente så disse fyrstedømme-ne i januar 1862 under navnet Romania. I første halvdel av 1860-årene ble spørsmålet om Tysklands enhet igjen aktualisert. Habsburgerne drømte lenge om å kunne gjennomføre dette under habsburgsk-østerriksk ledelse. På fyrstemøtet i Frankfurt 1863 klarte Østerrike imidlertid ikke å hevde sin lederstilling blant de tyske stater. Til gjengjeld fremmet nå Preussen sitt eget program til tysk sammenslutning, utarbeidet av Otto von Bismarck. Dette forutsatte selvfølgelig en “Vereiningung” under prøysisk ledelse og dominans. I januar 1864 opptrådte Østerrike og Preussen ennå samlet, da de erklærte Danmark krig på grunnlag av november-forfatningen som også er blitt gjort gjeldende for Schleswig-Holstein. Ved Dybbøl ble danskene endelig slått og tvunget til å avstå Holstein til Østerrike og Schleswig til Preussen. Begivenhetene demonstrerte samtidig med all tydelighet Preussens overvekt så vel som dets virkelige hensikter. Blant østerrikske politikere økte derfor stemningen bektraktelig til fordel for en overenskomst med Ungarn. Under slike omstendigheter kom den artikkel Ferenc Deák offentliggjorde i avisen Pesti Napló i april 1865, også kalt påskeartikkelen, meget beleilig for hoffet. I artikkelen fremførte Deák de ungarske standpunktene i en bestemt og klar form, men slo samtidig fast at Ungarn ikke hadde til hensikt å rive seg løs fra riket, men tvertom var beredt til å bringe sine lover i overensstemmelse med fellesrikets interesser. Artikkelen ble uventet godt mottatt i Wien, hvor også keiserinne Elisabeth, ungarernes omsvermede, populære dronning Erzsébet, som fra før av var meget sympatisk innstilt overfor Ungarn (hun lærte sogar å snakke ungarsk), gjorde sin innflytelse sterkt gjeldende overfor keiseren til fordel for Ungarn. I juli 1865 fikk Anton Schmerling avskjed. Til hans etterfølger ble den forhandlingsvennlige Richard Belcredi utnevnt. Provisoriet ble nå opphevet, det ungarske stattholderrådet gjenopprettet og den ungarske riksdag sammenkalt til desember 1865. Riksdagen, hvor Deák hadde flertallet bak seg, valgte deretter en komité på 67 mann for å utarbeide et forslag for de østerriks-ungarske felles anliggender. Dette ble ferdig-stillt den 25.juni. Riksdagsbehandlingen av dette måtte imidlertid utsettes som følge av utbruddet av den prøysisk-østerrikske krig. Den 6.juni marsjerte nemlig de prøysiske troppene inn i Holstein, hvoretter østerrikerne trakk seg tilbake derfra uten motstand. En måned senere var likevel krigen mellom Østerrike og Preussen i full gang, samtidig som også Italia erklærte krig mot Østerrike. Italienerne ble nok slått ved Curtozza, østerrikerne led imidlertid et avgjørende nederlag i kampen mot prøyserne ved Königgrätz 3.juli. (I forbindelse med krigen gjorde Kossuth et siste militært fremstøt ved å la Klapkas ungarske legion som deltok i kampene på prøysisk side, rykke inn i den nordvestlige ungarske komitaten Trencsén; men da den forventede ungarske oppstand uteble og heller ikke prøyserne støttet denne aksjon, trakk legionen seg tilbake til prøysisk Schlesien.) I freden av Nikolsburg trakk Østerrike seg ut av Det tyske forbund, ga avkall på Schleswig og Holstein til fordel for Preussen, og avkall på Venezia til fordel for Italia. Habsburgerne mistet dermed sin innflytelse i Italia så vel som i Tyskland. Østerrike ble et Donau-rike, og som sådant enda mer avhengig av Ungarn og en forsoning med ungarerne enn før. Alt 19.juli 1866 ble Deák mottatt av herskeren. Deák motsto imidlertid presset og holdt uavkortet på kravet slik dette ble utformet og vedtatt av riksdagen 25.juni. Herskeren sammenkalte da den ungarske riksdag til 19.november. Det ble i hoffkretser godt mottatt at Ungarn ikke høynet sine krav, og ville altså ikke utnytte Østerrikes svekkede stilling til ytterligere innrømmelser, men fastholdt kun sitt tidligere forslag. Fra østerriksk side ble forhandlingene nå koordinert av utenriksminister Friedrich Ferdinand Beust som i den gitte utenrikspolitiske situasjon ivret seg sterkt for en snarest mulig overenskomst med ungarerne. Den 3.februar ble Belcredi avskjediget og Beust utnevnt til ny ministerpresident. Den 17. februar 1867 utnevnte Franz Joseph grev Gyula (Julius) Andrássy til ny ungarsk ministerpresident. Riksdagen vedtok den 30.mars 1867 ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 239 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise forslaget om de to lands felles anliggender. Forliket (forsoningen) mellom Østerrike og Ungarn var dermed endelig bragt i havn helt i samsvar med Deáks opprinnelige planer. Det var derfor mer en rimelig at Franz Joseph ønsket nettopp ham som ungarsk ministerpresident, Deák avslo imidlertid dette til fordel for Andrássy. Habsburgerriket ble med forliket omdannet til et dobbeltmonarki, en tvillings-stat, hvor Ungarn, nå gjenforenet også med Transsylvania og Kroatia, utgjorde den største halvparten. Både Østerrike og Ungarn hadde hver sin egen regjering og sitt eget parlament, men de to statene var samtidig bundet sammen gjennom monarkens person og ved de såkalte felles anliggender som ble skjøttet av et fellesministerium, bestående av en utenriksminister, en forsvarsminister og en finansminister. Utad hadde dermed Dobbeltmonarkiet et enhetlig ansikt gjennom rikets felles diplomati og felles utenrikspolitikk. Ellers strevet overnskomsten etter en fullstendig likhet mellom de to statene, samtidig som forliket også forutsatte et konstitusjonelt styresett i begge landene. Ungarn hadde dermed gjenvunnet en optimal grad av sin selvstendighet, og fikk i praksis alle de krav som landet kjempet for i 1848/49, innfridd. Til gjengjeld påtok Ungarn seg en del av den enorme statsgjeld, riket hadde opparbeidet, dessuten å stå for 30 prosent av fellesutgiftene for fremtiden. Under de rådende forhold var forliket et rimelig bra kompromiss mellom de to land, også tatt i betraktning at stormaktene også var for den fortsatte eksistensen av Habsburg-riket. Med forliket begynte det en vel 50-årig periode med en strekt oppadgående utvikling i Ungarns historie, preget av innføring av en rekke reformer, fremskritt og oppsving på de fleste områder, økonomisk og sosialt så vel som kulturelt. Kossuth fordømte i et åpent brev til Deák forliket på det skarpeste. Det kan imidlertid neppe herske noen tvil om at et massivt flertall av det ungarske folk akkurat da var for avtalen. Det var praktisk talt bare nasjonalistene som hev sine røster mot den. Den 8.juni 1867 kunne keiser Franz Joseph og keiserinne Elisabeth under utfoldelse av stor festivitas endelig krones til Ungarns konge, respektive dronning i Mátyás-kirken i Buda. Seremonien ble akkompagnert av Ferenc Liszts kronings-messe. Det var etter øyenvitneberetningene å dømme en av de mest minneverdige kroningshøytideligheter i Ungarns historie. KLASSISISME OG NASJONALROMANTIKK Til midten av 1800-tallet var den ungarske nasjon stort sett ensbetydene med Ungarns adel som dannet selve ryggraden av samfunnet og var den statsbærende kraft. Ifølge adelsstatistikk fra 1839 ble da registrert 135 tusen adelige familier i landet, tilsammen bortimot 680-700 tusen adelige personer 12 , som utgjorde under 6 prosent av den samlede befolkning. Deres levemåte “i snadderøyk og tidsfordriv”, rikelig på “mat og drikke” og til overmål uten skatteplikt, er treffende blitt karakterisert i det satiriske diktet A magyar nemes 13 (Den ungarske adelsmann) av poeten Petőfi: Det stolte sverdet i mitt kvad har bare blodrust på sitt blad. All glans fortært av tidens tann. Jeg er en ungarsk adelsmann! Mitt liv er bare lediggang. Jeg dyrker piker, vin og sang. Får streve den som streve kan. Jeg er en ungarsk adelsmann! Jeg skulle kanskje forske litt? Bli lærd og fattig, forsåvidt. Alt slit går over min forstand. Jeg er en ungarsk adelsmann! 12 Magyarország történeti kronológiája. II. Budap.1982: 650. (Til norsk ved Astrid Hjerstenæs Andersen) 13 Fra Petőfi, Sándor: Det må bli lys! Dikt i utvalg ved Vince Sulyok. Oslo 1973: 33-34. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 240 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 249: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?