UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
diktverk Hungaria i (Buda)Pest 8. september 1856; begravelsen av dikteren Mihály Vörösmarty i oktober
1855; ved innvielsen av Kölcsey-minnesmerket i mai 1856; i forbindelse med dikteren Kazinczys 100-årsdag
i oktober 1859; ved oppførelsen av Erkels sterkt nasjonale opera Hunyadi László i november 1859 m.m. Et
generelt amnesti i mai og september 1857 for alle dem som var dømt i politiske prosesser eller har oppholdt
seg i utlandet som politiske emigranter, lettet nok noe på stemningen og førte bl.a. til at hundrevis av
emigranter vendte nå hjem. Keiseren innså imidlertid snart at han nå også måtte kvitte seg med sin forhatte
innenriksminister Alexander Bach. Han ble likevel først sparket i august 1859. Men før dette skjedde, lot
Bach forfatte en pamflett under tittelen Rückblick auf die jüngste Entwicklungsperiode Ungarns til forsvar for
Bach-æraen. Dette fikk imidlertid István Széchenyi som fra høsten 1848 ble behandlet for depresjon i
Döbling, til å reagere. Hans svar, Blick auf den anonymen Rückblick (London 1859) plasserte ham på ny i
spissen for den antihabsburgske bevegelse. De polititrakasserier som fulgte denne publisering, førte på den
annen side til et nytt nervesammenbrudd hos ham og noe senere, den 8.april 1860, til selvmord. Rekviemmessen
i Budapest samlet rundt 80 tusen mennesker.
Til sommeren kom det imidlertid til ytterligere nasjonale demonstrasjoner, nå i forbindelse med
avdukingen av dikteren Sándor Kisfaludys statue og dikteren Dániel Berzsenyis gravsøyle, samt ved
feiringen av 300-årsdagen for opprettelsen av kollegiet (høyskolen) i Sárospatak. En ny serie
demonstrasjoner oppsto deretter i forbindelse med Garibaldis seire i Italia (19-31.juli), og ved feiringen av
Hellige Stefans dag 20.august. I tillegg kom det nå igjen på mote å kle seg i ungarske (folke)drakter og
danse nasjonale danser som csárdás og verbunkos.
Tilbakeslaget i Italia og den voksende nasjonale uro og utålmodighet i Ungarn tvang til slutt keiseren til
mer markante politiske innrømmelser. Den 20.oktober 1860 besluttet han seg til å kunngjøre det såkalte
Oktoberdiplomet som i praksis var ensbetydende med tilbakevending til de statsrettslige tilstander av 1847,
og gjenopprettelse av det ungarske stattholderrådet og det ungarske kanselli. Statsmakten skulle dog fortsatt
utøves av riksministeriet som nå ble ledet av Anton Schmerling.
Denne forsiktige og noe nølende måte å gi avkall på den åpne absolutisme tilfredsstilte imidlertid ikke
forventningene. Keiseren forsøkte deretter å få roe gemyttene ned ved å gjenforene Ungarn med
“voivodskapet” i Syd-Ungarn (desember 1860), samt ved å sette László Teleki på frifot som kort tid i forveien
var arrestert i Dresden og utlevert av prøysserne til Østerrike 10 . Franz Joseph ble snart tvunget til å komme
med ytterligere innrømmelser, nå i form av det såkalte Februarpatentet som fastsatte sammensetningen av
det felles riksråd (hvor forøvrig de tyske riksdeler ble overmåte begunstiget), samt bestemte å sammenkalle
det ungarske riksdag til april 1861.
I samvar med riksdagsvalgenes resultat oppsto det på denne riksdag to jevnbyrdige grupperinger. Den
ene fløyen ble kalt Feliratipárt (Adressepartiet) og sto under ledelse av Ferenc Deák. Den andre fikk navnet
Határozati párt (Resolusjonspartiet) og ble ledet av den nyss hjemvendte emigrantpolitikeren László Teleki.
Deák og Teleki var begge enige om å avvise Oktoberdiplomet så vel som Februarpatentet, og krevde
istedenfor gjeninnføringen av 1848-års lover. Det som skilte dem, var måten de ønsket å gi uttrykk for dette
felles synet på. Deák, den moderate politiker han alltid hadde vært, foreslo at riksdagen skulle meddele sitt
syn til kongen i form av en adresse. Teleki og hans tilhengere derimot var av den mening at riksdagen skulle
gi uttrykk for sin oppfatning i form av en resolusjon. Det så lenge ut til at Telekis parti skulle vinne flertallet for
sitt syn. Like før avstemningen begikk imidlertid Teleki selvmord – hans virkelige motiver til dette skritt strides
det fortsatt om. Dermed ble Deáks forslag sikret flertall med to stemmers overvekt. Franz Joseph avviste
imidlertid også dette moderate forslag, og oppløste deretter riksdagen.
Han vendte dermed enda en gang tilbake til å styre sitt rike med absolutistiske metoder. Perioden frem til
1866 kalles av historikerne gjerne “provisorium”. Det var ment å vare så lenge Ungarn ikke aksepterte
Oktoberdiplomet og Februarpatentet. Riksregjeringen var på den tid ledet av Anton Schmerling som oppløste
Ungarns komitatsforsamlinger, gjeninnførte krigsretten og arbeidet også ellers iherdig for å styrke
sentralmakten. Han gjorde dette i en tid da sogar de pro-tyske tysk-østerrikske politikere hadde for lengst
innsett det umulige ved dette styrings-settet: i mars 1861 foreslo eksempelvis Adolf Fischof og Joseph Unger
i en bok 11 rikets dualistiske omorganisering. Det måtte imidlertid nye utenrikspolitiske tilbakeslag til for at
også hoffet skulle endre syn.
10 Forfatteren og politikeren László Teleki (1811-61) fikk alt i 1841 oppført sitt hovedverk Kegyenc (‘yndlingen’) av det
ungarske nasjonalteatret. Han var i 1849 Kossuths sendemann i Paris og inntok etterhvert en temmelig sentral plass
blant emigrantpolitikerne. Etter sin løslatelse ble han mottatt med begeistring i det ungarske politiske liv og innvalgt i
riksdagen alt våren 1861.
11 Zur Lösung der Ungarischen Frage. Wien 1861.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 238 -