UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
synspunkt, fortsatt måtte anses som gyldige. Han bekjente seg til rettskontinuiteten fra 1848 og trakk seg på
ny tilbake fra det politiske liv og var ikke villig til å påta seg noe som helst verv, men valgte i stedet å se tiden
an i påvente av en gunstigere politisk situasjon. Hans eksempel ble fulgt av alle som av økonomiske grunner
ikke var tvunget til å påta seg ansettelse eller verv. Idéen om en nasjonal motstand ble dessuten ivrig holdt
ved like av tidens forfattere og kunstnere, i første rekke Arany, Tompa og Jókai.
Det fantes hertil hele tiden dem som gjorde forsøk på en mer åpen, eventuelt væpnet, motstand, eller som
var med i ulike sammensvergelser av større eller mindre omfang, eller i attentater. Alt i alt ble hele Bachperioden
kjennetegnet av ungarsk-nasjonal uro, forbitrelse, resignasjon og tafatthet, men også av politisk
mer bevisst motstand. Dette fikk god støtte fra ulike hold i utlandet, i første rekke fra den politiske
emigrasjons side, som ble anført av Lajos Kossuth. De fleste av emigrantene søkte etter frihetskampens
sammenbrudd tilflukt i Tyrkia.
Den østerrikske regjering søkte straks om å få utlevert dem, men Storbritannia og Frankrike var imot
dette. I 1851 inviterte den amerikanske regjering Kossuth (som i samme år ble “in effigie” henrettet i Prag),
og sendte fregatten “Missisipi” til Tyrkia for å hente ham. I havnene langs den nordlige Middelhavskyst (La
Spezia, Marseille) ble Kossuth overalt feiret av store folkemasser, likeledes i Storbritannia (Southampton,
London, Manchester, Birmingham). Regjeringskretsene viste imidlertid stor tilbakeholdenhet overfor ham, til
tross for at folkets entusiasme kjente nærmest ingen grenser.
Han ankom New York den 5.desember og oppholdt seg i USA frem til 14.juli 1852. I disse vel 7
månedene holdt han over 500 taler, de fleste på engelsk, en av dem for representantenes hus i Washington,
en sjelden ære som før ham bare hadde tilkommet den franske generalen Lafayette i 1824. Hans rundreise i
De forente stater artet seg som det rene triumftog med massefeiringer og æresborgerskap overalt. For
folkemassene sto han som selve symbolet for revolusjonen og friheten. Hans vinnende vesen og makeløse
begavelse som taler skaffet Ungarn mange venner, og han reiste for Ungarns sak en veldig sympatibølge.
Flere av hans taler var i årtier fremover å finne i engelske og amerikanske skolebøker som eksempler på
veltalenhet og riktig, vakker engelsk!
Kossuth og hans nære medarbeidere var overbevist om at Ungarn bare kunne gjenvinne sin
selvstendighet og frihet ved en ny revolusjon og frihetskamp. De betraktet seg selv som Ungarns sanne
representanter og talerør. De fortsatte kampen mot Østerrike på det diplomatiske plan, og ventet utålmodig
på at den internasjonale situasjon på ny skulle bli gunstig nok til at en ny oppstand i Ungarn skulle kunne
settes i gang. I mellomtiden forsøkte de gjennom diplomatiske kanaler å gjøre Ungarns sak til en europeisk
sak ved å binde den sammen med aktuelle konflikter. (Kossuth var selv forvisset om at frihetskrigen i
1848/49 ville seiret om øverstkommanderende Görgey ikke hadde forrådt den. Denne “Dolchstosslegende”
er fortsatt omstridt. Den gang holdt den emigrantenes, til dels også hele nasjonens, selvbevissthet oppe
samtidig som den ødela resten av Görgeys liv. Det er imidlertid uomtvistelig at Kossuth i hvert fall frem til
1867 virkelig hadde en meget stor tilslutning og mange trofaste tilhengere i Ungarn, ikke minst blant
bondebefolkningen. Han forble derved selv i eksil en politisk maktfaktor av betydning.)
Krimkrigen (1853-56) som begynte som en krig mellom Russland og Tyrkia, men endte som en
konfrontasjon mellom Storbritannia, Frankrike og Tyrkia på den ene side og Russland på den andre, førte til
Østerrikes internasjonale isolering som følge av landets “nøytrale linje”: dette tilfredsstilte nemlig ingen av
partene.
Sardinia (Piemont) derimot ved sin ministerpresident Cavour klarte nå å slutte en overenskomst med
Napoleon 3s Frankrike som hadde sin brodd mot Østerrike, idet den gjaldt befrielsen av Nord-Italia, dengang
østerriksk besittelse. Dette ga nytt håp også for de ungarske emigrantene som i mai 1859 dannet en ungarsk
motregjering i Paris, kalt Magyar Nemzeti Igazgatóság (‘det ungarske nasjonale direktorat’) med deltagelse
av Lajos Kossuth, László Teleki og György Klapka. Kossuth ble mottatt av keiser Napoleon 3, og de to ble
enige om at en ungarsk legion skulle være med i krigen på den italiensk-franske siden, og at kampene etter
seier i Nord-Italia skulle overføres til ungarsk område med sikte på å befri Ungarn.
Nederlagene Østerrike led ved Magenta og Solferino (juni og juli 1859) ble imidlertid til stor skuffelse for
Kossuth. Keiser Franz Joseph søkte nemlig våpenhvile straks (Villafranca) mot å gi avkall på Lombardia.
Dermed var krigen over...
Men selvom den ikke førte til befrielse av Ungarn med italiensk-fransk støtte, var krigen ikke uten
konsekvenser for landet enn si riket. Det internasjonalt sterkt svekkede Østerrike ble nå ganske enkelt nødt
til å søke å konsolidere sin stilling innad i Habsburgerriket. Alledere i 1855 gjorde keiser Franz Joseph et
forsøk på å utvide sin samfunnsbasis ved å slutte en ny overenskomst med Pavestolen og den katolske kirke
i riket. Konkordatet ga vidtgående innrømmelser til kirken og sikret også den katolske geistlighets lojale
støtte til hoffet for fremtiden. (Det var i disse årene at også jesuittene fikk vende tilbake til riket.)
Men heller ikke dette kunne forhindre at det stadig oftere kom til nasjonale domonstrasjoner i Ungarn som
uttrykk for ungarernes misnøye med tingenes tilstand, som f.eks. ved oppføringen av Liszts symfoniske
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 237 -