UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise overenskomst, tilstilet oberst Djordje Stramirović, øverstkommanderende til de serbiske opprørerne. Den 27.juni var det den rumenske opprørsleder som sendte et fredstilbud til ungarerne. Forhandlingene førte så den 14.juli til undertegnelsen av en ungarsk-rumensk fredsplan, signert fra ungarsk side av Kossuth og fra rumensk side av Balcescu. Endelig fremmet ministerpresident Szemere den 21.juli et lovforslag om nasjonalitetene. Denne loven som ble vedtatt av den ungarske riksdag den 28.juli 1849, var datidens eneste nasjonalitetslov i Europa, Den anerkjente folkegruppenes rett til fri utvikling og fri bruk av sitt morsmål i undervisning, kirkeliv og forvaltning. Om den var kommet ett, eller minst et halvt år tidligere, kunne den ha gitt grunnlag for et verdifullt samarbeid mellom ungarerne og deres nasjonale minoriteter. To uker etter vedtaket av loven gikk imidlertid den frie, revolusjonære ungarske stat til grunne slik at loven i praksis forble uten virkning – bortsett da fra at Avram Iancu fra og med 3. august innstilte rumenernes militære operasjoner mot ungarerne. Militært gikk Kossuths plan ut på å konsentrere alle de ungarske styrker i Syd-Ungarn. Fra 8.juli hadde selve regjeringen sitt sete i Szeged. Görgey sto med sin hær fortsatt ved Komárom, på Donaus venstre bredd, og hadde det vanskelig å bestemme seg for å følge ordren og dra med sine styrker sørover. Imens led general Bem et alvorlig nederlag mot russerne ved Segesvár 31.juli (hvor også nasjonalskalden Petőfi falt) og ved Temesvár mot østerrikerne 9.august – samme dag, da Görgey endelig innfant seg med sin armé i Arad (som fra 1.august var det nye sete for regjeringen), men altså en hel dag for sent... Den påfølgende dag gikk Kossuth og regjeringen av og Görgey fikk overlatt all makt. Allerede i forveien skal han ha hatt kontakt med den russiske generalen Rüdiger. Den 13.august kapitulerte han betingelsesløst overfor den russiske overmakt ved Világos, nær Arad, med sine bortimot 32 tusen soldater. (På anmodning fra selve tsaren, ble Görgey benådet av keiseren Franz Joseph, men forvist til Klagenfurt, og han vendte tilbake til Ungarn først i 1867. Striden om hans rolle i krigen og om hvorvidt han begikk høyforræderi eller bare var realpolitiker, fortsetter den dag i dag. Han svarte selv på beskyldningene i sitt tobindsverk Mein Leben und Wirken in Ungarn in den Jahren 1848 und 1849). Den siste ungarske motstand opphørte imidlertid først den 27.september, da general György Klapka (1820-92), en av Ungarns mest suksessrike militære ledere i frihetskampen, oppga festningen av Komárom – mot fritt leide og straffefrihet for seg selv og sine bortimot 30 tusen soldater. Klapka forlot da Ungarn og samarbeidet i landflyktighet med Kossuth. Under den prøysisk-østerrikske krig organiserte han en ungarsk legion mot Østerrike. I 1867 fikk han imidlertid amnesti og ble straks innvalgt i det ungarske parlamentet. Kossuth forlot Ungarn sammen med sitt følge ved den sydungarske byen Orsova 30.august. På tross av dens tragiske nederlag, forble frihetskampen en viktig inspirasjonskilde for ungarerne i deres fortsatte kamp for full nasjonal selvstendighet. Den inspirerte også hundrevis av verdens diktere 8 blant dem Henrik Ibsen: Kampen drønner ikke længer huult fra Magyarerlandet: Ifra Valen dupe Sukke med en Dødens Klage blandet Gjennem Nattens Stille bringe Budet veemodsfyldt og dæmpet: Magyaren er ei meer, hans sidste store Strid er kjæmpet... Ja, naar kjækt de unge Slægter hævnende mod Trone farer Som en Høstorkan og styrter Tyranniets Grundpillarer, – Da skal Magyarer navnet stolt ved sine Heltes Hæder, Som et vakkert Løsen tordne fra de seirende Geleder. (Til Ungarn) NEOABSOLUTISMENS ÅR OG FORLIKET (1849—67) Like etter at den ungarske generalen Klapka den 2.oktober 1849 overga festningen Komárom til de keiserlige troppene mot fritt leide for seg selv og sine bortimot 30 tusen soldater, innførte den østerriske øverstkommanderende, general Julius Haynau, et militærdiktatur i Ungarn med hensynsløs terror og blodige represalier. Haynau ble fra før av kalt “hyenen av Brescia” for grusomhetene og sadismen han hadde utvist ved knusingen av opprøret i den lille italienske byen. Allerede den 6.oktober lot han i Arad henrette 13 av den ungarske frihetsarméens generaler, og presidenten av det første ansvarlige ungarske ministerium av 8 Et utvalg av disse dikt er publisert under tittelen Gloria Victis. Szabadságharcunk a világirodalomban 1848-1849. The Hungarian war of liberation in world literature. Utg.av Tibor Tollas. Münch. 1973. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 235 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise 1848, grev Lajos Batthyány i (Buda)Pest. Ytterligere ca 500 embetsmenn, politikere og offisere ble dessuten dømt til døden, hvorav 114 fikk fullbyrdet sin dom. I tillegg fikk 1765 personer lange fengselsstraffer, mens om lag 45-50 tusen offiserer av lavere rang og soldater av honvéd-arméen ble tvangsinnrullert i den keiserlige hær og forflyttet til fjerntliggende strøk av det store habsburgske rike 9 . Antallet av dem som klarte å flykte fra landet, settes til 4 tusen. Vi finner blant dem Kossuth, Bem, Perczel, Klapka, Teleki m.m. Gjenreisningen av Habsburgerveldet etter de revolusjonære rystelsene var dermed i full gang. Riket reddet seg bare ved fremmed (russisk) militær støtte og som følge av et mangfold av nasjonale og sosiale motsetninger blant dets egne folkeslag. Dette forhindret imidlertid ikke keiseren fra å innføre en ubarmhjertig og hård gjengjeldelsespolitikk og fra gjenoppvekkingen av den josefinske kongstanken om en sentralisert habsburgisk enhetsstat à la mønster av Leopold 1s og Josef 2s forøvrig mislykkede forsøk. For Ungarns vedkommende betydde den nye politikk (den politiske nyordning) opphevelsen av landets egen forfatning og eget lovverk. Den åpne, utilslørte keiserlige absolutisme degraderte Det ungarske kongerike til en alminnelig østerriksk provins som fra nå av skulle utelukkende styres fra Wien. Komitatene ble opphevet og Ungarn ble i stedet inndelt i 5 forvaltningsområder med byråkrater i de ledende stillinger, beordret fra Østerrike og Bøhmen, som bare snakket tysk; til gjengjeld ble de til alles latter kledd i prangende ungarske drakter og kalt derfor av befolkningen “Bach-husarer”. Hoffet regjerte ved keiserlige forordninger. Transsylvania og Kroatia ble skilt fra Ungarn, mens det i Syd-Ungarn er blitt etablert et “voivodskap” med en overveiende serbisk befolkning, men uten noen form for nasjonal-serbisk autonomi. I det hele fikk nasjonalitetene en behandling fra Wiens side som medførte stor skuffelse for dem alle. Som Kossuths forhenværende sendemann i London, Ferenc Pulszky, så treffende uttrykte det, fikk Ungarns nasjonaliteter, som kjempet på Østerrikes side mot ungarerne, det samme i belønning som ungarerne fikk som straff... Sommeren 1850 ble Haynaus åpne militærdiktatur avløst av en sivil østerriksk administrasjon som etter innenriksministeren, Alexander Bach, alminnelig kalles Bach-æra. Han var eksponent nr 1 av den såkalte “Verwirkungstheorie” som hevdet at Ungarn med sin revolusjon og frihetskamp forspilte sin rett til en selvstendig statlig eksistens. Han støttet seg på den keiserlige hærs nærvær, samt på det fremmede byråkratiet, på det hemmelige politiet som hadde sitt nettverk av agenter og angivere overalt, og til slutt på den katolske geistlighet. Men sentraliseringen av riket og Ungarns totale ensretting avstedkom også at man valgte å beholde visse borgelige reformer eller at sådanne sogar var blitt satt ut i live, som f.eks. opphevelsen av livegenskapet, anerkjennelsen av bøndenes rett til å eie jord, samt prinsippet om alminnelig likhet for loven. Også skattesystemet ble ens for hele riket. Keiseren skyndte seg også til å oppheve tollgrensen mellom Østerrike og Ungarn (1.okt.1850). På 1700-tallet var dette opprinnelig et ungarsk krav. Nå representerte den åpne grense en trusel mot ungarske industrietableringer som følge av priskonkurranse fra den velutviklede østerrikske og bøhmiske industris side. På den annen side betydde dette også visse fordeler for Ungarn, først og fremst når det gjaldt ungarsk landbruk som derved fikk et stort og fritt marked for sine jordbruksprodukter på rikets samlede område. Sammen med komkonjunkturen som satte inn med Krim-krigen og forsterket seg som følge av italienernes og franskmennenes felles krig mot Østerrike, førte dette til et merkbart oppsving for ungarsk jordbruk og oppblomstring av ungarsk landbruksindustri (møller, sukker- og spritfabrikker, kjøttvareindustri etc). Det var gode tider også for jernbanebyggingen: jerbane-strekningenes lengde økte fra 178 km i 1848 til 2160 km i 1867. Dette øvde i neste omgang en gunstig innflytelse på råstoffutvinningen (kull, jernmalm) og hyttedriften. Litt etter litt kom altså den kapitalistiske utvikling i gang i landet, selvom de store jordegodsene forble praktisk talt intakte gjennom hele perioden. Ungarn beholdt dermed fortsatt et visst føydalt preg. Til gjengjeld tiltok forgjeldingen noe i perioden, i første rekke for de mellomstore og mindre gods, noe som ikke minst skyldtes at papirsedlene, trykt under frihetskampen, de såkalte “Kossuth-bankók”, dvs. Kossuth-sedlene, ble nå inndratt uten erstatning, dessuten at skattene, som nå også måtte betales av adelen, ble i løpet av en tiårs tid nærmest fordoblet. Bach klarte aldri å vinne noen nevneverdig støtte til sin politikk blant ungarerne som i stedet fulgte tidens mest avholdte politiker i hjemlandet, justisministeren i 1848-års ministeriet, Ferenc Deák. Deák var en ufortrøden talsmann for den passive motstand. Han var jurist og kom fra en adelsslekt. Fra 1833 utmerket han seg som riksdagsrepresentant og lederen for de liberales moderate fløy. I 1847 klarte han å samle de ulike liberale grupperinger om et felles program som bl.a. gikk ut på ministeransvarlighet, at nasjonalforsamlingen skulle velges av hele folket, og trykkefrihet, et program som i sin helhet ble realisert ved revolusjonen i 1848. Da Kossuth tok makten og brøt med Habsburgerne, trakk Deák seg tilbake av lojalitet overfor kongehuset. Fra 1850 var han den fremste og mest konsekvente blant de politikere som hevdet at det østerrikske styre i sin daværende form var ulovlig og at lovene fra 1848, av et statsrettslig 9 Tallmaterialet er hentet fra Magyar történelmi kronológia. Budap.1970: 241. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 236 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 245: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?