UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
den 6.oktober igjen brøt ut en oppstand, og opprørerne hengte forsvarsminister Latour på en gasslampe.
Hoffet flyktet da til Olmütz.
De ungarske troppene som har forfulgt Jellacics styrker, ble stående ved den ungarsk-østerrikske grense.
Ungarns politikere nølte, fordi de ikke ville ved en fremrykking i Østerrike “bryte lovligheten”. Hoffet brukte
den velkomne nølingen til å samle vel 80 tusen mann rundt Wien. Da den ungarske hær den 28.oktober
likevel bestemte seg for å dra mot Wien og unnsette opprørerne i byen, var det blitt for sent: Windischgrätz
kuet ikke bare oppstanden, han slo også det ungarske landevernet ved Schwechat.
Etter dette nederlag gjorde Ungarn store anstrengelser for å styrke sitt forsvar: den ungarske hær som sto
midt imot Windischgrätz, ble under ledelse av Arthur Görgey (1818-1916) reorganisert. Görgey var en av de
mest omtalte, sagnomsuste, men også omdiskuterte generalene av frihetskampen. Han var av adelig familie
og interesserte seg opprinnelig for kjemi, men meldte seg frivillig til militærtjeneste, da kroatene angrep
Ungarn. Han gjorde seg innen kort tid fordelaktig bemerket, og ble i rask rekkefølge utnevnt til kaptein og
major, og etter slaget ved Schwechat til general og øverstkommanderende for den nordlige ungarske armé,
bare 30 år gammel. Landevernet ble styrket ved verving av nye titusener, og også landets industri ble
mobilisert i krigens tjeneste.
Ungarn var isolert og i en tilsynelatende håpløs situasjon: greseprovinsene, bebodd av ulike
nasjonaliteter, sto nesten overalt i flammer, mens på den andre side av vestgrensen ventet Windischgrätz’
veltrenede og velopprustede styrker på angrepssignalet. Til alt overmål dannet urolige konservative politikere
ved den ungarske riksdag et fredsparti som arbeidet febrilsk for akseptabel fredelig løsning av krisen. Hoffet
bestemte seg imidlertid for en hard politisk linje. Da det fant at kongen og keiseren Ferdinand 5 hadde i
marsrevolusjonens dager i alt for stor grad engasjert seg på Ungarns side ved å akseptere og sanksjonere
Ungarns nye lover, ble han nå tvunget til å abdisere. Han ble den 2.desember 1848 etterflugt av den da 18
år gamle Franz Joseph. Han kalte seg keiser av Østerrike og konge av Ungarn, selvom tronskiftet skjedde
uten at Ungarn på forhånd var blitt spurt. Den ungarske riksdag kunngjorde derfor den 7.desember at den
ikke anerkjente Franz Joseph, og anså fortsatt Ferdinad 5 som Ungarns lovmessige hersker. Franz Joseph,
ubundet som han var av ed og løfter, beordet den 13.desember hertug Windischgrätz til å sette i gang et
angrep mot Ungarn, samtidig med andre keiserlige offensiver i ungarsk Oppland (general Schlick) og i
Transsylvania (generalene Pucher og Heydte, som også ble støttet av rumenske frikorps) og en ny tsjekkiskslovakisk
inntrengen i Nord-Ungarn.
Görgey, som fant sin armés slagkraft utilstrekkelig, unnvek konfrontasjonen med Windischgrätz, og trakk
seg i stedet langsomt tilbake i østlig retning, til stor irritasjon for Kossuth som nå begynte å fatte mistanke til
sin unge general. Det voksende motsetningsforhold mellom dem kom til å prege hele tiden frem til
kapitulasjonen. Som følge av Görgeys retirering ble Budapest den 5.januar 1849 besatt av østerrikske
tropper, og regjeringen og riksdagen ble noen dager i forveien evakuert til Debrecen i Øst-Ungarn.
Kossuth klarte her å stabilisere, ja styrke, sin politiske stilling samtidig som det fra Transsylvania begynte
å strømme oppmuntrende nyheter om ungarske militære fremgang, takket være general Joseph Bem (1794-
1850). Han var polsk frihetshelt som ved slaget i Ostrolenka skaffet seg internasjonalt ry ved den dyktighet
han ledet artilleriangrepet med. I oktober 1848 dro han til Wien og forsvarte byen på revolusjonærernes side
mot keiserens tropper. Etter byens fall rømte han til Ungarn. Kossuth utnevnte ham den 29.november til
ungarsk øverstkommanderende i Transsylvania. Han startet sitt motangrep i midten av desember, og i løpet
av tre måneder renset han landsdelen fullstendig for keiserlige tropper. Bem fikk i kampen god hjelp av bl.a.
frihetshelten og artillerioffiseren fra Széklerlandet, Áron Gábor, især ved organiseringen av Transsylvanias
széklere. Gábor beseiret gjentatte ganger de østerrikske troppene ved hjelp av sine egenhendig støpte
kanoner. Han falt senere i krigen som major under general Bem. Hans legendariske skikkelse er stadig
levende i folkeviser og folkelige beretninger. Bem fikk også støtte av nasjonalskalden Petőfi som i de kritiske
månedene meldte seg inn i nasjonalgarden, men gikk derfra over til Bems hær.
“Far Bem” (Bem apó) tok ham imot med åpne armer, utnevnte ham til major og sin egen adjutant, fordi
han godt forsto Petőfis uvurderlige åndelige-moralske betydning i denne kampen på liv og død som
nasjonen nå utkjempet. Petőfis siste lyriske produksjon er nær knyttet til denne heroiske frihetskamp mot
Østerrikes og, noe senere, Russlands enorme hærstyrker som lot til å råde over uovervinnelige ressurser og
overlegne, veltrenede soldatmasser. Diktene hans gjenspeiler med gripende klarhet de refleksjoner og
følelser Petőfi fulgte de politiske og militære begivenheter med. Med voksende uro iaktok han også Görgeys
sørgelige tilbake-trekningsmanøvrer og anklaget i den anledning den adelige ungarske hærledelse for
forræderi og udugelighet. Hans flammende patriotistiske dikt bidro i stor grad til å høyne folkets og de
ungarske styrkers moral og mot.
Bems lysende seire var til stor oppmuntring for regjering og riksdag i Debrecen. Noe uventet oppnådde
også Görgey viktige seire i Opplandet, bl.a. ved erobringen av Branyiszkó-passet. Kossuth samlet nå de
fleste av de ungarske tropper på Alföld, med tanke på en alminnelig ungarsk våroffensiv. Av mistro til Görgey
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 233 -