UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
Dette var verdens trolig fredeligste og ublodigste revolusjon, nærmest en symbolsk revolusjon. Men dens
resultater var seriøse og revolusjonære nok. Den gamle stenderforfatning har gjennom de nye lovene som
riksdagen i marsdagene i forsert tempo har vedtatt, skiftet karakter og er blitt til en parlamentarisk grunnlov.
Og selvom storgodsene fortsatt besto, ble bøndene nå gjort til frie borgere, og det nye lovverket, som sikret
de viktigste forutsetninger for ytterligere reformer og den nasjonale selvstendighet, åpnet vidt for en borgerlig
samfunnsutvikling. Habsburgerne, i deres trengte posisjon ute som hjemme, hadde bare å akseptere den
faktiske situasjon: kongen sanksjonerte de nye lovene den 11.april 1848.
Dette var imidlertid ikke ensbetydende med at hoffet i Wien ikke skulle gjøre alt det maktet for å hindre
denne utvikling. Alt i mars fosøkte kamariljaen å oppnå at Ungarn skulle gi avkall på to sentrale porteføljer i
den nye ungarske regjering: finans- og forsvarsdepartementene. Disse saker skulle ifølge hoffet fortsatt
ivaretas av riksregjeringen i Wien. Det kom imidlertid til protestdemonstrasjoner i Budapest som samtidig
artikulerte enda mer radikale forlangender enn kravene fra 15.mars var (bl.a. ble det nå stilt krav om
innføring av republikk), og kamriljaen så seg derfor nødt til å vike, ikke minst som følge av krevende kamper
mot italienske opprørere som strebet etter uavhengighet for sine provinser. Men allerede i mars tok den nye,
sterke mannen, den slavofile Kollowrat, til ordet mot “den ungarske fare”, og fikk samtidig utnevnt Josip
Jellacic til ny kroatisk ban og øverstkommanderende. Jellacic var en uforsonlig motstander av ungarsk
selvstendighet, og samtidig en erklært kroatisk nasjonalist som ville samle sørslavene i en felles stat direkte
underlagt Wien. Han kjempet derfor innbitt mot at kroatene og ungarerne skulle komme til forståelse med
hverandre. Han nektet fra første stund av å adlyde regjeringen Batthyány (som han ifølge forfatningen
sorterte under), og gjorde fra begynnelsen av sommeren åpenlyse forberedelser på en militær intervensjon i
Ungarn.
Hoffets nærmest utilslørte støtte til Jellacic bar allerede på dette tidspunkt et klart bud om at den
habsburgske absolutisme har tenkt å utnytte misnøyen blant Ungarns ikke-ungarske folkegrupper i kampen
mot den ungarske revolusjon.
Den ungarske statsminister Lajos Batthyány (1806-49) var fra 1839 overhusets førende liberale politiker,
en av de meget få blant Ungarns aristokrater som kjempet skulder ved skulder med Kossuth for de
nødvendige sosiale reformer og for landets politiske uavhengighet. At han nå ble utpekt til å bli Ungarns
første ministerpresident, var en verdig fullending av hans politiske karriere som samtidig vakte almen
tilfredshet overalt. Hans regjering som ble konstituert den 7.april, samlet de fleste av tidens lysende politiske
navn, med István Széchenyi som samferdselsminister, Ferenc Deák som justisminister, József Eötvös som
kirke- og undervisningsminister, Bertalan Szemere som innenriksminister, Gábor Klauzál som jordbruks- og
industriminister, Lázár Mészáros som forsvarsminister (krigsminister), Pál Esterházy som “utenriksminister”,
og Lajos Kossuth som finansminister. Sistnevnte var den eneste i ministeriet som kan kalles radikal, det
samlede inntrykket ga et bilde av en sindig og moderat regjering som snarere ønsket å avslutte revolusjonen
enn å fortsette, enn si utvide den. Batthyány-regjeringens situasjon var likevel alt annet enn lett: statskassen
var tom, den manglet antecedenser, erfaringer, embetsverk og en egen ungarsk hær.
Til tross for den uvilje og avvisende holdning den ble møtt med i Wien, forsøkte den likevel å føre en
imøtekommende politikk overfor Wien, en politikk basert på ønsket om et oppriktig samarbeid i fremtiden.
Men kamariljaen motarbeidet Budapest bevisst og skapte vansker ikke minst når det gjaldt Ungarns forhold
til sine nasjonaliteter som fra første stund av voldte alvorlige problemer for regjeringen. Nasjonalitetene hilste
til en begynnelse revolusjonen med glede: den sikret dem nemlig de samme borgerlige rettigheter som
ungarerne selv oppnådde. Litt etter litt begynte de imidlertid å stille ytterligere nasjonale særkrav overfor den
ungarske regjering. Petisjonen som f.eks. slovakene sendte fra sitt massemøte i Liptószentmiklós (Liptovsky
Svaty Mikuláš) 10.mai, inneholdt bl.a. krav om slovakisk nasjonal-representasjon ved den ungarske riksdag,
opprettelse av en slovakisk nasjonalgarde, innføring av slovakisk som embetsspråk i de overveiende
slovakisk-talende komitater m.fl. Deres ledere Štur, Hodža og Hurban inntok en overdreven nasjonalistisk
holdning som var sterkt influert av panslavismen (de krevde f.eks. fullt selvstyre). De tok da også del i den
første panslavistiske kongress i Prag 2.juni. Her kom de imidlertid i mindretall vis-à-vis den såkalte
austroslaviske retning anført av František Palacky. Det forhindret dem imidlertid ikke fra å bryte seg inn i
Ungarn i spissen for noen hundre, overveiende tsjekkiske, legionerer, da Jellacic angrep Ungarn fra syd,
men de ble jaget vekk. Flertallet av det slovakiske folk var, sammen med rutenerne, deretter på ungarernes
side med i kampen mot Habsburgerne, og titusener av dem meldte seg frivillig inn i den ungarske hær.
Også serberne var til å begynne med positive, men inngikk, som følge av deres tradisjonelt gode
forbindelser med hoffet i Wien, snart en overenskomt med kamariljaen som de lovet å støtte mot Ungarn,
mot å få opprettet en egen serbisk-sørslavisk provins i Syd-Ungarn. Det selvstendige serbiske voivodskapet
ble utropt av deres kongress den 13.mai. Beograd blandet seg formelt ikke inn i saken, det tillot allikevel at
frivillige væpnede serbere (servianere) i titusentall strømmet over grensen til Ungarn. De angrep der og
ødela under utfoldelse av store grusomheter mange av områdets ungarske og tyske landsbyer. Den serbiske
oppstanden ble først slått ned for godt i mars 1849 av den ungarske generalen Mór Perczel.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 231 -