UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
forgrunnsfigur var Mihály Táncsics (1799-1884), de fattige bøndenes og, senere, fabrikkarbeidernes første
besluttsomme, entusiastistiske talerør. I mars 1847 ble han arrestert og fengslet, men befridd den 15.mars
1848 av revolusjonens ungdom.
Valgene til den siste ungarske stenderriksdag 1847/48 foregikk i en svært opphisset atmosfære som
enkelte steder også førte til blodige sammenstøt. Resultatet av valgene ble at opposisjonen og det
konservative partiet fikk omtrent jevnstor representasjon. Til å begynne med klarte Kossuth likevel å
mobilisere en praktisk talt samlet opposisjon, og fikk igjennom en resolusjon som fordømte regjeringen, fordi
den sendte administratorer til komitatene, noe som klart stred mot forfatningen. Opposisjonens moderate fløy
ble imidlertid skremt av Kossuths pågåenhet, og begynte å unndra ham sin støtte. Men nyheten om den nye
franske revolusjon i februar 1848 avgjorde striden til Kossuths fordel, som på sin side visste å utnytte
situasjonen og den endrede stemningen til å fremme forslag om alminnelig skatteplikt, opphevelse av
livegenskap, utnevnelse av et ansvarlig ministerium og innføring av en forfatning også for Østerrike. Under
inntrykk av begivenhetene i Paris, Palermo og Napoli vedtok underhuset å støtte Kossuths forslag. Men
overhuset nølte fortsatt. Den 13.mars 1848 brøt det imidlertid ut en oppstand i selveste Wien, og denne fikk
også overhuset til å akseptere adressen.
Da var imidlertid revolusjonen allerede under full utvikling også i Ungarn.
REVOLUSJONEN OG FRIHETSKAMPEN I 1848/49
Den ungarske borgerlig-nasjonale revolusjon av 1848 og den påfølgende uavhengighetskrig var en logisk
følge av de politiske, økonomiske og sosiale forandringer som fra århundreskiftet gradvis hadde foregått i
landet. Overgangen fra føydalisme til en borgerlig samfunnsform ble i mangel av et sterkt nok utviklet
borgerskap, ledet av lavadelen, noe som nødvendigvis måtte føre til både inkonsekvenser og særegenheter.
Bevegelsen var dessuten, som følge av Ungarns svake, halvkoloniale stilling, i betydelig grad avhengig av
den til enhver tid gitte internasjonale situasjon og i særdeleshet av de vekslende revolusjonære bølger ute i
Europa. Uten februar-revolusjonen i Paris ville Kossuth neppe kunnet fremme sitt vidtgående reformforslag
den 3.mars 1848. Og uten revolusjonen i Wien den 13.mars (som i mangt var en respons på Kossuths krav
om forfatning også for de østerrikske arveland, og som bl.a. førte til Metternichs avgang og flukt) kunne ikke
Kossuth i spissen for en ungarsk riksdagsdeputasjon selv bringe den ungarske riksdagens adresse til
kongen-keiseren i Wien, og bli der mottatt med en grenseløs entusiasme av keiserstadens jublende
befolkning.
At Ferdinand 5 ikke nølte lenger enn til 17.mars med å akseptere kravene og utnevne grev Lajos
Batthyány til statsminister i tidenes første uavhengige og ansvarlige ungarske regjering, skyldtes også den
revolusjon som i mellomtiden var brutt ut i Pest-Buda. Det var hovedstadens radikale ungdom som i første
rekke sto bak den ungarske revolusjon. Den holdt sine møter på kafé Pilvax. Vare som de var for alt som
rørte seg i internasjonal politikk, laget de alt den 11. mars et tolvpunktsprogram, basert på nasjonens
viktigste politiske krav. Da nyheten om revolusjonen i Wien nådde den ungarske hovedstad, marsjerte de,
anført av dikteren Sándor Petőfi, forfatteren Mór Jókai, Alajos Degré, Pál Vasvári, fulgt av studenter og
annen ungdom i tusentall, til et trykkeri i sentrum av Pest, tok beslag i pressemaskinen, trosset sensuren og
lot trykke Petőfis Nemzeti dal (Nasjonalsang 5 ), samt tolvpunktsprogrammet – de første produktene av den
frie ungarske presse. Disse ble så delt ut blant de vel 10 tusen mennesker som ut på dagen samlet seg til et
massemøte foran Nasjonalmuseet, hvor Petőfi selv deklamerte sitt effektfulle dikt for folkemassen. Massen
dro derfra til byrådet som også sluttet seg til programmet. Etter dannelsen av en komité for den alminnelige
ro og orden, fortsatte menneskemengden som til da har vokst til vel 20 tusen, til stattholderrådet i Buda som,
skremt av den forholdsvis store massen, også ga sin tilslutning til tolvpunktsprogrammet som bl.a. inneholdt
kravet om fri presse uten sensur, et ansvarlig ungarsk ministerium og en årlig riksdag i Budapest, likhet for
loven, en ungarsk nasjonalgarde, almen skatteplikt, opphevelse av livegenskapet, innføring av jury-ordning i
rettspleien, egen ungarsk hær stasjonert i Ungarn og fjernelse av utenlandske tropper fra ungarsk jord,
frigivelse av de politiske fanger, samt Ungarns gjenforening med Transsylvania. Massen hentet deretter den
radikale politikeren Táncsics fra sitt fengsel og førte ham i triumftog over til Pest, hvor det ble dannet en
nasjonalgarde til forsvar for revolusjonen, før kvelden ble avsluttet med en festforestilling på Nasjonalteatret
med fremføring av József Katonás hovedverk, Ungarns nasjonaldrama nr. 1: Bánk bán.
5 For norsk gjendiktning av diktet ved Jan Erik Rekdal, se Petőfi, Sándor: Det må bli lys. Utg.av Vince Sulyok. Oslo
1973: 78-80.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 230 -