UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise<br />
forgrunnsfigur var Mihály Táncsics (1799-1884), de fattige bøndenes og, senere, fabrikkarbeidernes første<br />
besluttsomme, entusiastistiske talerør. I mars 1847 ble han arrestert og fengslet, men befridd den 15.mars<br />
1848 av revolusjonens ungdom.<br />
Valgene til den siste ungarske stenderriksdag 1847/48 foregikk i en svært opphisset atmosfære som<br />
enkelte steder også førte til blodige sammenstøt. Resultatet av valgene ble at opposisjonen og det<br />
konservative partiet fikk omtrent jevnstor representasjon. Til å begynne med klarte Kossuth likevel å<br />
mobilisere en praktisk talt samlet opposisjon, og fikk igjennom en resolusjon som fordømte regjeringen, fordi<br />
den sendte administratorer til komitatene, noe som klart stred mot forfatningen. Opposisjonens moderate fløy<br />
ble imidlertid skremt av Kossuths pågåenhet, og begynte å unndra ham sin støtte. Men nyheten om den nye<br />
franske revolusjon i februar 1848 avgjorde striden til Kossuths fordel, som på sin side visste å utnytte<br />
situasjonen og den endrede stemningen til å fremme forslag om alminnelig skatteplikt, opphevelse av<br />
livegenskap, utnevnelse av et ansvarlig ministerium og innføring av en forfatning også for Østerrike. Under<br />
inntrykk av begivenhetene i Paris, Palermo og Napoli vedtok underhuset å støtte Kossuths forslag. Men<br />
overhuset nølte fortsatt. Den 13.mars 1848 brøt det imidlertid ut en oppstand i selveste Wien, og denne fikk<br />
også overhuset til å akseptere adressen.<br />
Da var imidlertid revolusjonen allerede under full utvikling også i Ungarn.<br />
REVOLUSJONEN <strong>OG</strong> FRIHETSKAMPEN I 1848/49<br />
Den ungarske borgerlig-nasjonale revolusjon av 1848 og den påfølgende uavhengighetskrig var en logisk<br />
følge av de politiske, økonomiske og sosiale forandringer som fra århundreskiftet gradvis hadde foregått i<br />
landet. Overgangen fra føydalisme til en borgerlig samfunnsform ble i mangel av et sterkt nok utviklet<br />
borgerskap, ledet av lavadelen, noe som nødvendigvis måtte føre til både inkonsekvenser og særegenheter.<br />
Bevegelsen var dessuten, som følge av Ungarns svake, halvkoloniale stilling, i betydelig grad avhengig av<br />
den til enhver tid gitte internasjonale situasjon og i særdeleshet av de vekslende revolusjonære bølger ute i<br />
Europa. Uten februar-revolusjonen i Paris ville Kossuth neppe kunnet fremme sitt vidtgående reformforslag<br />
den 3.mars 1848. Og uten revolusjonen i Wien den 13.mars (som i mangt var en respons på Kossuths krav<br />
om forfatning også for de østerrikske arveland, og som bl.a. førte til Metternichs avgang og flukt) kunne ikke<br />
Kossuth i spissen for en ungarsk riksdagsdeputasjon selv bringe den ungarske riksdagens adresse til<br />
kongen-keiseren i Wien, og bli der mottatt med en grenseløs entusiasme av keiserstadens jublende<br />
befolkning.<br />
At Ferdinand 5 ikke nølte lenger enn til 17.mars med å akseptere kravene og utnevne grev Lajos<br />
Batthyány til statsminister i tidenes første uavhengige og ansvarlige ungarske regjering, skyldtes også den<br />
revolusjon som i mellomtiden var brutt ut i Pest-Buda. Det var hovedstadens radikale ungdom som i første<br />
rekke sto bak den ungarske revolusjon. Den holdt sine møter på kafé Pilvax. Vare som de var for alt som<br />
rørte seg i internasjonal politikk, laget de alt den 11. mars et tolvpunktsprogram, basert på nasjonens<br />
viktigste politiske krav. Da nyheten om revolusjonen i Wien nådde den ungarske hovedstad, marsjerte de,<br />
anført av dikteren Sándor Petőfi, forfatteren Mór Jókai, Alajos Degré, Pál Vasvári, fulgt av studenter og<br />
annen ungdom i tusentall, til et trykkeri i sentrum av Pest, tok beslag i pressemaskinen, trosset sensuren og<br />
lot trykke Petőfis Nemzeti dal (Nasjonalsang 5 ), samt tolvpunktsprogrammet – de første produktene av den<br />
frie ungarske presse. Disse ble så delt ut blant de vel 10 tusen mennesker som ut på dagen samlet seg til et<br />
massemøte foran Nasjonalmuseet, hvor Petőfi selv deklamerte sitt effektfulle dikt for folkemassen. Massen<br />
dro derfra til byrådet som også sluttet seg til programmet. Etter dannelsen av en komité for den alminnelige<br />
ro og orden, fortsatte menneskemengden som til da har vokst til vel 20 tusen, til stattholderrådet i Buda som,<br />
skremt av den forholdsvis store massen, også ga sin tilslutning til tolvpunktsprogrammet som bl.a. inneholdt<br />
kravet om fri presse uten sensur, et ansvarlig ungarsk ministerium og en årlig riksdag i Budapest, likhet for<br />
loven, en ungarsk nasjonalgarde, almen skatteplikt, opphevelse av livegenskapet, innføring av jury-ordning i<br />
rettspleien, egen ungarsk hær stasjonert i Ungarn og fjernelse av utenlandske tropper fra ungarsk jord,<br />
frigivelse av de politiske fanger, samt Ungarns gjenforening med Transsylvania. Massen hentet deretter den<br />
radikale politikeren Táncsics fra sitt fengsel og førte ham i triumftog over til Pest, hvor det ble dannet en<br />
nasjonalgarde til forsvar for revolusjonen, før kvelden ble avsluttet med en festforestilling på Nasjonalteatret<br />
med fremføring av József Katonás hovedverk, Ungarns nasjonaldrama nr. 1: Bánk bán.<br />
5 For norsk gjendiktning av diktet ved Jan Erik Rekdal, se Petőfi, Sándor: Det må bli lys. Utg.av Vince Sulyok. Oslo<br />
1973: 78-80.<br />
___________________________________________________________________________________<br />
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 230 -