UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
motangrep mot opposisjonen. Deres første offer ble ingen ringere enn Miklós Wesselényi som ble anklaget
for majestetsfornærmelse og oppvigleri, og dømt i 1839 til 3 års fengsel. Den kraftige, vakre, modige og
intelligente unge baron var tidens mannsideal. Året i forveien reddet han selvoppofrende manges liv ved
flomvannet i Pest. I fengslet mistet han synet og ble derfor løslatt ved amnesti i 1840. Men han ble etter dette
borte fra det politiske liv for godt. Det andre angrepet rettet kamariljaen mot riksdagsungdommen som hadde
vist en sånn radikal holdning under riksdagsforhandlingene. Deres leder László Lovassy fikk 10 års fengselsstraff,
mens flere andre fikk mindre straffer. Men også Lovassy ble sluppet fri etter vel ett år i fengslet –
sinnsforvirret. Kamariljaens siste offer ble Lajos Kossuth, anklaget for høyforræderi og oppvigleri (i
virkeligheten for å ha trosset forbudet og offentliggjort riksdagsforhandlingene), og dømt til 4 års fengsel.
Dommen gjorde ham til en frihetens helt. Fengselsoppholdet brukte han til å skaffe seg ypperlige kunnskaper
i engelsk, og til økonomiske studier.
At regjeringen forregnet seg ved disse politiske prosesser, viste 1839/40-års riksdag med all sin
tydelighet. Reformiveren gjorde det ikke lenger mulig å avvise eller forhale forslaget om de livegnes og
leilendingenes adgang til frivillig grunnavløsning. Det ble dessuten innført en ny veksellov med større
sikkerhet for kreditorene. Det ble åpnet for fri etablering innen industri. Jødene fikk fritt bosette seg overalt i
riket (bortsett fra bergstadene) og etablere seg. Språket til riksdagsproposisjonene, samt til
saksbehandlingen og korrespondansen i komitatene skulle fra nå av bli ungarsk, og innen tre år er gått også
kirkebøkenes. – Regjeringen fikk 38 tusen nye rekrutter fra Ungarn, men måtte bite i det sure eplet og
kunngjøre amnesti for sine politiske fanger, blant dem Wesselényi, Lovassy og Kossuth.
Etter sin løslatelse ble Lajos Kossuth den ubestridte leder av reformbevegelsen. Dette førte til en
umiddelbar radikalisering av oppsisjonen og deres krav. Kossuth overtok nå redigeringen av avisen Pesti
Hírlap og i løpet av noen få måneder gjorde han den til landets mektigste, mest populære politiske organ
med en rekkevidde langt utover opposisjonen og den nasjonale reformbevegelse. Det ble en moderne avis
av den type som til da var ukjent i Ungarn, med seriøs politisk orientering, aktuelle reportasjer ved en rekke
korrespondenter fra landets ulike provinser. Især var lederartiklene, skrevet av Kossuth selv, godt likt: hans
blendende, om enn noe patetiske stil, flammende patriotisme og entusiasme, dype engasjement og saklige
kunnskaper representerte et høydepunkt i datidens ungarske journalistikk. Han nøyde seg ikke med å
informere; han fant stadig anledning til å agitere og organisere, uansett hvilket emne det gjaldt. Med en
beundringsverdig orienterings-evne og taktisk kunst valgte han ut brennende aktuelle problemer og
spørsmål, satte dem i større sammenheng, samtidig som han i de fleste tilfeller også leverte eller i det minste
antydet, løsningen. Han stilte etter hvert klare krav om opphevelsen av livegenskapet og adelens privilegier, i
første rekke skattefriheten. Det gamle krav om opphevelse av tollgrensen mellom Ungarn og rikets
østerrikske deler erstattet han nå med et klartenkt krav om beskyttelsestoll for Ungarn. Han støttet seg på
lavadelen, men hans videre mål var å skape en sterk borgerlig middelklasse. Som i en undertone var
dessuten alle artiklene hans gjennomsyret av overbevisningen om at problemene bare kunne løses ved at
Ungarn ble helt selvstendig. Kossuths skribentaktivitet var en torn i øyet for mange, og han ble utsatt for
krasse angrep. Hans konservative motstandere forsøkte seg også med å starte konkurrerende aviser, men
de hadde ikke særlig hell med disse forsøkene, inntil de i 1844 klarte å trenge ham ut av sin redaktørstilling.
Han engasjerte seg da i den økonomiske politikk og organiserte i kjølvannet av reformbevegelsen er
rekke foreninger med visse konkrete oppgaver av økonomipolitisk karakter. Mest kjent av dem var
Beskyttelsesforeningen (Védegylet) som hadde til hensikt å boikotte de produkter fra utlandet som også ble
produsert i Ungarn, selvom de pris- eller kvalitetsmessig ellers ikke kunne konkurrere med førstnevnte. En
annen het Selskapet for fabrikketablering (Gyáralapító Társaság), en tredje Handelsselskapet (Magyar
Kereskedelmi Társaság), til fremme av ungarsk industri og handel.
Det var også Kossuths redaktørvirksomhet som umiddelbart førte til at motsetningene mellom ham og
István Széchenyi tilspisset seg. Sistnevnte så med stigende uro og bekymring på Kossuths skriverier i Pesti
Hírlap som etter hans mening bare tjente til en opp-pisking av sinnene som direkte truet det fredelige
reformarbeidet. Széchenyi var da alminnelig elsket og respektert, Kossuth selv kalte ham “den største
ungarer”. Striden mellom dem gjaldt til syvende og sist metoden og takten av bevegelsen, eller enda mer
konkret: forholdet til regjeringen i Wien, på kortere og lengre sikt. Det var i sin bok Kelet Népe (‘Østens folk’,
1841) at Széchenyi fremla sin kritikk mot Kossuth og sitt syn på saken. Etter hans vurdering var nasjonen
ikke i stand til på samme tid å gjennomføre den indre omforming av samfunnet og å føre en kamp mot
Habsburgerne. Han ville derfor i første omgang ikke røre ved forholdet til Østerrike, men høyne
innledningsvis Ungarns økonomiske, åndelige og sosiale nivå for først deretter å ta opp spørsmålet om
landets frihet og selvstendighet. Han var altså fortsatt for reformene, men samtidig imot revolusjonen.
Kossuth på sin side var overbevist om at reelle forandringer bare kunne oppnås mot regjeringens vilje og
ønske, nasjonen måtte derfor først utkjempe sin politiske frihet før de sosiale-økonomiske omformingene
kunne gjennomføres. At han klarte å vinne støtte til sitt syn fra Ferenc Deák, József Eötvös og andre
ledende personligheter i opposisjonen, viser den kraftige radikalisering av det ungarske samfunn ved
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 228 -