UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
Wenn ich den Namen Ungarn hör,
Wird mir das deutsche Wams zu enge,
Es braust darunter wie ein Meer,
Mir ist, als grüssten mich Trompetenklänge
(Im Oktober 1849)
I og for seg skjedde det lite konkret på riksdagen av 1825. Komitatsadelen var preget av opposisjonelle
holdninger og stemninger som, i hvert fall delvis, fikk artikulert seg i et protestskrift til kongen. På den andre
side fant de det viktigst (fremfor ytterligere protester) å slå ring om stenderforfatningen for dermed også å
forhindre at den ble satt ut av spill på ny. En begivenhet som fant sted på et riksdagsmøte i november, pekte
imidlertid klart fremover: en ung husaroffiser og aristokrat sto da frem og tilbø sin ettårs nettointekt på 60
tusen sølvforinter til opprettelsen av Det ungarske vitenskapsakademi. Den unge greven, István Széchenyi
(1791-1860) ble praktisk talt over natten kjent over hele Ungarn. Noen få år senere var han allerede regnet
for å være landets førende politiker. Akademiet ble en viktig institusjon for pleie og utvikling av det enhetlige
ungarske språk og av den nasjonale kultur, og det uttrykte ungarernes ønske om å stille landets vitenskap i
utviklingens tjeneste.
Et annet viktig resultat av riksdagen var at reformplanene som var blitt utarbeidet allerede i begynnelsen
av 1790-årene og som hoffet da hadde lagt til side og lot stå ubehandlet, ble nå tatt frem igjen, omarbeidet
av en riksdagskomite og deretter sendt til komitatene til uttalelse.
Akkurat da utkom det en bok, reformtidens kanskje viktigste i Ungarn, som vakte en voldom
oppmerksomhet over hele landet og som på sett og vis ble selve programmet for reformbevegelsen, i det
minste for 10-15 år fremover. Dens tittel var et tilsynelatende uinteressant, men akkurat i den tid meget
omtalt, nesten livsviktig ord, etter manges mening selve nøkkelordet og løsenet til kjernen av problemene:
Hitel (‘kreditt’), skrevet av den samme István Széchenyi som grunnla Det ungarske vitenskapsakademi i
1825. Han var av en høykultivert gammel aristokratfamilie. Hans far, Ferenc Széchényi, var med på å
grunnlegge Ungarsk Nasjonalbibliotek og Ungarsk Nasjonalmuseum i 1802 ved bl.a. å overlate dem sine
verdifulle private samlinger. Hans onkel, grev György Festetics stiftet på sin side i 1797 landets, ja sogar
Europas første agrarhøyskole, Georgikon i Keszthely, ved Balatonsjøen. Den unge István tjenstegjorde som
husaroffiser i den keiserlige hæren, hvor han utmerket seg bl.a. i “folkenes slag” mot Napoleon ved Leipzig
1813 og i nedkjempelsen av Napoli-opprøret 1821, og han danset dessuten i Wiener-kongressens praktfulle
soirées dansantes.
Han brøt imidlertid snart med både militærlivet og det lette livet ved hoffet i Wien, og foretok i stedet en
rekke reiser i Europa fra Istanbul til London, ofte sammen med sin nære venn, baron Miklós Wesselényi
(1796-1850), en annen av reformtidens forgrunnsfigurer. Széchenyi lærte da å kjenne økonomiske, sosiale
og politiske forhold som avvek sterkt fra datidens ungarske. Især gjorde Storbritannia et dypt inntrykk på
ham. Han innså straks at Ungarns problemer kom for det meste av det foreldede føydale systemet. Han
bestemte seg da til å stille seg i spissen for reformbevegelsen som stadig klarere formulert krevde landets
okonomiske og sosiale omforming etter et vestlig-borgerlig mønster, og som ville rydde veien for en forsiktig
kapitalistisk utvikling.
I sin bok Hitel 3 og i sine to påfølgende bøker: Világ (‘verden’, 1831) og Stádium (1833) påpekte han at det
var den adelige klasse og dens privilegier som hadde skylden for landets tilbakeliggenhet, i første rekke den
antikverte odelsrett (ősiség, aviticitet) som også hindret jordeierne i å kunne oppta rimelige lån, slik at de
kunne modernisere sine gods og gå over til å bruke lønnet arbeidskraft istedenfor leilendingenes pliktarbeid
(hoveri). Han ville at bonden skulle eie sitt jordstykke, at adelen skulle betale skatt og at alle borgere skulle
være like for retten. Han tok ordet for at bøndene fikk riksdagsrepresentasjon og ble dermed en del av den
politiske nasjon. Men han ville gå fremover med forsiktighet, og oppheve føydalismen gradvis, skritt for skritt,
for å kunne holde utviklingen under full kontroll. Han mente dessuten at denne omdanningsprosessen skulle
ledes av aristokratiet, det eneste egnete samfunslag til denne oppgave, etter hans mening. Men han snakket
ikke om den nasjonale selvstendighet. Han mente at Ungarn bare kunne gjennomføre reformene sammen
med, og i forståelse med Habsburgerne, fordi Ungarn, omgitt som det var av germanske og slaviske
folkeslag, ennå ikke var sterkt nok til et selvstendig statlig liv. Dessuten ventet han at et samfunnsmessig
omdannet, økonomisk sterkt Ungarn allerede av seg selv skulle føre til en omregulering av de østerrikskungarske
forholdene til Ungarns fordel, og sikre Ungarn en helt annen fremtidig rolle og vekt innen riket enn
tilfellet nå var. Széchenyi leverte altså i sine bøker en bred analyse av krisen i ungarsk landbruk og samfunn,
og påpekte også veien som (ikke ved en revolusjonær omveltning, men ved hjelp av en langsom og
3 Tysk utgave: Ueber den Credit. Lpz.1830.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 226 -