UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VII. Fra reformer og revolusjon til en absolutisme i krise
seg over sin klasseegoisme og innta en konsekvent antihabsburgsk holdning. Resten støttet helhjertet opp
om dynastiet. Takket være denne nye harmoni mellom keiseren-kongen og den adelige ungarske nasjon
aksepterte de ungarske riksdager i løpet av krigsårene praktisk talt alle østerrikske krav om flere soldater,
mer skatt og matvarehjelp fra Ungarns side. Til syvende og sist berørte jo kravene ikke dem direkte, bare
bondestanden... Politisk innså de imidlertid at Napoleons eventuelle endelige seier også skulle bety slutten
på føydalismen. Som følge av dette innlysende interessefelleskapet mellom herskeren og den ungarske
adel, måtte titusener av ungarske bondegutter blø seg i hjel på fjerntliggende fronter i Italia, Tyskland eller
Russland (Ungarns samlede tap i Napoleonskrigene anslås til 350 tusen mann! 1 ).
Ungarn ble ellers lite berørt av selve krigshandlingene. I forbindelse med Wiens første erobring gjennom
Napoleon 13.november 1805 krysset enkelte franske avdelinger Ungarns vestgrense nær Pozsony, men
trakk seg ut igjen etter vel 2 uker, uten kamper. Fredstraktaten av 1805 mellom Frans 1 og Napoleon ble
forøvrig undertegnet på ungarsk jord: i Pozsony. I mai 1809 derimot, da Napoleon for annen gang erobret
Wien og etablerte sitt hovedkvarter i Schönbrunn, forserte en større fransk hær Ungarns grense og gjorde en
bred stripe av Vest-Ungarn til krigsskueplass og besettelsesområde. Frans 1 søkte da, sammen med hoffet,
tilflukt i den ungarske byen Tata, mens hovedslaget ble utkjempet ved Győr (hvis tyske navneform, Raab,
også er å finne på Arc de Triomphe, Triumfbuen, på Champs-Elysées i Paris).
Slaget ved Győr er minneverdig også av den grunn at det der og da var siste gangen det ungarske
adelige oppbud ble anvendt. De dårlig opprustede og organiserte ungarske adelige ryttere som også
manglet den nødvendige trening, led nemlig der, etter en i og for seg heltemodig motstand, et knusende
nederlag. Dette var det endelige beviset på hvor antikvert og utidsmessig denne formen for forsvar egentlig
var – og hvor spinkelt moralsk grunnlag dette i grunnen ga for den videre opprettholdelse av adelens
skattefrihet.
Mens Napoleon i mai 1809 oppholdt seg i slottet Schönbrunn ved Wien, sendte han ut et særskilt opprop
til Ungarn og oppfordret landet til å frigjøre seg fra Østerrike og å velge seg en nasjonal konge. Det forelå
dermed nå den situasjon som kurutserne med fyrst Rákóczi i spissen så forgjeves hadde ventet på vel 100
år tidligere, nemlig nesten hele Habsburgerriket okkupert av vennligsinnede franskmenn, keiseren og hans
hoff lammet og paralysert... Paradoksalt nok fant imidlertid Napoleons opprop praktisk talt ingen gjenklang
hos Ungarns adel anno 1809 som igjen valgte sine egne føydale privilegier fremfor landets frihet og
selvstendighet.
Men at adelen i denne for Østerrike så kritiske stund ikke hadde latt Habsburgerne i stikken, men stilte
seg tvertom lojalt opp om dynastiet og riket, hindret dem ikke fra samtidig å øve et nesten utilbørlig press på
hoffet hver gang den ungarske riksdag var blitt sammenkalt. For selv om de av hensyn til krigene var mer
enn villige til å innvilge praktisk talt alt av rekrutter, krigsskatt og mat Østerrike fremsatte krav om, forlangte
de til gjengjeld hver gang nye innrømmelser fra hoffet av større eller mindre betydning. Riksdagene var
derfor som oftest scener for heftige krangler og sammenstøt. Adelen viste igjen en temmelig selvisk
holdning, idet de fleste av deres krav overfor hoffet var av økonomisk karakter, som f.eks. endringer i
tollpolitikken. Bare når det gjaldt det ungarske språkets stilling, fikk deres gjentatte krav en nasjonal karakter.
Til gjengjeld ble disse fordringer av hoffet gjerne tolket som tegn på ungarernes fiendtlige innstilling overfor
habsburgerveidet. Lovartikkel 16 av 1791 bestemmer at det skal opprettes lærerstoler for ungarsk språk ved
universitetene, høyskolene, akademiene og gymnasene. Lovartikkel 7 av 1792 innfører ungarsk som
ordinært fag i alle landets skoler og som ekstraordinært fag i kronprovinsene (som f.eks. Kroatia). Lovartikkel
4 av 1805 foreskriver at proposisjonene til riksdag og kanselli, samt riksdagsforhandlingene skal heretter
skrives på latin og ungarsk, videre at stattholderens kontor besvarer ungarske brev på ungarsk, samt at
domstolene kan bruke ungarsk ved domsavsigelser. Loven av 1808 bestemmer opprettelsen av et eget
ungarsk militærakademie (Ludovika akadémia). Keiseren og hoffet fant disse “kjøpslåingene” ved de
ungarske riksdager for ydmykende og dessuten imot prinsippene for sin absolutistiske politikk. Så fort hoffet
kunne føle seg mer uavhengig av den ungarske adel, som f.eks. etter at Frans 1s datter giftet seg med
Napoleon i 1810, og især fra 1813, da det begynte å gå nedover med Napoleons velmaktsdager, tok det
straks skritt i retning av å skyve den ungarske forfatning og adel til side. I 1811 f.eks. lot kansleren
Metternich høre, om Napoleon var imot at Østerrike gjorde slutt på Ungarns statlige selvstendighet.
(Napoleons innvendinger ble begrunnet med det forestående felttoget mot Russland.) Fra 1812 og frem til
1825 ble den ungarske riksdag likevel ikke sammenkalt og landet ble regjert kun ved kongelige forordninger.
Men hovedgrunnen til at forholdet mellom den ungarske adelen og hoffet i Wien i en foruroligende grad
igjen tilspisset seg til 1817, var av økonomisk karakter. Som følge av krigene hadde ungarsk økonomi i
tiårene før og etter århundreskiftet fått en markant oppgangstid. Krigskonjunkturen betydde økt etterspørsel
etter jordbruksprodukter, i første rekke korn og slaktefe, altså nettopp de varer det daværende ungarske
1 Se Magyarország történeti kronológiája. II. Budap.1982: 632.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 223 -