UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790 Det antas at omkring år 1800 fantes det noe over 1 million tyskere innenfor grensene av Det ungarske kongedømme. Andre, mindre folkegrupper RUTENERNE som er av lillerussisk og ukrainsk herkomst, og hvis antall var satt til vel 300 tusen omkring år 1800, var en liten, men gammel folkegruppe i Ungarn. Det er ting som tyder på at det fantes rutenere i de østlige Karpatene allerede på 1000-tallet. Fra 1200-tallet fant det imidlertid et jevnt sig av dem veien fra Galicia og over til Karpatenes vestside. De var nomadiserende gjetere og ble derfor i likhet med rumenerne også kalt valakere. Ellers har de ikke noe enheltlig folkenavn. I ungarsk ble de vekslende kalt ruszinok, ruténok (ruthénok), kisoroszok, kárpátoroszok, kárpátukránok m.fl. Deres bosettingsområde ligger stort sett mellom Karpatene og Tisza, og kalles i dag offisielt Zakarpatskaja oblast’ (‘transkarpatiske område’), men er også kjent under navnene Karpato-Ukraina, Rutenia (Ruthenia), i ungarsk som Ruszinföld, Ruténföld, Kárpátalja, i slovakisk Rusinsko. Deres mer sporadiske innvandring tok et kraftig oppsving på 1600-tallet, da de flyktet i massevis fra sine polske jordeiere for å finne bedre vilkår i Ungarn. De fleste rutenere var gjetere, en noe mindre del av dem bønder, men begge grupper drev egentlig naturaløkonomi, basert i størst mulig grad på selvforsyning. De hadde ingen føydal etnisk herskerklasse og knapt nok noe intelligentsia, bortsett fra et for det meste udannet og primitivt presteskap. Til midten av 1800-tallet fantes det blant dem praktisk talt ikke spor etter noen nasjonal oppvåking og bevisstgjøring. På 1900-tallet ble de derfor en lett kasteball for ungarske, tsjekkoslovakiske og (sovjet)russiske interesser. Også JØDER fantes det i Ungarn senest fra 1000-tallet. Kong László 1 den hellige (1077-95) måtte i flere av sine lover regulere deres relasjon til det øvrige samfunn. (Jøde og jødisk heter zsidó i ungarsk, forøvrig et slavisk låneord, jfr. gammelkirkeslavisk zidovi (pl.), serbo-kroatisk zidovi m.fl., som alle kan føres tilbake til latinsk judeus og hebreisk Jehuda. Ordet forekom i ungarsk tekstsammenheng for første gang i 1244. Deres antall ble satt ved utgangen av middelalderen til 10-12 tusen og ved Josef 2s folketelling i 1784 var kommet opp i 83 tusen. Mindre enn et hundre år senere, i 1869 var tallet steget til hele 542 tusen. Deres strenge religiøse lover og forskrifter, etniske tradisjoner og særtrekk gjorde at de praktisk talt frem til vår egen tid forble overalt et fremmedelement, og dannet et samfunn i samfunnet. Nesten alle jøder bosatte seg i byene, hvor de hadde sine egne bydeler eller kvarterer (ghettoer), der de kunne leve mer eller mindre isolert fra byens øvrige befolkning. Ghettoen hadde som regel også sin egen synagoge. Det første kjente jødiske gudshus i Ungarn var synagogen i landets daværende hovedstad, Esztergom, fra 1000-tallet, mens synagogen i Buda nevnes i Budai Krónika fra 1307. Frem til 1840 var det forbudt for jødene å eie jord, foruten å beskeftige seg med visse yrker. I praksis drev de fleste av dem med toll-, skatte- og kredittsaker, samt med handel og eventuelt visse typer håndverk. Deres etniske-økonomiske-religiøse særtrekk, avvikende livsform og tilbaketrukne liv, i tillegg til deres antatte eller reelle pengerikdom fremkalte ofte antipati, misunnelse, forakt eller sogar hat mot dem blant den øvrige befolkning, i Ungarn som i andre land. Dette førte ikke sjelden til at de ble pålagt å bære et bestemt klesplagg eller et merke som da skilte dem fra ikke-jødene på en iøynefallende måte. Det hendte også at enkelte byer fordrev dem eller innførte andre restriksjoner overfor dem. Organiserte jødeforfølgelser av større skala forekom det imidlertid ikke i Ungarn, mens de i mange land ofte ble utropt til syndebukker for ulykker og epidemier. Vanligvis var imidlertid skatten jødene ble pålagt å betale, det dobbelte av de kristnes. (I fyrst Gábor Bethlens Transsylvania, vel det eneste sted i datidens Europa, fikk de imidlertid fritt utøve sin religion og drive med handel.) Under Napoleonskrigene hadde det samlet seg en betydelig kapital i jødiske hender. I neste omgang ble deres økonomiske maktposisjon betydelig økt ved at en del av denne kapitalen gikk til investeringer i industrien. At de fritt fikk utfolde seg innen pengeøkonomien, kom også av at den ungarske adel oppfattet bankvesen, handel og industri som noe urent og uverdig for en adelsmann å drive med. Samtidig økte jødenes andel i bemerkelsesverdig grad også i andre frie yrker: omkring år 1867 utgjorde jødene f.eks. 49 prosent av legene, 45 prosent av advokatene og 26 prosent blant forfatterne, journalistene og kunstnerne, – mens de samlet bare utgjorde vel 5 prosent av Ungarns befolkning. Blant bøndene og arbeiderne var de derimot ikke representert. Fra 1840 fikk de bosette seg overalt i landet uten begrensninger av noe slag, og fra 1867 ble de ved lov fullstendig likestilt med landets øvrige borgere. De viste sin takknemlighet for dette ved solidarisk å ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 211 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790 understøtte ungarernes nasjonale bestrebelser, noe som gjentatte ganger brakte dem i konflikt og konfrontasjon med andre nasjonaliteter, i første rekke slovakene. På tross av dette eksisterte det hele tiden en latent motvilje mot jødene i store deler av den ungarske befolkning, noe som i krisesituasjoner gjentatte ganger også høylydt ble artikulert. Jødenes innvandring til Ungarn, især fra Russland, fortsatte imidlertid med uforminsket, ja sogar økende styrke slik at deres antall i landet nådde like før første verdenskrig en million. SIGØYNERNE (ungarsk cigányok), et folkeslag av visstnok indisk opprinnelse, ble for første gang nevnt i Ungarn i begynnelsen av 1400-tallet, men omtrent samtidig kom de også til syne praktisk talt over hele Europa. I Ungarn ble de ofte kalt oláhcigányok (Valakiske sigøynere’), visstnok fordi de kom til Ungarn fra Romania (Valakia). I Frankrike derimot kalles sigøynerne bohémiens (‘bøhmere’, ‘tsjekkere’), i Spania (og Sør-Amerika) húngaro (‘ungarere’), men gypsies (‘egyptere’) i Strobritannia. I tyrkerkrigenes tid dannet de en slags hjelpetropper til de regulære tyrkiske styrker som engasjerte dem som våpensmeder, musikanter, barberere, skarprettere og spioner. I tillegg var de alltid mestere i kobberslageri, fortinning, spådomskunst og hestehandel. På grunn av deres avvikende livsform pekte de seg overalt og ofte ut som syndebukker for ulykker og epidemier (akkurat på samme måte som jødene), de ble derfor ofte utsatt for grusomme forfølgelser over hele Europa. I Danmark-Norge forviste kong Christian 3 i 1536 alle sigøynere fra riket, og den samme skjebne møtte dem også i flere andre land, mens de i Ungarn ble bra tolerert. De levde (og på mange steder foretrekker de det fortsatt) i omstreifende flokker under ledelse av en høvding (vajda, voivod), som hadde og har utstrakt myndighet over stammemedlemmene, inklusive jurisdiksjon. Til tross for den store spredningen, klarte de å holde på sitt språk og sine etniske tradisjoner på en forbløffende måte. Fra 1700-tallet ble det gjort en rekke forsøk på å få dem fast bosatt, især av Maria Teresia, men hennes kolonisering av sigøynerne i bl.a. Banat slo dundrende feil. Jordeierne var aldri begeistret for å få sigøynere på godsene sine, bortsett fra som musikanter. Deres særpregede, klangfulle, livlige musikk ble nemlig snart veldig populær i Ungarn, ikke minst fordi sigøynerne hadde og fortsatt har en utpreget evne til å tilpasse seg den lokale folkemusikk. Sigøynermusikken opptok en rekke elementer og motiver også fra ungarsk folkemusikk, og den oppfattes derfor ofte og av mange feilaktig som genuin ungarsk musikk, og omvendt. Deres antall i Ungarn omkring 1800 ble anslått til bortimot 40 tusen. ET STERKT BEGRENSET UTVALG LITTERATUR PÅ VESTLIGE SPRÅK Pickl, O.: Die wirtschaftlichen Auswirkungen der Türkenkriege. Graz 1971. Timon, Á.: Ungarische Verfassungs- und Rechtsgeschichte. Berl.1904. Tuba, Gustav: Die Grundlagen der pragmatischen Sanktion. L: Ungarn. Wien 1911. Franz Rákóczy II, Fürst von Ungarn und Siebenbürgen. Ein historisches Charakterbild. Lpz.1854. Horn, Emile: Francois Rákóczy II, Prince de Transylvanie, 1676-1735. Paris 1906. Jaubert, Joseph: Francois Rákóczy II, Prince de Transylvanie. Angriers 1907. Phillias, Emile: Études sur Francois II. Rákóczi. Paris 1939. Krones, F.: Zur Geschichte Ungarns im Zeitalter Franz Rákóczys II, i: Archiv für österreichische Geschichte, XLII/1970: 1-102. Köpeczi, Béla: La France et la Hongrie au debut du XVIIIe siecle. Étude d’histoire des relations diplomatiques et d’histoire des idées. Budap.1971. Phillias, Emile: Louis XIVet le probleme hongrois, i: Nouvelle revue de Hongrie, LIV/1936: 431-83. Rázsó, Gyula: La situation militaire générale et la guerre d’indépendance de Rákóczi, i: Acta Historica Academiae Scientiarum Hungaricae, XXII/1976: 367-94. Benda, Kálmán: The Rákóczi war of independence and the European powers, i: War and society in Eastern Central Europe. Vol.III. N.Y.1982: 433-44. Köpeczi, Béla: The Hungarian wars of independence of the seventeenth and eighteenth centuries in their European context, i: War and society in Eastern Central Europe. Vol.III. N.Y.1982. Frey, Linda & Marsha: The Rákóczi insurrection and the disruption of the Grand alliance, i: Canadian- American review of Hungarian studies, 5/1978: 17-29. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 212 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 221: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?