UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790
Det antas at omkring år 1800 fantes det noe over 1 million tyskere innenfor grensene av Det ungarske
kongedømme.
Andre, mindre folkegrupper
RUTENERNE som er av lillerussisk og ukrainsk herkomst, og hvis antall var satt til vel 300 tusen omkring
år 1800, var en liten, men gammel folkegruppe i Ungarn. Det er ting som tyder på at det fantes rutenere i de
østlige Karpatene allerede på 1000-tallet. Fra 1200-tallet fant det imidlertid et jevnt sig av dem veien fra
Galicia og over til Karpatenes vestside. De var nomadiserende gjetere og ble derfor i likhet med rumenerne
også kalt valakere. Ellers har de ikke noe enheltlig folkenavn. I ungarsk ble de vekslende kalt ruszinok,
ruténok (ruthénok), kisoroszok, kárpátoroszok, kárpátukránok m.fl. Deres bosettingsområde ligger stort sett
mellom Karpatene og Tisza, og kalles i dag offisielt Zakarpatskaja oblast’ (‘transkarpatiske område’), men er
også kjent under navnene Karpato-Ukraina, Rutenia (Ruthenia), i ungarsk som Ruszinföld, Ruténföld,
Kárpátalja, i slovakisk Rusinsko.
Deres mer sporadiske innvandring tok et kraftig oppsving på 1600-tallet, da de flyktet i massevis fra sine
polske jordeiere for å finne bedre vilkår i Ungarn. De fleste rutenere var gjetere, en noe mindre del av dem
bønder, men begge grupper drev egentlig naturaløkonomi, basert i størst mulig grad på selvforsyning. De
hadde ingen føydal etnisk herskerklasse og knapt nok noe intelligentsia, bortsett fra et for det meste udannet
og primitivt presteskap.
Til midten av 1800-tallet fantes det blant dem praktisk talt ikke spor etter noen nasjonal oppvåking og
bevisstgjøring. På 1900-tallet ble de derfor en lett kasteball for ungarske, tsjekkoslovakiske og
(sovjet)russiske interesser.
Også JØDER fantes det i Ungarn senest fra 1000-tallet. Kong László 1 den hellige (1077-95) måtte i flere
av sine lover regulere deres relasjon til det øvrige samfunn. (Jøde og jødisk heter zsidó i ungarsk, forøvrig et
slavisk låneord, jfr. gammelkirkeslavisk zidovi (pl.), serbo-kroatisk zidovi m.fl., som alle kan føres tilbake til
latinsk judeus og hebreisk Jehuda. Ordet forekom i ungarsk tekstsammenheng for første gang i 1244. Deres
antall ble satt ved utgangen av middelalderen til 10-12 tusen og ved Josef 2s folketelling i 1784 var kommet
opp i 83 tusen. Mindre enn et hundre år senere, i 1869 var tallet steget til hele 542 tusen. Deres strenge
religiøse lover og forskrifter, etniske tradisjoner og særtrekk gjorde at de praktisk talt frem til vår egen tid
forble overalt et fremmedelement, og dannet et samfunn i samfunnet. Nesten alle jøder bosatte seg i byene,
hvor de hadde sine egne bydeler eller kvarterer (ghettoer), der de kunne leve mer eller mindre isolert fra
byens øvrige befolkning.
Ghettoen hadde som regel også sin egen synagoge. Det første kjente jødiske gudshus i Ungarn var
synagogen i landets daværende hovedstad, Esztergom, fra 1000-tallet, mens synagogen i Buda nevnes i
Budai Krónika fra 1307. Frem til 1840 var det forbudt for jødene å eie jord, foruten å beskeftige seg med
visse yrker. I praksis drev de fleste av dem med toll-, skatte- og kredittsaker, samt med handel og eventuelt
visse typer håndverk.
Deres etniske-økonomiske-religiøse særtrekk, avvikende livsform og tilbaketrukne liv, i tillegg til deres
antatte eller reelle pengerikdom fremkalte ofte antipati, misunnelse, forakt eller sogar hat mot dem blant den
øvrige befolkning, i Ungarn som i andre land. Dette førte ikke sjelden til at de ble pålagt å bære et bestemt
klesplagg eller et merke som da skilte dem fra ikke-jødene på en iøynefallende måte. Det hendte også at
enkelte byer fordrev dem eller innførte andre restriksjoner overfor dem. Organiserte jødeforfølgelser av
større skala forekom det imidlertid ikke i Ungarn, mens de i mange land ofte ble utropt til syndebukker for
ulykker og epidemier. Vanligvis var imidlertid skatten jødene ble pålagt å betale, det dobbelte av de kristnes.
(I fyrst Gábor Bethlens Transsylvania, vel det eneste sted i datidens Europa, fikk de imidlertid fritt utøve sin
religion og drive med handel.)
Under Napoleonskrigene hadde det samlet seg en betydelig kapital i jødiske hender. I neste omgang ble
deres økonomiske maktposisjon betydelig økt ved at en del av denne kapitalen gikk til investeringer i
industrien. At de fritt fikk utfolde seg innen pengeøkonomien, kom også av at den ungarske adel oppfattet
bankvesen, handel og industri som noe urent og uverdig for en adelsmann å drive med. Samtidig økte
jødenes andel i bemerkelsesverdig grad også i andre frie yrker: omkring år 1867 utgjorde jødene f.eks. 49
prosent av legene, 45 prosent av advokatene og 26 prosent blant forfatterne, journalistene og kunstnerne, –
mens de samlet bare utgjorde vel 5 prosent av Ungarns befolkning. Blant bøndene og arbeiderne var de
derimot ikke representert.
Fra 1840 fikk de bosette seg overalt i landet uten begrensninger av noe slag, og fra 1867 ble de ved lov
fullstendig likestilt med landets øvrige borgere. De viste sin takknemlighet for dette ved solidarisk å
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 211 -