UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790<br />
språk og å få det utbredt i hele Det ungarske kongerike. Bevegelsen fikk et kraftig puff på sin vei fremover av<br />
tyskeren Johann Gottfried Herder som i sitt kjente verk, Ideen zur Philosophie der Geschichte der<br />
Menschheit (1791) spådde at ungarsk kommer etter en stund til å forsvinne helt, isolert som det var og<br />
omgitt av slaviske, latinske og germanske språk...<br />
De ungarske riksdager holdt fra da av spørsmålet om å få anerkjent ungarsk som landets offisielle språk<br />
hele tiden på dagsordenen, og oppnådde fra hoffets side stadig nye innrømmelser. Det møtte imidlertid<br />
uventet og tildels kraftig motstand fra de andre folkegruppers side som praktisk talt unisont avviste kravet om<br />
at ungarsk skulle være Ungarns offisielle statsspråk. De ville heller holde på etterlevningen fra<br />
middlealderen, latinen, eller sogar akseptere tysk som statens offisielle språk, og i alle tilfelle krevde de selv<br />
de samme rettigheter for deres egne morsmål som ungarsk til enhver tid hadde. De var nemlig redde for at<br />
ungarsk som landets offisielle språk skulle føre til at de innen kort ville miste sin folkelige egenart og gå opp i<br />
ungarerne.<br />
La oss nå se på Ungarns ulike folkeprupper og i all korthet analysere deres situasjon ved inngangen til<br />
1800-tallet.<br />
Kroatene<br />
Kroatia ble erobret og knyttet til Ungarn i 1091 av kong László 1 den hellige. Fra 500-tallet og til da var<br />
Kroatia en selvstendig stat. Middelalderens Kroatia lå tildels syd for det nåværende Kroatia, på innlandet<br />
langs den dalmatiske kyst, med Biograd na Moru (ungarsk Tengerfehérvár) som sin hovedstad, mens landet<br />
mellom Drava og Sava hørte fra landnåmets tid av til Ungarn, og hadde ved siden av en massiv ungarsk<br />
bosetting, særlig i syd-øst, bare en spredt befolkning av slaviske folkeelementer (pannoniske slaver, vender,<br />
slavoner). Den nåværende kroatiske hovedstad, Zagreb (ungarsk Zágráb) het dengang Gréc. På grunn av<br />
det politiske trykk på Balkan, og fordi de sydøstre provinser fra 1400-tallet stykkevis var blitt erobret av<br />
tyrkerne, trakk også kroatene seg mer og mer nordover, og oversvømmet etter hvert landområdet frem til<br />
elven Drava. Landet hadde hele tiden et utstrakt selvstyre med egen landsdag (sabor); kroatene sendte<br />
dessuten sine representanter til de ungarske riksdagene. Kroatias forvaltning ble ledet av en bán, utnevnt av<br />
den ungarske konge som også var sabors president og landets øverste dommer. Alt dette ga kroatene god<br />
mulighet for en jevn og gunstig nasjonal utvikling. Da Ungarn er blitt overrent av den tyrkiske overmakt, søkte<br />
kroatene beskyttelse og støtte hos Habsburgerne som imidlertid også var ungarske konger, men kroatene<br />
fant fra midten av 1700-tallet i økende grad tilbake til alliansen med de ungarske stender for å yde en samlet<br />
motstand mot Wiens sentraliserende politikk. Kroatene hadde et fullt utviklet og differensiert samfunn med<br />
adel, borgerstand og bondestand. Av dem var det især adelen (som i praksis også var tospråklig: kroatisk og<br />
ungarsk) som holdt på sin tradisjonelle og også følelsesmessig motiverte tilknytning til natio Hungarica. Dette<br />
ble først rokket ved gjennom den nasjonale oppvåkninsbevegelsen som på sin side ble mer og mer preget<br />
av det kroatiske borgeskap. Fra og med den ungarske riksdagen av 1790/91, hvor ungarerne hadde gjort<br />
visse fremstøt for ungarsken som statsspråk i Det ungarske kongedømme, begynte det å vokse frem et<br />
motsetningsforhold mellom de to land som Østerrike på sin side ikke var sen til å nøre på.<br />
Kroatisk litteratur bestrebet seg alt fra 1500-1600-tallet etter å holde bevisstheten om en nasjonal-historisk<br />
fortid levende. Opplysningstidens nye nasjonale strømninger kom klarest til uttrykk i Matija Antun Relkovics<br />
verker (1732-98). Av enda større betydning for kroatenes nasjonale gjenfødelse var virksomheten til Ljudevit<br />
Gaj (1809-72). Hans illyriske bevegelse tok sikte på å samle og forene alle sørslaviske folkegrupper under<br />
kroatisk ledelse. Den nye staten, Illyria, skulle da ha en føderativ tilknytning til Habsburgmonarkiet. (Illyrerne<br />
var som kjent et oldtids-folk av indoeuropeisk herkomst, men de var neppe slaver. De bodde i traktene ved<br />
Adriaterhavet og ble mellom årene 233-29 f.Kr. erobret av romerne og latinisert.) Den illyriske bevegelse ble<br />
av regjeringen i Wien forbudt i januar 1843.<br />
Kroatias innbyggertall var ved folketellingen av 1784 647.017 mennesker.<br />
Serberne<br />
Det serbiske kongerike som ble dannet i 1217, lå syd for Ungarn. Det klarte å opprettholde sin<br />
selvstendighet frem til midten av 1300-tallet. I 1389 led det imidlertid et knusende nederlag i kampen mot<br />
tyrkerne, og det sørligste Serbia ble da en tyrkisk vasallstat frem til 1459, da hele landet ble nedgradert til en<br />
integrert del av Det tyrkiske rike. De nordligste provinsene kom alt på midten av 1300-tallet under ungarsk<br />
overhøyhet, men ble til inngangen av 1500-tallet gradvis og en etter en erobret av de stadig mer<br />
___________________________________________________________________________________<br />
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 205 -
Change language