UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790
En annen fremragende skikkelse av opplysningstidens ungarske litteratur het József Kármán (1769-95).
Hans hovedverk, Fanni hagyományai (‘Fannis etterlatenskaper’, 1794) 6 , fulgte nok til en viss grad i
kjølvannet av Goethes Werther-roman, men tegnet – utover en ung kvinnes psykologiske betraktninger –
også et realistisk bilde av sin tids ungarske samfunn.
Det første offentlige bibliotek i Ungarn ble åpnet i 1774, da biskopen av Pécs, György Klimó, tillot
menigmannen fritt å bruke bispedømmets bibliotek på vel 15 tusen bind.
Noen få år senere (1780) fikk Universitetsbiblioteket i Budapest lovfestet sin rett til plikteksemplarer av
hvert trykk i landet.
Fra 1750 kom diligence-trafikken over hele Ungarn i gang, for befordning av post og passasjerer.
Ordningen med diligence-ruter ble opprettholdt frem til 1888.
Til supplering av kulturbildet bør vi her også nevne oppfinneren og naturforskeren Farkas Kempelens
(1734-1804) mangesidige virksomhet. I 1769 laget han en sjakkspillerautomat, en vidundermaskin vel omtalt
og beundret av sin tid. Av større vitenskapelig betydning var hans talemaskin (jfr. også hans avhandling
Mechanismus der menschlichen Sprache. Wien 1791), samt skrivemaskin for blinde.
Ifølge folketellingen i årene 1784-87, hadde Det ungarske kongerike 9,2 millioner innbyggere. Derav
selveste Ungarn 6,5 millioner, Kroatia 0,6, Trannsylvania 1,4 og militærgrenseområdet 0,7 millioner
innbyggere.
UNGARNS NASJONALITETER VED INNGANGEN TIL 1800-TALLET
Som tidligere nevnt, hadde Ungarn i begynnelsen av 1500-tallet ca 4 millioner innbyggere, av dem var vel
85 prosent magyarer. De 200 årene som fulgte deretter, var preget av kontinuerlige krigshandlinger: først
som forsvarskrig mot den tyrkiske trusel, etter nederlaget ved Mohács en uavbrutt væpnet motstand mot
tyrkerne som likevel klarte å okkupere en stadig større del av landet. Deretter kom turen til de blodige
frigjøringskrigene, og innimellom en rekke nasjonale opprør mot den nye habsburgske undertrykker, og til
slutt Rákóczis brede nasjonale frihetskamp. Alt dette førte til meget store tap av menneskeliv som ikke bare
hindret den nasjonale demografiske utvikling, men det satte den sogar kraftig tilbake. Betydelige områder ble
fra tid til annen nærmest fullstendig ødelagt, og store befolkningsgrupper berget seg bare ved å flykte til
fjernere strøk, eventuelt opp til flere ganger. Mest utsatt var de sydlige og sentrale strøk av landet som fra
landnåmets tid av var magyarenes tettest befolkede bosetningsområder, mens randområdene, dominert av
til dels høye fjell og mer bebodd av etniske folkegrupper (slavere, valakker) i høy grad forble forskånet.
Dette førte til omfattende forandringer i det ungarske samfunn, ikke minst når det gjaldt dets etniske
sammensetning. Beklageligvis for landet klarte nemlig Ungarn ikke å gjenvinne sin fulle selvstendighet etter
tyrkernes fordrivelse; det ble behandlet av de habsburgiske herskere nærmest som en annenrangs provins,
en av flere andre kolonier til deres rike. Den fremmede regjering i Wien var bare interessert i å hente størst
mulige summer og rikdommer ut av Ungarn. Ledet av prinsippet ubi populus, ibi obulus sørget Wien derfor
for snarest mulig å befolke, kolonisere de gjenerobrede ungarske landsdeler som under krigene nesten totalt
var blitt avfolket. Fra vesteuropeiske land, i første rekke Tyskland, ble det hentet hundretusener av
nybyggere til Ungarn samtidig som det hele tiden foregikk en spontan og ukontrollert (individuell) innvandring
også fra de omkringliggende naboland. Immigrasjonsbølgen begynte å ebbe ut først på slutten av 1700tallet.
Men til da er ungarerne kommet i mindretall i sitt eget land og utgjorde bare vel 45 prosent av den
samlede befolkning på bortimot 9 millioner.
I motsetning til de fleste nasjonale stater i Europa, var Ungarn kommet til føydalismens siste etappe som
en flernasjonal stat. Den ungarske adel var imidlertid ikke villig til å trekke den nødvendige konsekvens av
dette ved f.eks. å omdanne Ungarn til en føderativ stat.
Dette var enda farligere fordi i opplysningstidens kjølvann begynte en nasjonal oppvåkningsperiode i
Europa. Også Ungarns ulike folkegrupper begynte nå å vise interesse for sin nasjonale-folkelige egenart, og
som følge av bevisstgjøringen tok de til å fremme stadig flere og mere vidtgående krav. Det Ungarn som
disse krav var stilt overfor, var selv i en vanskelig situasjon som følge av dets halvkoloniale status innenfor
det Habsburgske rike. Det måtte selv kjempe mot sentraldirigerte forsøk fra Wien på ensretting og
germanisering, som f.eks. loven av 1784 av Josef 2 som innførte tysk som hele rikets offisielle språk. Året
1784 ble starten for en omfattende nasjonal bevegelse i Ungarn som hadde som mål å utvikle det ungarske
6 Romanens tyske utgave: Fanny’s Nachlass. Lpz.1880.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 204 -