UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790 1811) grundige og monumentale verk på hele 42 bind, Historia diplomatica regum Hungariae (Pest 1779- 1817) brukes fortsatt flittig av historikerne. Av andre av tidens historiske verker bør her nevnes dokumentsamlingen Hungaria diplomatica temporibus Mathiae de Hunyad (Wien 1767), redigert av István Kaprinai, og Beschreibung des Königreichs Hungarn (Pozsony 1772) av Karl Gott-fried Windisch, mens Metamorphosis Transylvaniae (1736) av Péter Apor (1676-1752) og Transsilvania (Wien 1778) av József Benkő er mere samtidshistoriske avhandlinger. Et tegn på oppvåknende slovakisk selvbevissthet var Jan Severinis bok Commentatio historica de veteribus incolis Hungariae (Sopron 1767) som feilaktig søkte slovakenes forfedre blant pannonerne. Fra 1711 stammer det første ungarske forfatterleksikon Specimen Hungariae litteraturae (Frankf.) av David Czwittinger (1676-1743) med opplysninger om 300 forfattere. Mihály Rotarides’ (1715-47) Historiae Hungaricae literariae (...) lineamenta (Altona 1745) er mere i retning av en litteraturhistorie. Boken Magyar Athenas (Nagyszeben 1766) av Péter Bod (1712-69) er en biografisamling av 500 ungarske forfattere. I 1769 ble to ungarske vitenskapsmenn, språkforskeren og astronomen János Sajnovics (1733-85) og astronomen Miksa (Maximilian) Hell (1720-92) invitert til Norge (Vardø) av kong Christian 7 for i juni 1769 å observere planeten Venus’ ferd foran solvskiven – jfr. Hells beretning som ble utgitt under tittelen Observatio transitus Veneris (Wien 1770). Ved å høre på samisk talespråk i Vardø, ble de to ungarske astronomene samtidig oppmerksom på at det måtte foreligge en sammenheng, et slektsforhold mellom ungarsk og samisk. Etter tilskyndelser fra Hell begynte Sajnovics, som jo også var språkforsker, alt på stedet å klarlegge denne formodede sammenhengen. Hans verk om dette forhold, Demonstratio idioma Ungarorum et Lapporum idem esse (‘bevis på at ungarernes og samenes språk er identisk’) ble utgitt i 1770 i København og fremvist for det danske vitenskapelige selskap 5 . Dette var det første og grunnlegende verk innen finskugrisk sammenlignende språkforskning. (Sajnovics’ metode kom årtier før Franz Bopp fastslo sammenhengen mellom de indogermanske språk.) Sajnovics’ påstander ble utgangspunktet til voldsomme og langvarige diskusjoner i Ungarn, fordi en del av opinionen i landet til en begynnelse avviste tanken på det “fiskefettede slektskap”. Men teorien fikk noen år senere full understøttelse av ytterligere vitenskapelige bevis, levert av den anerkjente språkforskeren Sámuel Gyarmathi (1751-1830) i verket Affinitas linguae hungaricae cum linguis fennicae originis grammatice demonstrata (Göttingen 1779). Han førte på grunnlag av morfologiske overensstemmelser ugjendrivelige bevis for det ungarske språks slektskap med de øvrige finsk-ungriske språkene. Teorien ble også varmt støttet av en av de største ungarske språkforskere noen sinne, Miklós Révai (1749-1807) som en stund også redigerte den første ungarskspråklige avis Magyar Hírmondó (Pozsony 1780-88). Det var heller ikke uten virkning at tidens mest populære skjønnlitterære forfatter, András Dugonics (1740-1818) gjorde i sin mest kjente roman Etelka (1788) seg til talerør for det finsk-ugriske slektsforhold. Skjønnlitteraturen på 1700-tallets første halvdel var ellers, ved siden av kurutsernes diktning, dominert av adelige skribenter og versemakere. Bare noen få av dem har klart å skape noe av varig verdi, slik som f.eks. Antal Amadé (1676- 1737), László Amadé (1704-64), Lőrinc Orczy (1718-89) og fremor alle andre lyrikeren, forfatteren, filosofen og oversetteren Ferenc Faludi (1704-79). For den videre utvikling av ungarsk åndsliv spilte grunnleggelsen av Theresianum i Wien, et akademi for oppfostring av adelig ungdom, men fremfor alt opprettelsen av en ungarsk livgarde ved hoffet i Wien, en betydelig rolle, idet de to, og da særlig sistnevnte, ble vuggen til en ungarsk-nasjonal kulturbevegelse i opplysningstidens ånd som direkte førte til en ny oppblomstring i litteraturen. Disse studenter og gardeoffiserer (som også var unge adelsmenn), kom nemlig i keiserbyen i livlig berøring med samtidens gjærende europeiske kultur og idéer. Den fremste av dem, dikteren og filosofen György Bessenyei (1747- 1811), tjenstegjorde i livgarden i 1770-årene. Han satte seg som mål i sine litterære verker å formidle disse tysk-franske impulser. Han kritiserte samtidig de tilbakestående samfunnsforhold i Ungarn. I 1772 utga han sitt første drama Agis tragédiája (‘tragedien av Agis’), en bearbeidelse av Spartas historie, der han retter søkelyset på forholdet mellom herskeren og hans undersåtter. Han ble da med ett den ledende skikkelse av opplysningstidens første periode og formidlet viktige impulser til utviklingen av den nyere ungarske litteratur så vel som samfunnsforholdene i landet, jfr. også hans andre viktige drama A filozófus (‘filosofen’, 1777). Den politiske tenkeren Bessenyei var nok langt forut for sin tid, kretsen omkring ham derimot ville helst bare realisere de mest nødvendige av opplysningstidens idéer, og det innen rammene og mulighetene av stenderforfatningen. Kretsens ånd og arbeid hadde en meget positiv innvirkning på den videre utvikling av det ungarske språk, idet det vekket en bred interesse for “folkets” språk og gjorde samtidig germaniseringsfaren bevisst. Deres arbeid ble fra midten av 1790-årene videreført av de ungarske jakobinere, hvis mål var å oppnå full nasjonal uavhengighet, og å tvinge igjennom samfunnets borgerlige omforming. 5 Hell og Sajnovics ble for dette i januar 1770 innvalgt i det kgl.Danske Akademie. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 203 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790 En annen fremragende skikkelse av opplysningstidens ungarske litteratur het József Kármán (1769-95). Hans hovedverk, Fanni hagyományai (‘Fannis etterlatenskaper’, 1794) 6 , fulgte nok til en viss grad i kjølvannet av Goethes Werther-roman, men tegnet – utover en ung kvinnes psykologiske betraktninger – også et realistisk bilde av sin tids ungarske samfunn. Det første offentlige bibliotek i Ungarn ble åpnet i 1774, da biskopen av Pécs, György Klimó, tillot menigmannen fritt å bruke bispedømmets bibliotek på vel 15 tusen bind. Noen få år senere (1780) fikk Universitetsbiblioteket i Budapest lovfestet sin rett til plikteksemplarer av hvert trykk i landet. Fra 1750 kom diligence-trafikken over hele Ungarn i gang, for befordning av post og passasjerer. Ordningen med diligence-ruter ble opprettholdt frem til 1888. Til supplering av kulturbildet bør vi her også nevne oppfinneren og naturforskeren Farkas Kempelens (1734-1804) mangesidige virksomhet. I 1769 laget han en sjakkspillerautomat, en vidundermaskin vel omtalt og beundret av sin tid. Av større vitenskapelig betydning var hans talemaskin (jfr. også hans avhandling Mechanismus der menschlichen Sprache. Wien 1791), samt skrivemaskin for blinde. Ifølge folketellingen i årene 1784-87, hadde Det ungarske kongerike 9,2 millioner innbyggere. Derav selveste Ungarn 6,5 millioner, Kroatia 0,6, Trannsylvania 1,4 og militærgrenseområdet 0,7 millioner innbyggere. UNGARNS NASJONALITETER VED INNGANGEN TIL 1800-TALLET Som tidligere nevnt, hadde Ungarn i begynnelsen av 1500-tallet ca 4 millioner innbyggere, av dem var vel 85 prosent magyarer. De 200 årene som fulgte deretter, var preget av kontinuerlige krigshandlinger: først som forsvarskrig mot den tyrkiske trusel, etter nederlaget ved Mohács en uavbrutt væpnet motstand mot tyrkerne som likevel klarte å okkupere en stadig større del av landet. Deretter kom turen til de blodige frigjøringskrigene, og innimellom en rekke nasjonale opprør mot den nye habsburgske undertrykker, og til slutt Rákóczis brede nasjonale frihetskamp. Alt dette førte til meget store tap av menneskeliv som ikke bare hindret den nasjonale demografiske utvikling, men det satte den sogar kraftig tilbake. Betydelige områder ble fra tid til annen nærmest fullstendig ødelagt, og store befolkningsgrupper berget seg bare ved å flykte til fjernere strøk, eventuelt opp til flere ganger. Mest utsatt var de sydlige og sentrale strøk av landet som fra landnåmets tid av var magyarenes tettest befolkede bosetningsområder, mens randområdene, dominert av til dels høye fjell og mer bebodd av etniske folkegrupper (slavere, valakker) i høy grad forble forskånet. Dette førte til omfattende forandringer i det ungarske samfunn, ikke minst når det gjaldt dets etniske sammensetning. Beklageligvis for landet klarte nemlig Ungarn ikke å gjenvinne sin fulle selvstendighet etter tyrkernes fordrivelse; det ble behandlet av de habsburgiske herskere nærmest som en annenrangs provins, en av flere andre kolonier til deres rike. Den fremmede regjering i Wien var bare interessert i å hente størst mulige summer og rikdommer ut av Ungarn. Ledet av prinsippet ubi populus, ibi obulus sørget Wien derfor for snarest mulig å befolke, kolonisere de gjenerobrede ungarske landsdeler som under krigene nesten totalt var blitt avfolket. Fra vesteuropeiske land, i første rekke Tyskland, ble det hentet hundretusener av nybyggere til Ungarn samtidig som det hele tiden foregikk en spontan og ukontrollert (individuell) innvandring også fra de omkringliggende naboland. Immigrasjonsbølgen begynte å ebbe ut først på slutten av 1700tallet. Men til da er ungarerne kommet i mindretall i sitt eget land og utgjorde bare vel 45 prosent av den samlede befolkning på bortimot 9 millioner. I motsetning til de fleste nasjonale stater i Europa, var Ungarn kommet til føydalismens siste etappe som en flernasjonal stat. Den ungarske adel var imidlertid ikke villig til å trekke den nødvendige konsekvens av dette ved f.eks. å omdanne Ungarn til en føderativ stat. Dette var enda farligere fordi i opplysningstidens kjølvann begynte en nasjonal oppvåkningsperiode i Europa. Også Ungarns ulike folkegrupper begynte nå å vise interesse for sin nasjonale-folkelige egenart, og som følge av bevisstgjøringen tok de til å fremme stadig flere og mere vidtgående krav. Det Ungarn som disse krav var stilt overfor, var selv i en vanskelig situasjon som følge av dets halvkoloniale status innenfor det Habsburgske rike. Det måtte selv kjempe mot sentraldirigerte forsøk fra Wien på ensretting og germanisering, som f.eks. loven av 1784 av Josef 2 som innførte tysk som hele rikets offisielle språk. Året 1784 ble starten for en omfattende nasjonal bevegelse i Ungarn som hadde som mål å utvikle det ungarske 6 Romanens tyske utgave: Fanny’s Nachlass. Lpz.1880. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 204 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 213: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?