UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790
musikkverker, hvor elementer av ungarsk (folke)musikk også ble anvendt. Hans etterfølgere inviterte en av
tidens største komponist, Joseph Haydn (1737-1809) i 1761 til Fertőd i Vest-Ungarn, og han ledet
Esterházyenes hofforkestre i Fertőd og Kismarton (i dag: Eisenstadt) i 30 år, et tidsrom spekket med
uroppførelser av hans egne verker, ikke minst operaene. Det er i første rekke takket være Haydns
virksomhet at Habsburgerriket klarte å bli til tidens musikksentrum, mens i andre kunstarter nøyde det seg
med etterfølgelsen.
Bortsett fra Pál Esterházy, fantes det ingen flere skikkelser av betydning i 1700-tallets ungarske musikkliv.
Men det utfoldet seg likevel en rik musikalsk aktivitet ved flere av de høyadelige residenser; flere av dem
hadde anerkjente hoffkapeller og ble flittig besøkt av utenlandske musikere. Det utfoldet seg samtidig også
et annet slags musikkliv: ved høyskolene i landet, der det ble sunget genuine folkemelodier og -viser som
studentene bragte med seg dit fra ulike steder av landet. En del av dem ble i bearbeidet form også fremført i
skoleteatrene.
Det første virkelig profesjonelle teater ble åpnet i Pest 1774, i en bygning kalt Rondell, men teatrets språk
var tysk. Først i 1790 ble det første ungarske teaterensemble etablert av oversetteren og skuespilleren
László Kelemen (1760-1814), etterfulgt like etter av et annet ungarsk teater i Kolozsvár 1792. Fra 1780årene
fikk ellers den såkalte verbunkos-musikk stadig større popularitet, i første rekke i byene. Den ble
opprinnelig spilt ved vervingen av bondeguttene til soldatyrket (ungarsk verbunk, av tysk Werbung ‘verving’,
‘rekruttering’), og hadde karakter av dansemusikk. Også csárdás-dansen skal være utviklet fra verbunkosmusikken
(csárda er ‘vertshus’, ‘kro’ på slettelandet). Karakteristisk for begge er vekslingene mellom de
langsomme og hurtige satsene. Verbunkos-musikken ble som oftest fremført av sigøynerorkestre og er
derfor av mange feilaktig blitt oppfattet som typisk sigøynermusikk. Vi finner elementer av verbunkos hos
mange fremragende komponister (Brahms, Haydn, Schubert m.fl.), som regel betegnet som all’ongaresee og
alla zingarese.
Ved siden av Esterházy-klanens slott i Fertőd var det i første rekke Grassalkovich-slottet i Gödöllő som
fikk betydning for barokk-arkitekturen i Ungarn; aristokrater og adelige etterlignet disse to slottene ivrig over
hele landet, og reiste dusinvis av slotter og herregårder, utstyrt med fine barokk møbler, orientalske tepper
og brokader, gjerne omgitt av prektige park-anlegg.
Bak byggverkene sto det imidlertid, særlig i begynnelsen, nesten utelukkende utenlandske arkitekter med
Franz Anton Hillebrandt som det ledende navn blant dem. Også blant kunstnerne var flertallet, og de virkelig
nevneverdige, utlendinger, i første rekke østerrikere, som f.eks. billedhuggeren Raphael Donner,
freskomalerne Paul Troger, Franz Anton Maulbertsch og István Dorfmeister (sistnevnte kalte seg imidlertid
ungarer) som skapte sine viktigste verker nettopp i Ungarn (f.eks. freskene i kirken av Sümeg, Lyceet i Eger,
Sankt Ignatus-kirken i Győr, høyalteret i domkirken av Pozsony m.m.). Smijernkunstneren Henrik Fazola (eg.
Fassole) bosatte seg i 1758 i Eger, og Fazola-familien ble til et sagnomsust kunstnerdynasti med
smijernporter som sin spesialitet.
Fra 1750-årene ble senbarokken i større eller mindre grad avløst av dens spesielle variant, rokokkoen.
Den søkte å erstatte barokkens pompøse tyngde med mykhet og letthet. Rokokko berørte ikke i nevneverdig
grad bygningskunsten, den gjaldt i stedet i første rekke som innredningens kunst (møbler og annet inventar),
drakter, havearkitektur, altså nærmest en livsstil. I motsetning til f.eks. i England og Frankrike, preget
rokokko på ingen avgjørende måte malerkunsten i Østerrike-Ungarn. Rokokkoens impulser ble formidlet fra
Frankrike sammen med opplysningstidens idéer. Ungarn mottok dem imidlertid i liten grad direkte, men som
regel via Østerrike. I kjølvannet av rokokkoen økte imidlertid interessen for fransk språk, litteratur, drakter og
livsstil også i Ungarn. Når vi tar i betraktning Ungarns relative tilbakeliggenhet, grunnet tyrkerkrigenes tid og
deretter landets halvkoloniale status i Habsburgerriket, kan det virke forbløffende, hvor fort opplysningstidens
idéer klarte å nå dit. Mátyás Bél (den latinske navneformen, som han ofte brukte, er Belius; 1648-1749) som
var 1700-tallets kanskje fremste vitenskapsmann i Ungarn, studerte i årene like etter århundreskiftet i Halle
og brakte som elev av August Hermann Francke (1663-1727) med seg pietismens idéer tilbake til Ungarn,
og ble en foregangsmann for hans rasjonalistiske oppfatninger innen pedagogikk og naturvitenskap. Den
sanne polyhistor som han var, forsøkte han å tegne et fyldig bilde av Ungarn: dets historie, språk, geografi,
etnografi, naturvitenskap, økonomi og helsevesen, i et altomfattende verk kalt Hungariae antiquae et novae
prodomus (Nürnb.1723). Hans Notitia Hungariae novae historico-geographica. 1-5. (Wien 1735-42) betraktes
egentlig som første del av dette stortanlagte verk; noen av de videre bind foreligger i manuskript. Verket
Adparatus ad historiam Hungariae (Pozsony 1735) er den første vitenskapelige ungarske historiske
kildesamling. Han utga også en tyskspråklig ungarsk grammatikk: Der ungarische Sprachmeister (Pozsony
1729), dessuten en avis på latin som utkom ukentlig: Nova Posoniensia.
I hans spor begynte det fra midten av 1700-tallet en ny historisk skole (som også kalles jesuittisk, idet
flere av dens ledende historikere var jesuitter) å arbeide i Ungarn ved å anvende metodene til den moderne
kildekritikk. György Pray (1723-1801) er mest kjent for verkene Annales veteres Hunnorum, Avarum et
Hungarorum (...). (Wien 1761) og Annales regum Hungariae. 1-5. (Wien 1763-70). – István Katonas (1732-
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 202 -