UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790
Ennå mens han lå på dødsleiet, ble den ungarske Stefanskrone i triumftog og under stor festivitas bragt
fra Wien tilbake til Ungarns hovedstad, Buda. Scenen var ikke uten symbolsk betydning. Josef 2 som aldri lot
seg krone og aldri hadde båret krone på sitt hode, ble i alminnelighet kalt “kongen med hatt”.
UNGARSK KULTUR PÅ 1700-TALLET
Rundt århundreskiftet sto ungarsk åndsliv i kurutserbevegelsens tegn. Til å begynne med var det den
adelige-politiske diktning som dominerte. Dens utøvere stilte gjerne fortidens heroiske scener og store
personligheter opp imot bildet av den triste, håpløse nåtid preget av tysk (østerriksk) undertrykkelse og
nasjonal forfall. Men i takt med at fyrst Rákóczis frihetskamp utfoldet seg stadig mer og vunnet stadig større
terreng, kom enkelte av de enkle soldatene, talerøret til de store ubemidlede folkemassene, også til ordet,
som oftest i form av sanger og viser fremført ved leirbålene og på kroene. Disse “diktere” ga som regel
nettopp uttrykk for soldatenes og bøndenes syn, meninger og følelser, men hadde, ved siden av et historisknasjonalt
preg også en mer eller mindre skjult undertone av antiføydalisme.
Kurutsernes diktning ble det ikke slutt med etter nederlaget og Szatmár-freden heller; i årtier fremover
oppsto det stadig nye såkalte Rákóczi-sanger om den store frihetskrigen, om fyrsten selv som var ventet
tilbake fra sitt eksil også lenge etter hans død. En av disse sangene ble så opphavet til den kjente Rákóczimarsjen
som i 1840-årene ble bearbeidet og instrumentert for orkester av den store franske komponisten
Hector Berlioz (1803-69) og er kjent under tittelen Marche hongroise, men er også lagt inn Damnation de
Faust (Fausts fordømmelse’). Rákóczi-marsjen ble dessuten anvendt av Ferenc (Franz) Liszt (jfr. Ungarsk
rapsodi nr 15). – Samlingen og utgivelsen av kurutsernes diktning på 1800-tallet er uadskillelig knyttet til
dikteren og historikeren Kálmán Thaly (1839-1909) som imidlertid, i sin iver, blandet også en rekke av sine
egne dikt inn i disse samlingene under foregivende av at de skulle stamme fra selve kurutsertiden...
Betydningen av epokens to store navn, fyrst Ferenc Rákóczi 2 og Kelemen Mikes er allerede tidligere blitt
drøftet i kapitlet om Rákóczis frihetskrig. Også Ádám Mányokis navn ble nevnt der, den betydelige maleren
av ungarsk barokk, fyrst Rákóczis hoffmaler som malte flere portretter av fyrsten, det siste og mest kjente i
Gdansk 1712, altså etter selve det tragiske nederlaget. Det er ellers blitt hevdet at den ungarske barokken
åpenbarte seg på sitt vakreste nettopp ved fyrst Rákóczis hoff. Den dominerende stilart i 1700-tallets Ungarn
var barokken, hvis dynamiske virkemidler passet meget godt til motreformasjonens og jesuittenes noe
patetiske ånd, men også til filosofien som ligger bak det absolutistiske styreprinsipp i politikken. Barokken
oppsto egentlig i Italia på slutten av 1500-tallet, og fra begynnelsen av var den sterkt knyttet til kirken. Den
franske barokk derimot som etter hvert vokste frem fra 1600-tallet av, sto i nært forhold til det franske
hofflivet, og bærer følgelig et ganske verdslig preg. Den tyske (tyske-østerrikse) barokk hentet rikelige
impulser både fra den italienske og franske barokk, og frembrakte igrunnen en egenartet syntese av disse to
retninger. Det var nettopp denne syntese som satte sitt dominerende preg også på barokken i Ungarn, på lik
linje med barokken i de øvrige habsburgske arveland. Det er den som kjennnetegner mange av de
østerrikske, ungarske og bøhmiske byene i den grad at de den dag i dag har en rekke felles trekk med en
umiskjennelig felles atmosfære. Ved gjenoppbyggingen av Ungarns ødelagte byer etter tyrkerkrigene var det
nærliggende å anvende barokken. Slik ble det så til at i enkelte ungarske byer ble det reist hele bydeler, hvor
enkeltbygningene ofte var bevisst komponerte deler av den nøye planlagte helhet.
Til en begynnelse var barokken også i Ungarn stilen til de praktfulle kirkebygningene (Győr, Sopron,
Nagyszombat, Eger). Men snart bygget også biskopene seg nye palasser i den nye fengende stilen,
dessuten ble det i nærheten av katedralene (kirkene) eller bispesetene reist hele husrekker i enhetlig stil for
b.a. kanniker og andre prelater. Barokkstilen var formelig elsket av den katolske kirke, fordi den ga uttrykk for
spenningen mellom jord og himmel, livslysten og verdensflukten, den troendes optimisme og den tvilendes
livsangst, en grenseløs dynamisme og følelsen av den ytterste maktesløshet.
Menneskeidealen bak barokkens særskilte tankegang var det religiøse, lydige, autoritetstroende,
disiplinerte menneske. Det tok imidlertid ikke lang tid før barokken begynte å prege også den mer verdslige
arkitekturen. I Buda gjaldt det i første rekke gjenreisingen av det kongelige palasset i to etapper: 1714-23 og
1749-70. Et annet imponerende monumentalbyggverk var invalider-kasernen i Pest fra 1727-35, i dag sete
for byrådet av Budapest.
Kjærnen til Esterházy-slottet i Fertőd er fra 1720, men den ble monumentalt utbygd i den reneste
barokkstil i 1760-årene og kalles gjerne “det ungarske Versailles”. Det var lenge midtpunktet for det ungarske
aristokratiets selskapsliv, men det ble også oppsøkt av berømte utlendinger, som f.eks. Montesquieu. Slottet
var et yndet sted også for Maria Teresia. “Wenn ich eine gute Opernvorstellung hören will, gehe ich nach
Esterháza”, skal hun ha sagt. Dette henger sammen med at Esterházy-familien viste en usedvanlig stor
interesse for musikk. Fyrst Pál Esterházy (1635-1713) var selv en betydelig komponist av barokke
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 201 -