UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790
habsburgsk politikk som var redd for at et Ungarn, forøket med Transsylvania, skulle være alt for mektig (og
derfor farlig) for riket slik at sistnevnte dermed eventuelt skulle miste likevekten.
I årene 1761-70 lot hun i Transsylvania opprette to grensevaktområder for rumenerne og et for széklerne.
For széklerne som gjennom århundrers kamp såvidt klarte å bevare sin status som frie bønder,
representerte dette en ytterligere innsnevring av deres rettigheter ved å bli underordnet fremmede,
tysktalende offiserer. Deres massive motstand ble møtt med våpen fra den keiserlige hærs side (blodbadet i
Madéfalva 1764 4 ). For rumenerne derimot som på denne tid allerede utgjorde vel 50% av fyrstedømmets
befolkning (de strømmet fortsatt i store skarer over grensene fra de to rumenske fyrstedømmene Valakia og
Moldova som følge av de vanskelige sosiale forhold og politisk undertrykkelse der; deres innflyttning var
praktisk talt umulig å hindre p.g.a. deres nomadiserende levesett i høyfjellsområdene), betydde deres
organisering i grensevernet en vesentlig heving av deres sosiale, økonomiske og kulturelle situasjon, det
innebar dessuten en slags anerkjennelse av deres etniske status.
Hoffets Ungarn-politikk var ellers i mangt og meget preget av gamle vaner og rutiner fra Karl 6s tid. Den
gikk i korthet ut på å holde landet mest mulig nede og i politisk-økonomisk avhengighet. Ungarn skulle være
rikets råvareleverandør og kornkammer, og dets avsetningsmarked. For å kunne oppnå dette, førte Wien en
tollpolitikk som hindret Ungarns industrialisering og begrenset den ungarske utførselen til rikets ulike
provinser. Innførselstollen fra Østerrike var f.eks. 3-5%, mens varer fra utlandet ble belastet med opptil 30%;
ved utførselen fra Ungarn til Østerrike var tollen i høyden 5%, til andre land mellom 15-30%. Følgen ble at
Ungarn mistet sine gode markeder i Schlesien, Tyskland og Italia, mens Østerrike fikk en rimelig marked for
sine produkter i Ungarn. I 1770-årene gikk 87% av Ungarns vareutførsel til Østerrike som på sin side la
beslag på 85% av den ungarske innførselen. Ungarn var altså nærmest betraktet som en koloni. Denne
politikken stengte veien for Ungarns økonomiske utvikling i hvert fall når det gjaldt industrireising. Ungarn
forble følgelig et agrarland på tross av sine rikelige tilgang til naturressurser. Ungarsk jordbruk derimot dro
visse markante fordeler av denne politikk, i det minste på kort sikt.
Maria Teresias velvilje overfor ungarerne stakk altså ikke så dypt at den kunne ført til grunnleggende
endringer i hoffets gamle inngrodde politikk.
Alt i alt kan vi likevel fastslå at Maria Teresias 40 års regjeringstid var en gunstig periode for Ungarn,
politisk så vel som økonomisk og sosialt. Attpåtil fikk landet nå tid og fred på seg til å samle og reise seg
etter vel 200 år i nærmest kontinuerlige og blodige krigshandlinger på ungarsk jord.
OPPLYSNINGSTIDENS BLINDVEI: JOSEF 2 (1780—90)
Maria Teresia døde 29.november 1780 og ble etterfulgt på tronen av sin sønn, Josef 2, fra 1765 tyskromersk
keiser.
Fra sine tidligste ungdomsår forberedte han seg bevisst og systematisk på sin fremtidige herskergjerning.
For grundigere å kunne lære å kjenne forholdene i sitt kommende rike, gjorde han er rekke reiser inkognito i
rikets ulike provinser. Dessuten var han en overbevist tilhenger av opplysningstidens førende idéer, og leste
ivrig verkene av bl.a. Montesquieu, Voltaire, Rousseau som satte i gapestokken det foreldede føydale
samfunn, den politiske despotisme og den religiøse intoleranse. Hans beste ungdomsår falt sammen med
føydalismens siste tid, og var preget av den åndelige og sosiale uro som året før hans død skulle føre til den
franske revolusjon og begynnelsen til borgerskapets epoke. Han var fullstendig klar over at det trengtes til
vidtgående politiske-sosiale reformer og at det hastet med dem. Han ventet derfor med stadig økende
utålmodighet på anledningen til å kunne sette sine idéer ut i konkrete handlinger, noe han ikke fikk full
anledning til før morens død, på tross av at han var hennes medregent. I motsetning til ham var moren
nemlig meget forsiktig av natur og taktfull som alltid vurderte sine metoder og fremgansmåter meget nøye.
Josef derimot hadde det med å kaste seg mer hensynsløst inn i kampen mot alt og alle som han trodde
sto i veien for hans politiske målsettinger. Hans fremskrittsvennlige idéer, konkrete reformer og hans egen
sær-pregede karakter sikrer ham en særskilt plass i rekkene av de mer fantasiløse, diffuse, grå herskere av
Habsburg-huset.
Hans overordnede mål var å skape et enhetlig, slagkraftig, sentralisert rike av det noe brokete
konglomerat hans arveland til syvende og sist utgjorde med sine svært så ulike tradisjoner, historiske
bakgrunn, gjeldende lover og forvaltning, og som oftest også språk. Han skulle imidlertid som en sann
4 Begivenheten er gripende skildret av den transsylvanske forfatteren József Nyírő i romanen Madéfalvi veszedelem
[‘katastrofen av M.’]. Budap.1939.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 198 -