UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790
mellom årene 1751-65 ble statsskattene forhøyet med hele 60 prosent. Det ble snart klart for alle at
bondestanden var i foruroligende grad overbelastet. Staten som så sårt trengte til skattepengene, og som
mente at de livegne uforskammet er blitt utbyttet av sine godseiere, begynte fra nå av å interessere seg for å
beskytte sine skatteydere i en eller annen form mot overgrep fra sine jordherrer. Godseierne (adelen)
protesterte iherdig mot dette som de mente var en urettsmessig statlig-kongelig innblanding i noe de
oppfattet som en privat anliggende mellom jordeieren og hans livegne.
Men Maria Teresia, som på forhånd var sterkt skuffet over adelens selviske holdning i spørsmålet om
dens eventuelle beskatning, ga seg ikke i denne omgang. Hun ble godt hjulpet av de nye idestrømninger
som hadde vunnet innpass også ved hoffet, dessuten av sitt eget religiøse sinnelag: hun pleide å bli svært
opprørt av å høre om all den nød og fattigdom som preget bondestandens hverdag.
Men også blant bøndene begynte det å vokse frem en sosial uro som flere steder førte til konflikter og
opprør. Bøndene begynte nå dessuten å forstå at de hadde den kongelig-keiserlige sentralmakten på sin
side: som følge av dette strømmet det inn et utall av skriftlige klager og bønneskrifter til dronningen og hoffet,
Maria Teresia mottok dessuten personlig en rekke deputasjoner – også for å advare adelen som dermed
begynte å føle seg å være mellom to ild. I 1767 bestemte så dronningen seg til å sende ut en keiserligkongelig
forordning, kalt urbarium, en inngående regulering av forholdet mellom jordeieren og hans livegne.
Ordningen bestemte nøyaktig størrelsen på jordstykket den enkelte livegne hadde krav på og lovfestet
også hvor meget arbeid godseieren kunne kreve av den enkelte leilending. Loven var av meget stor
betydning, idet den satte en effektiv stopper for jordherrenes overgrep og grådighet, sikret stabile sosiale
forhold for bondestanden som fortsatt utgjorde vel 85% av befolkningen. Alt dette sikret ikke minst staten
(riket) en sunn skattebasis. Urbarialreguleringen gjorde dessuten dronning Maria Teresia veldig populær,
sogar formelig elsket også blant de laveste skikt av folket som jo oppfattet henne som sin beskytter. Et aber
ved hennes forordning var imidlertid at hun hadde veket tilbake fra å oppheve selve livegenskapet.
Urbarialloven var bare en av en rekke andre tiltak og forordninger fra Maria Teresias side som hadde
store konsekvenser for Ungarns (og rikets) sosiale forhold og samfunnsutvikling. I all korthet må vi her nevne
de viktigste: for å fremme det statlige helsevesenet som var av stor viktighet i de store epidemienes tid, ble
det for alle byer og komitater påbudt å ansette et visst antall universitetsutdannede leger; alle herreder måtte
ansette minst en utdannet jordmor; for foreldreløse barn ble det bygget statlige eller kommunale hjem; de
som ikke klarte å forsørge seg selv, ble plassert i fattighus, de tvilsomme eksistenser i arbeidshus eller
tvangsarbeidsanstalter; fengselsforholdene ble forbedret; tortur ved forhør avskaffet; rettsvesenet reformert,
bl.a. ved innføring av en ny enhetlig straffelovbok: Constitutio criminalis Theresiana (1768; også kjent under
navnet Nemesis Theresiana) som økte statens innflytelse i rettspleien betraktelig.
Viktigst av alt var imidlertid hennes undervisningsreform gjennom utsendelsen av forordningen Ratio
Educationis 1777.
Bortsett fra Maria Teresias store interesse for saken, var denne reform direkte foranlediget av at
jesuittordenen ble opphevet av pave Clemens 14 i 1773. Ordenens betydelige formue ble nå overtatt av
staten, og mesteparten av den brukt til å opprette store fond til fremme av undervisningen og ga det
materielle grunnlaget til gjennomføringen av den nevnte reform. Det var her for første gangen at prinsippet
om statens interesse i undervisningen er blitt trumfet igjennom, om enn under heftige protester fra de
protestantiske kirkesamfunn så vel som fra katolsk hold. Fra nå av var undervisningen offentlighetens
anliggende, og myndighetene hadde både rett og plikt til å kontrollere skolene. Landet ble delt inn i 8
skoledistrikter (det 9. distrikt ble Kroatia) med skoleinspektører som regelmessig besøkte sine distrikters
skoler. Det ungarske undervisningsvesen ble gjort enhetlig, især når det gjaldt den lavere grad av
undervisningen. Maria Teresias folkeskolesystem er faktisk blitt et forbilde for datidens Europa. Omkring
1770 fantes det forøvrig i Ungarn vel 4 tusen folkeskoler. Det ungarske universitet som i 1777 ble flyttet til
Buda, ble nå ved siden av sine tidligere teologiske, filosofiske, juridiske og medisinske fakulteter utvidet med
et landbruksvitenskapelig fakultet. Dronningen grunnla dessuten en ny høyskole i Wien, Theresianum, hvor
unge adelsmenn for første gang fikk studere finans- og forvaltningslære (i Maria Teresias tid fikk forøvrig
også ikke-adelige adgang til stillinger i administrasjonen).
Som det dypt religiøse menneske hun var, støttet hun med alle midler den katolske kirke og dens kamp
mot protestantismen. Ikke desto mindre grep hun også inn i visse kirkelige saker, når statens interesse
krevde det. Hun forbød f.eks. kunngjøringen av pavelige rundskrifter uten godkjenning, og reduserte
dessuten radikalt antallet av kirkelige festdager.
På tross av at Ungarn i Maria Teresias tid flere ganger fikk utvidet sitt territorium ved at det ble gjenforenet
med flere av sine tidligere områder, ble landets fullstendige integritet likevel ikke gjenopprettet: Transsylvania
ble nemlig fortsatt regjert direkte fra Wien og beholdt også sin egen forvaltning. I 1765 gikk dronningen sogar
til det skritt å erklære Transsylvania til å være et storfyrstedømme. Dette var i samsvar med gammel
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 197 -