UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790
sammen med Storbritannia, mens Østerrike inngikk allianse med Frankrike, Russland og Sverige.
Syvårskrigen burde egentlig kalles den første verdenskrig, idet den ikke bare ble utkjempet i Europa, men
også i flere andre verdensdeler, hvor den førte til store kolonitap for Frankrike (Kanada, Louisiana, flere
vestindiske øyer, Senegal i Afrika, Bengal i India). I Europa på sin side førte ikke krigen til noen territoriale
forandringer.
De ungarske styrkene var hele tiden med i disse krigsoperasjoner og ydet en effektiv støtte til Maria
Teresias øvrige tropper. Mesteparten av ungarerne var husarer, hvis største aktiva var deres hurtighet og
evne til å slå uventet til på uventet tid og sted, i første rekke bak fiendens egentlige frontlinjer. Det var
nettopp i arvekrigen og syvårskrigen at de ungarske husarer begynte å vinne europeisk ry. En stor del av
æren for at Fredrik 2 ble slått ved Kolin 18.6.1757, tilkom grev Ferenc Nádasdys husarenheter. I oktober
samme år tok den ungarske generalløytnant András Hadik med sine vel 5 tusen husarer selveste Berlin og
lot byen brannskatte: Berlin måtte punge ut med 375 tusen daler, samt byens nøkler... Hadik vendte deretter
uten tap tilbake til hovedstyrkene.
(Ikke helt uventet fikk Hadik deretter i 1760 overbefalet over de samlede tysk-østerrikske styrkene; i
tidsrommet 1764-86 var han Transsylvanias militære øverstkommanderende, og fra 1774 til sin død, som
den første ungarer i det hele tatt, formann i krigsrådet i Wien, altså krigsminister.) Også i 1760 var ungarske
husarer med da østerrikske og russiske styrker igjen erobret Berlin for en kort tid; da var det i første rekke
Antal Esterházys husarer som utmerket seg.
Benevnelsen husar (ungarsk huszár) avledes av det ungarske ordet husz ‘tyve’ fordi det skal ha vært tyve
hus (gård) som sammen stilte én rytter; andre forsøker imidlertid noe overraskende å avlede dette av
serbokroatisk gusar ‘røver’, respektive det middelalderlatinske corsarius ‘sjørøver’. Huszár var opprinnelig
betegnelsen for en lettbevæpnet ungarsk ryttersoldat. Huszárene gjorde seg især gjeldende fra 1400-tallet, i
tyrkerkrigenes kamper. Fra 1700-tallet ble de stadig mer kjent og utbredt også i andre land (Tyskland,
Danmark, Sverige), mest i Frankrike som etter Rákóczis mislykkede frihetskamp mottok et større antall yngre
ungarske flyktninger, forhenværende offiserer og soldater, som så ble organisert som et eget “fransk”
husarregiment under László Bercsényis befal. Han var, som tidligere omtalt, sønn av Miklós Bercsényi,
Rákóczis stedfortreder og nære venn. I 1758 ble László Bercsényi utnevnt til Frankrikes marskalk. –
Husarenes uniform hadde over hele Europa tilknytning til den ungarske nasjonaldrakt med kort jakke
(dolmány eller atilla) og en praktfull og karakteristisk husarlue, csákó (sjako). Som stridsenheter har de etter
hvert mistet sin betydning (senest ble de kanskje anvendt av polakkene i begynnelsen av den annen
verdenskrig), men det finnes fortsatt garderegimenter av husarer i en rekke land 3 .
Maria Teresia glemte aldri ungarernes massive og virkningsfulle oppslutning om henne i den stund, da
praktisk talt alle hadde ansett hennes sak for tapt. Gang på gang viste hun sin takknemlighet, og ofte i en
form som var like uortodoks som hennes berømte opptreden og tale foran den ungarske riksdag i september
1741, og som samtidig også passet den ungarske tankegang. Hun røbet stor psykologisk sans, da hun f.eks.
lot flere av sine barn, blant dem kronprins Josef, lære seg ungarsk. Hun foretok dessuten en rekke reiser til
Ungarn. Hun, familien og sogar tjenerstaben var ofte kledt i ungarske drakter. Det ungarske folk var hennes
“kjære nasjon” som hun alltid viste en oppriktig interesse for. I 1764 lot hun stifte Sankt-Stefan-ordenen
(Szent István-rend) og begynte å bruke tituleringsformen apostolisk konge også med henspilling til
ungarernes første store konge. Hun lot forøvrig hans (kong István den helliges) høyre hånd hentes hjem,
som ble funnet meget godt bevart i kongens sarkofag, da den ble åpnet i 1083, i forbindelse med kong
Istváns kanonisering, men som senere hadde havnet i Italia. Den regnes for å være en av Ungarns mest
ansette nasjonale relikvier; til dens feiring innførte Maria Teresia den 20.august som fast festdag av så vel
nasjonal som religiøs karakter. Hun bidro også til å utvide Ungarns territorium ved å tilbakeføre diverse
landsdeler, så som grensevaktområdet ved Maros-Tisza (Theiss) (1743-51), Temes-Bánát (1778), Zipserbyene
i nord, pantsatt i 1412 til Polen (1772); i 1776 fikk dessuten Ungarn igjen adgang til Adria ved at Maria
Teresia erklærte Fiume (Rijeka) med omegn til å være en ungarsk havneby som “tilhører Ungarn etter
gammel rett”. Slike tilsynelatende mindre, men samtidig svært så “nasjonale” tiltak gjorde dronningen
umåtelig populær over hele Ungarn, godt likt av alle befolkningslag. Hennes (en Habsburgers!) kult førte
dessuten merkelig nok til en ny ungarsk selvkjensle og patriotisme av et barokk-katolsk preg som hadde sine
røtter i middelalderens ungarske historie og artet seg i dyrkelsen av de hellige kongene av Árpáds ætt og av
ungarske helgener, helter og legender. Et annet karakteristisk trekk ved dette var ideen om Regnum
Marianum, dvs. at Ungarn fra kong István den helliges dager var erklært for å være Marias, Jesu moders
land. (Denne patriotisk-nasjonale strømning motvirket i høy grad også hoffets fortsatte åpenbare bestrebelser
på å etablere et enhetlig habsburgsk rike, Ungarn inkludert.)
3 Om husarene se i første rekke Nagyrévi von Neppel, G.: Husaren. Wiesbaden 1975.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 195 -