UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790
MARIA TERESIAS REGJERINGSJÅR 1740—80
Karls datter, Maria Teresia (1717-80), ble sikret arveretten og overtagelsen av riket ved loven Pragmatica
Sanctio som litt etter litt også Europas førende makter hadde gitt sin tilslutning til. Men Karl etterlot seg et
rike med betydelige økonomiske problemer, dessuten var dets anseelse alvorlig svekket som følge av de
siste års uheldige krig mot tyrkerne. Det rådet en almen misstemning i Habsburgernes samtlige provinser.
Farligst var det imidlertid at misnøyen begynte å vokse også i Ungarn.
Ikke rart at de fleste av traktatmaktene følte seg med ett fristet til å bryte løftene avgitt til keiser Karl om
støtten til datteren, og prøve istedet å dra fordeler av habsburgerrikets plutselige problemer. Først ute i den
henseende var Preussens Fredrik 2 som tilbød Maria Theresia sin militære beskyttelse (!) – mot selv å få
overta Schlesien. Da han ble avvist, angrep han i desember 1740 provinsen. Dette ble opptakten til den
såkalte østerrikske arvefølgekrig. Men mens Fredrik 2 var villig til å anerkjenne Maria Teresias rett til tronen
som takk for Schlesien, reiste kurfyrst Karl Albert av Bayern som var gift med keiser Josef 1s datter, direkte
krav på de habsburgske besittelser. Også Frankrike, Spania og Sachsen gikk nå sammen med Bayern mot
Østerrike. I april oppnådde Fredrik 2 en avgjørende seier over de keiserlige troppene ved Mollwitz og besatte
Schlesien. Sommeren 1741 ble store deler av Øvre Østerrike erobret av Karl Albert og franskmennene som i
november også inntok Prag. Kurfyrsten ble nå valgt og kronet til Bøhmens konge, og i januar 1742 også til
tysk keiser.
I mellomtiden ble imidlertid Maria Theresia den 25.juni 1741 kronet til ungarsk konge i Pozsony (den
ungarske stenderforsamlingen titulerte henne konsekvent og bevisst konge, altså ikke dronning).
Den unge dronningen befant seg akkurat da i en ytterst vanskelig situasjon p.g.a. den pågående bayerskfranske
offensiven. Den ungarske riksdag på sin side hadde imidlertid tilsynelatende helt uforstyrret av disse
begivenheter og i et svært så bedagelig tempo gitt seg i kast med å drøfte saksorden og innsendte klager. I
sin ytterste trengselstid bestemte da Maria Teresia seg til det skritt å gjøre en svært så personlig
henvendelse til riksdagen. Kledd i sort, og ledsaget av sine barn, med det yngste på armen, kom hun den
11.september til syne foran de ungarske stenderne og i en rørende tale appellerte hun med ekte kvinnelig
innlevelse og med tårer i øyene til “ungarernes velkjente ridderlighet, tapperhet og trofasthet”, og ba om
deres umiddelbare militære støtte. Ifølge den berømte scenen som siden da gjentatte ganger er blitt skildret
av forfattere så vel som kunstnere, reiste da dronningens “hengivne, edle ungarere” seg alle som en og ropte
unisont: “Vitam et sanguinem pro rege nostro Maria Teresia” (Vårt liv og blod for vår konge Maria Teresia’).
Det nærmest utrolige i første rekke var at dette skjedde bare 40 år etter at den unge fyrste Rákóczi var
blitt arrestert, anklaget for høyforræderi, og bare 30 år etter freden i Szatmár, som satte punktum for den
samme fyrstens mislykkede, blodige frihetskrig nettopp mot Habsburgerne... Det som ungarerne den gang,
for en menneskealders siden, med så store ofre og så lenge hadde kjempet for, ble nå av skjebnen
tilsynelatende tilbudt dem helt gratis. Men de ungarske stenderne visste i det kritiske øyeblikk bedre. For det
første var de fortsatt takknemlige for at keiser Karl i 1711 og i de påfølgende årene viste en så vidtgående
imøtekommenhet og velvilje, istedenfor hevnlyst. For det annet trivdes den ungarske adel, især dens
høyeste skikt, akkurat nå virkelig godt i habsburgerriket som jo i lovform sikret dem privilegier som allerede
var rene anakronismer å regne i datidens Europa. For det tredje var alternativet ikke så veldig lokkende: den
energiske kurfyrsten Karl Albert som i disse dager hadde i et opprop nettopp oppfordret ungererne til å rive
seg løs fra Wien, gjorde selv krav på Ungarns trone – og truet derved indirekte landets eventuelle nyvundne
selvstendighet for ikke å snakke om at han stilte helt uten bindende forhåndsløfter angående den ungarske
stenderforfatningen og de adelige privilegiene. Heller da redde Habsburgerne, og som takk tvinge dem til
eventuelle nye innrømmelser...
Bakgrunnen for den ungarske riksdagens noe patetiske rop var altså kanskje noe mindre ideell enn det er
blitt oppfattet for. Ikke desto mindre førte dette til at Maria Teresias trone og Habsburgernes
stormaktsposisjon var straks blitt reddet. Ungarn ydet nemlig en militær hjelp som virkelig monnet: i løpet av
få uker dro en ungarsk hær på bortimot 60 tusen mann avgårde.
Kurfyrst Karl Albert oppga da øyeblikkelig planen om å beleire Wien, og vendte seg istedet mot Prag,
mens Frederik 2 gikk straks med på en våpenhvile (9.oktober 1741). Og bare 2 dager etter at Karl Albert er
blitt kronet til tysk-romersk keiser, inntok Maria Teresias østerriksk-ungarske styrker Bayerns hovedstad,
München! Sommeren 1743 ble fronten trengt helt frem til Rhin, sogar over til fransk jord, og også i Italia
seiret de habsburgske tropper. I januar 1745 døde kurfyrst Karl Albert av Bayern; hans sønn og etterfølger,
Maximilian 3 Josef skyndte seg da til å slutte fred med Østerrike. Noen måneder senere ble Maria Teresias
gemal, Frans av Lothringen, valgt til ny tysk-romersk keiser.
Arvekrigen ebbet nå langsomt ut. Freden i Aachen 1748 ga ingen virkelig avspenning, og alt i 1756
begynte krigen på nytt, nå kalt syvårskringen, med en litt overraskende rolletildeling, idet Preussen sto nå
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 194 -