UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790 over til å dyrke fôrplanter. Kveget overvintret da på tørt for. Det ble dessuten innført en rekke nye nyttevekster (poteter, mais, tobakk m.fl.) som i løpet av kort tid fikk meget stor utbredelse og popularitet, og forbedret folkeernæringen. Også antall vingårder økte betydelig i perioden, og det ble dyrket frem vinranker med interessante og gode egenskaper. Også andre fruktsorter fikk stor utbredelse der det var mulighet for fruktdyrking. Det keiserlige hoffets i bunn og grunn ungarskfiendtlige politikk kom klart til uttrykk også i spørsmålet om gjennopprettelsen av Ungarns territoriale integritet, noe som skulle vært aktuelt senest etter freden i Pozsarevác (Passarowitz), da landets samlede område fra før Mohács-slaget var blitt frigjort. Den bakenforliggende filosofi var nok at et politisk og administrativt amputert Ungarn i tilfelle av en ny antihabsburgsk oppstand ikke skulle ha den samme tyngde og de samme ressurser som det store historiske Ungarn ville ha. Transsylvanias stattsrettslige situasjon ble i 1691 bestemt av det såkalte Diploma Leopoldinum som forble gyldig frem til 1848. Ifølge dette hørte fyrstedømmet direkte under keiseren som styrte det gjennom det transsylvanske kanselliet i Wien og gjennom det såkalte Gubernium som tilsvarte stattholderrådet i selve Ungarn. Situasjonen var omtrent den samme også når det gjaldt Kroatias og Slavonias forhold til Ungarn. Mest påfallende var imidlertid at Temes-banatet, gjenerobret i krigen 1716-18, ble nå fra Wien omdannet til et eget og særskilt forvaltningsområde, mens en forholdsvis bred landstripe fra elven Ternes i øst til Kroatia i vest ble organisert som et militært grensevaktområde (militærgrense) med egen administrasjon, angivelig mot den fortsatte tyrkiske fare. Betegnende nok fikk dette område sin befolkning utelukkende av sørslaviske innflyttere som ble tildelt sine jordlodder mot permanent å tjenestegjøre som grensevakter. Denne organiseringsform mistet fullstendig sin mening etter at statsgrensen ble flyttet sør for dette område, dets særskilte status ble av hoffet likevel opprettholdt frem til 1881, og var hele tiden en torn i øyet til patriotiske ungarere. Også religionsspørsmålet var kilde til vedvarende uro i Ungarn, der en betydelig del av befolkningen fortsatt sognet til protestantismen som lutheranere eller kalvinister. Habsburgerne var kjent for sin ivrige støtte til motreformasjonen. Freden i Szatmár 1711 førte ikke bare til en forbedret posisjon for keiserhuset, men understøttet samtidig også den motreformatoriske bevegelse. Som følge av dette mistet protestantismen etter hvert mye av sin tidligere betydning i Ungarn, og klarte bare å holde skansen i Transsylvania. Dette preget også kong Karls forordning av 1713, kalt Carolina resulatio som satte klare grenser for protestantenes utøving av sin religion. Som før nevnt, aksepterte den ungarske riksdag av 1722-23 at habsburghusets kvinnelinje skulle være berettiget til å arve den ungarske tronen, på like fot med de øvrige habsburgske land. Loven kalles Pragmatica sanctio. I løpet av det kommende tiåret var keiser Karl opptatt av å få dette prinsippet godkjent også i internasjonale overenskomster. Den første han klarte å vinne til dette, var spanskekongen Filip 5 som i 1725 ga sin tilslutning til det, mot at Karl avsto fra sitt krav om den spanske trone. I 1731 og 1732 fikk keiseren også Storbritannias, respektive Nederlands tilslutning, og prisen han måttet betale var å innstille Østerrikes handel med Østindia. Når det gjaldt de tyske stater, så var der Preussen som var først ute: kong Fredrik Vilhelm 1 aksepterte det alt i 1728 mens den tyske riksdag (med unntagelse av Bayern) fulgte først etter i 1732. Nå var det i praksis bare Frankrikes godkjenning som manglet. Der så man med mistro på arvingen Maria Teresias planer om å gifte seg med hertug Franz av Lothringen, fordi Ludvig 15 ville nødig la Habsburgerne sette seg fast i nabolandet Lothrigen som allerede lenge var dominert av Frankrike. Først etter den polske arvefølgekrigen 1733-35 (som ellers førte til at Østerrike mistet Napoli og Sicilia samt en del av Lombardia, men vant den polske trone for August 3) kom det til en overenskomst mellom Frankrike og Østerrike: Frans av Lothringen byttet da Lothringen med Toscana, mens Frankrike på sin side anerkjente Maria Teresias rett til keisertronen og hennes giftermål med Frans av Lothringen; dette siste fant sted i februar 1736. Keiser Karls aller siste år ble imidlertid overskygget av en ny krig med tyrkerne som brøt ut sommeren 1736. Det var egentlig en krig mellom Russland og Tyrkia, men keiseren var traktatforpliktet til å hjelpe russerne. Dessuten håpet han på en lettvint måte å erobre hele Serbia, Bosnia og Valakia fra tyrkerne. Hans geniale hærfører, Eugen av Savoya, døde imidlertid like i forveien. Det var Frans av Lothringen som først fikk overkommandoen – til fortrengsel for den ungarske János Pálffy, mente mange. Etter en rekke nederlag ble han i tur og orden avløst av generalene Joseph Oliver Wallis og Joseph von Königsegg, men ingen av dem duget. Til slutt spurte kongen Pálffy, men fikk da blankt nei. Krigen endte med en forsmedelig fred, undertegnet i Beograd 1739 som sikret tyrkerne sitt herredømme over hele Balkan frem til Sava-Donaulinjen. Verst var imidlertid den skade habsburgrikets anseelse måttet lide. Keiseren selv døde uventet året etter, bare 55 år gammel. Etter en meget lovende start endte han dermed sine dager som en middelmodig hersker. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 193 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790 MARIA TERESIAS REGJERINGSJÅR 1740—80 Karls datter, Maria Teresia (1717-80), ble sikret arveretten og overtagelsen av riket ved loven Pragmatica Sanctio som litt etter litt også Europas førende makter hadde gitt sin tilslutning til. Men Karl etterlot seg et rike med betydelige økonomiske problemer, dessuten var dets anseelse alvorlig svekket som følge av de siste års uheldige krig mot tyrkerne. Det rådet en almen misstemning i Habsburgernes samtlige provinser. Farligst var det imidlertid at misnøyen begynte å vokse også i Ungarn. Ikke rart at de fleste av traktatmaktene følte seg med ett fristet til å bryte løftene avgitt til keiser Karl om støtten til datteren, og prøve istedet å dra fordeler av habsburgerrikets plutselige problemer. Først ute i den henseende var Preussens Fredrik 2 som tilbød Maria Theresia sin militære beskyttelse (!) – mot selv å få overta Schlesien. Da han ble avvist, angrep han i desember 1740 provinsen. Dette ble opptakten til den såkalte østerrikske arvefølgekrig. Men mens Fredrik 2 var villig til å anerkjenne Maria Teresias rett til tronen som takk for Schlesien, reiste kurfyrst Karl Albert av Bayern som var gift med keiser Josef 1s datter, direkte krav på de habsburgske besittelser. Også Frankrike, Spania og Sachsen gikk nå sammen med Bayern mot Østerrike. I april oppnådde Fredrik 2 en avgjørende seier over de keiserlige troppene ved Mollwitz og besatte Schlesien. Sommeren 1741 ble store deler av Øvre Østerrike erobret av Karl Albert og franskmennene som i november også inntok Prag. Kurfyrsten ble nå valgt og kronet til Bøhmens konge, og i januar 1742 også til tysk keiser. I mellomtiden ble imidlertid Maria Theresia den 25.juni 1741 kronet til ungarsk konge i Pozsony (den ungarske stenderforsamlingen titulerte henne konsekvent og bevisst konge, altså ikke dronning). Den unge dronningen befant seg akkurat da i en ytterst vanskelig situasjon p.g.a. den pågående bayerskfranske offensiven. Den ungarske riksdag på sin side hadde imidlertid tilsynelatende helt uforstyrret av disse begivenheter og i et svært så bedagelig tempo gitt seg i kast med å drøfte saksorden og innsendte klager. I sin ytterste trengselstid bestemte da Maria Teresia seg til det skritt å gjøre en svært så personlig henvendelse til riksdagen. Kledd i sort, og ledsaget av sine barn, med det yngste på armen, kom hun den 11.september til syne foran de ungarske stenderne og i en rørende tale appellerte hun med ekte kvinnelig innlevelse og med tårer i øyene til “ungarernes velkjente ridderlighet, tapperhet og trofasthet”, og ba om deres umiddelbare militære støtte. Ifølge den berømte scenen som siden da gjentatte ganger er blitt skildret av forfattere så vel som kunstnere, reiste da dronningens “hengivne, edle ungarere” seg alle som en og ropte unisont: “Vitam et sanguinem pro rege nostro Maria Teresia” (Vårt liv og blod for vår konge Maria Teresia’). Det nærmest utrolige i første rekke var at dette skjedde bare 40 år etter at den unge fyrste Rákóczi var blitt arrestert, anklaget for høyforræderi, og bare 30 år etter freden i Szatmár, som satte punktum for den samme fyrstens mislykkede, blodige frihetskrig nettopp mot Habsburgerne... Det som ungarerne den gang, for en menneskealders siden, med så store ofre og så lenge hadde kjempet for, ble nå av skjebnen tilsynelatende tilbudt dem helt gratis. Men de ungarske stenderne visste i det kritiske øyeblikk bedre. For det første var de fortsatt takknemlige for at keiser Karl i 1711 og i de påfølgende årene viste en så vidtgående imøtekommenhet og velvilje, istedenfor hevnlyst. For det annet trivdes den ungarske adel, især dens høyeste skikt, akkurat nå virkelig godt i habsburgerriket som jo i lovform sikret dem privilegier som allerede var rene anakronismer å regne i datidens Europa. For det tredje var alternativet ikke så veldig lokkende: den energiske kurfyrsten Karl Albert som i disse dager hadde i et opprop nettopp oppfordret ungererne til å rive seg løs fra Wien, gjorde selv krav på Ungarns trone – og truet derved indirekte landets eventuelle nyvundne selvstendighet for ikke å snakke om at han stilte helt uten bindende forhåndsløfter angående den ungarske stenderforfatningen og de adelige privilegiene. Heller da redde Habsburgerne, og som takk tvinge dem til eventuelle nye innrømmelser... Bakgrunnen for den ungarske riksdagens noe patetiske rop var altså kanskje noe mindre ideell enn det er blitt oppfattet for. Ikke desto mindre førte dette til at Maria Teresias trone og Habsburgernes stormaktsposisjon var straks blitt reddet. Ungarn ydet nemlig en militær hjelp som virkelig monnet: i løpet av få uker dro en ungarsk hær på bortimot 60 tusen mann avgårde. Kurfyrst Karl Albert oppga da øyeblikkelig planen om å beleire Wien, og vendte seg istedet mot Prag, mens Frederik 2 gikk straks med på en våpenhvile (9.oktober 1741). Og bare 2 dager etter at Karl Albert er blitt kronet til tysk-romersk keiser, inntok Maria Teresias østerriksk-ungarske styrker Bayerns hovedstad, München! Sommeren 1743 ble fronten trengt helt frem til Rhin, sogar over til fransk jord, og også i Italia seiret de habsburgske tropper. I januar 1745 døde kurfyrst Karl Albert av Bayern; hans sønn og etterfølger, Maximilian 3 Josef skyndte seg da til å slutte fred med Østerrike. Noen måneder senere ble Maria Teresias gemal, Frans av Lothringen, valgt til ny tysk-romersk keiser. Arvekrigen ebbet nå langsomt ut. Freden i Aachen 1748 ga ingen virkelig avspenning, og alt i 1756 begynte krigen på nytt, nå kalt syvårskringen, med en litt overraskende rolletildeling, idet Preussen sto nå ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 194 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 203: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?