UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790
”overtrykket” i landsdelene omkring, og fordi mange ganske enkelt søkte tilbake til sine fordums plasser og
røtter som de eller deres forfedre måtte i sin tid flykte fra.
Men hensynet til landets produksjons- og forsvarsevne fikk både staten og godseierne snart til å innse
nødvendigheten av en mer storstilet nykolonialisering i organiserte former. Ungarns og hoffets interesser
skilte nå imidlertid lag. Ungarn ville nemlig vært tjent med om nykolonialiseringen hadde foregått over en viss
tid og hadde dessuten tatt visse etniske hensyn, slik at balansen mellom magyarerne og ikke-magyarerne i
disse landsdeler ikke ble rokket ytterligere ved. Dette ville da også vært en helt naturlig ting under en
nasjonal hersker. Habsburgerne på sin side så seg derimot tjent med å tynne magyarernes
bosettingsområder mest mulig ut ved hjelp av titusener og atter titusener av tyske (tysktalende, katolske og
habsburgtro) innvandrere som derfor sysytematisk ble lokket og bragt til landet. I alminnelighet ble disse
tyskere alle kalt schwaber, selvom det også fantes andre tyske stammefolk blant dem. Deres innflyttning
varte ut hele 1700-tallet og alt i alt gjaldt det vel 400-500 tusen tyskere som med dette fikk sitt nye hjem
innen Ungarns statsgrenser.
En betydelig del av dem ble bosatt i Banat (ungarsk Bánság) som forble under hoffets direkte forvaltning
etter tyrkernes fordrivelse fra området. Utrolig nok fikk magyarer ganske enkelt ikke lov til å bosette seg der!
Også slovakere ble i titusenvis flyttet sørover fra ungarsk Oppland (dagens Slovakia), mange av dem kom
helt til sørspissen av Ungarn; de var imidlertid fra gammelt av landets innbyggere, og altså ingen
nyinnflyttere. Langt større problem representerte i så måte de store skarene av sørslaver og rumenere som
etter 1690 i hundretusentall strømmet inn i det frigjorte Syd-Ungarn fra deres opprinnelige bosettingsområder
som stort sett fortsatt befant seg under tyrkisk okkupasjon.
Som følge av disse store spontane eller organiserte folkeforflyttinger økte Ungarns befolkningstall til
utgangen av 1700-tallet til hele 8 millioner, det ble altså mer enn fordoblet. Magyarernes antall tiltok seg kun
gjennom naturlig forøkelse, deres andel av den samlede befolkning sank derfor innen 1780-årene til under
50 prosent, de kom altså nå i mindretall i sitt eget land... Dette var ikke minst en klar følge av hoffets
antimagyariske og kolonialistiske holdning, og dette kom til å innvirke på en tragisk og avgjørende måte på
den videre utvikling av Ungarn, dets forhold til sine naboland og dets nye statsgrenser fra 1918, bestemt av
Versailles-freden. Parallelt med at Ungarn gradvis har mistet mye av sin politiske vekt og betydning, klarte
Habsburgerne på sin side stadig å øke sin makt og innflytelse i Donau-området som etter den spanske
arvefølgekrig er blitt det faktiske sentrum for deres rike. Karl 3 (keiser Karl 6, 1711-40), yngste sønn av
keiser Leopold 1, var opprinnelig tiltenkt Spania, hvor han også ble hyllet som konge i 1705.I løpet av kort tid
ble han veldig populær der, især blant katalanene. Da hans bror, keiser Josef, døde i 1711, ble Karl, som
den siste gjenlevende arving på Habsburgernes mannslinje, straks valgt til ny tysk-romersk keiser (og ble
dermed som følge av overenskomsten av 1687 automatisk også ungarsk konge). Han mistet imidlertid da
sine alliertes (Nederland og Storbritannia) støtte, som ikke var interessert i at Habsburgerne skulle regjere
ikke bare i Mellom-Europa, men også i Spania og i dets kolonier. De sluttet derfor fred med Frankrike i
Utrecht 1713. Også keiser Karl ble nødt til å følge deres eksempel og undertegne fredsavtalen i Rastatt i
1714, som var ensbetydende med at han måtte nøye seg med å overta de tidligere spanske besittelsene i
Italia, samt Nederland (Belgia) istedenfor Spania. Freden var også ensbetydende med at Habsburgerne
dermed for godt ble trengt tilbake til sine arveland og besittelser ved Donau-regionen, bortsett fra Belgia. For
å kunne opprettholde sin status som stormakt basert på disse provinsene, ble de nå nødt å legge større vekt
på å reorganisere dem, bilegge der de eventuelle indre stridigheter og motsetninger, og å skape et enhetlig,
fasttømret rike ut av dette konglomeratet av mange ulike områder med vidt forskjellige fortid, tradisjoner,
kultur og eventuelt også språk. De fikk i første omgang god hjelp av skjebnen.
I september 1715 døde deres store og farlige motstander, franskekongen Ludvig 14, og truselen fra vest
opphørte dermed. På samme tid ble bystaten Venezia utsatt for et tyrkisk angrep. Keiseren bestemte seg da
for en avgjørelse som snart viste seg å være meget heldig for ham, nemlig å alliere seg med Venezia. I
krigen som fulgte, beseiret nemlig den keiserlige hær, anført av den fremragende hærfører Eugen av
Savoya, tyrkerne i løpet av 1716-18 i en rekke avgjørende slag, gjenerobret det ungarske Temes-banat,
Beograd, de nordlige deler av Serbia og Bosnia, samt den vestlige halvparten av Valakia, kalt Oltenia (det
fordums Ungaro-Valakia). Dette bidro sterkt til å øke Habsburgernes anseelse også i Ungarn, og bevege de
ungarske stenderne til å godta keiserens vilje også i spørsmål, hvor de ungarske interesser egentlig avvek
fra hoffets. Den definitive fordrivelse av tyrkerne og gjenopprettelsen av Ungarns gamle territoriale enhet ble
nemlig oppfattet dithen at den viktigste hindring for landets nasjonale utvikling dermed var ryddet av veien.
Etter to blodige århundrer skulle det nå følge en tid av indre og ytre ro, en storstilet gjenoppbyggingsperiode.
Ikke alt gikk imidlertid etter forventningene. Viktigst i den forbindelse var at bestemmelsene og
lovene angående selvstendigheten av de ungarske statsinstitusjoner, forble som oftest på papiret, for i
praksis ble landet i virkeligheten styrt av østerrikske regjeringsorganer.
I eldre tider var Det ungarske hoffkanselli tradisjonelt regnet for å være det viktigste ungarske statsorgan.
Dets rolle ble imidlertid nå degradert til kun ganske enkelt å formidle herskerens forordninger fra Wien til
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 191 -