UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VI. Ungarn under habsburgsk herredømme 1700 — 1790
strek over deres videre fremrykking vestover. Rákóczi ble tvertimot fra nå av tvunget til en så å si kontinuerlig
retrett slik at han til slutt bare kontrollerte landets 3-4 nordøstligste komitater. Forrædere og desertører forlot
imens fyrstens hær i stadig voksende antall.
Rákóczi satte nå sin lit til Russland. Allerede i september 1707 ble det i Warszawa undertegnet en
hemmelig traktat mellom tsar Peter 1 den store og Rákóczi, hvor tsaren tilbød Rákóczi Polens trone og sin
militære støtte mot svenskene om de skulle angripe Ungarn. Karl 12 rettet imidlertid i juli 1708 sitt angrep
ikke mot Ungarn, men mot Russland, og selvom han året etter ble slått ved Poltava, gjorde alt dette umulig
for Peter den store å hjelpe Rákóczi militært. Høsten 1710 erklærte dessuten Tyrkia krig mot Russland.
Rákóczis militære situasjon ble dermed i den grad forverret at han som siste utvei bestemte seg i februar
1711 for å reise til Polen for personlig å treffe tsaren og forhandle med ham om en eventuell russisk
militærhjelp. Før han reiste, ga han imidlertid sin tilslutning til at frihetshærens øverste leder, grev Sándor
Károlyi, skulle fortsette sine forhandlinger med keiserhærens nyutnevnte øverstkommanderende, den
ungarske generalen János Pálffy (1663-1751), som ble påbegynt i november 1710. Rákóczis plan med dette
var å vinne tid, men de fleste magnatene og Károlyi selv innså nå at frihetskampens fortsettelse i den gitte
internasjonale og militære situasjon var uten enhver mening.
Både Károlyi og Pálffy var såre klar over at skulle frihetskampen ende med en keiserlig militær seier, ville
Ungarn for fremtiden fullstendig være utlevert til hoffets styringsorganer. Av felles interesse, forhandlet de
seg derfor frem til en overenskomst, ofte under bitter motstand fra hoffets side, som vanskelig kan kalles
kapitulasjonsdokument, idet den sikret for fremtiden bruken av den ungarske forfatning og gyldigheten av
adelens privilegier. Den fastslår videre religionsfriheten og gir fullt amnesti til alle som var med i eller støttet
Rákóczis frihetskamp. Forhandlingene ble hele tiden oppmuntret og fulgt med forsiktig forståelse av keiser
Josef 1. Han døde imidlertid uventet den 17.april slik at aksepteringen og gjennomføringen av fredstraktaten
som ble undertegnet i Szatmár den 30.april 1711, ventet på den nye herskeren, Karl 6 (som ungarsk konge,
Karl 3). Akkurat da oppholdt han seg fortsatt i Spania, men ga i sine brev uttrykk for forståelse og velvilje
overfor Ungarn, og krevde vending i hoffets politikk overfor landet. Overenskomstens amnesti gjaldt også
fyrst Ferenc Rákóczi selv, som hele tiden var holdt orientert om utviklingen. Han avviste imidlertid, sammen
med fire andre av lederne, tilbudet om amnesti og også selve fredstraktaten, og foretrakk å leve resten av sitt
liv i landflyktighet.
Den offisielle kapitulasjonsseremoni fant sted ved Majtény 1.mai 1711. Restene av kurutsernes hær, vel
12 tusen mann, overlot da sine faner til general Pálffy. Men våpnene sine fikk de beholde og ta med hjem.
Dette var historiens kanskje rareste “våpennedleggelse”...
At Rákóczis frihetskamp mislyktes, skyldtes i første rekke den ugunstige internasjonale situasjon, samt
fiendens tallmessige overlegenhet, men til dels også den indre sosiale splittelse i landet, især i
frihetskampens siste par år. Ungarerne brakte enda en gang store ofre for sine nasjonale rettigheter, og
klarte dermed å unngå den fullstendige undertrykkelse. Krigen overbeviste nemlig Habsburgerne om at de
ikke lenger kunne styre Ungarn med bare brutal vold. Frihetskampen hører derfor, tross fiaskoen, til de mest
ærerike kapitlene i Ungarns historie.
Fyrst Rákóczi bosatte seg etter freden først i Polen, men han oppholdt seg deretter ved Ludvig 14s hoff.
Under oppholdet i Frankrike ble Rákóczi veldig opptatt av jansenismen.
Blant dem som slo følge med Rákóczi i hans franske eksil, finner vi også den unge greven László
Bercsényi (1689-1778), sønnen til Miklós Bercsényi (1665-1725) som var Rákóczis nære venn og viktigste
general. László Bercsényi var før eksilet kaptein i Rákóczis livgarde. Han gjorde deretter en glimrende
militær karriere i Frankrike: fra 1712 oberstløytnant, fra 1719 oberst, fra 1738 general for til slutt i 1758 å bli
utnevnt til Frankrikes marskalk. Han sto bl.a. for etableringen av det første franske husarregimentet, etter
ungarsk mønster.
Fra 1717 og til sin død oppholdt Rákóczi seg i Tyrkia. Hans tilbakekomst ble i årtier ventet av det
ungarske folk, og hans navn ble selve symbolet på landets frihet og uavhengighet. Eksilårene brukte han til å
fullføre sine viktigste verker: Mémoires sur la guerre de la Hongrie. (Haag 1739); Testament politique et
moral du prince Rákóczi, (1751) og Confessiones (utg. 1876).
Rákóczis siste år i tyrkisk eksil ble foreviget på et kunstnerisk høyt nivå av fyrstens tidligere kammerherre,
Kelemen Mikes (1690-1761) som fulgte med da fyrsten valgte landflyktigheten. Mikes regnes idag for å være
1700-tallets betydeligste ungarske prosaist, og hans hovedverk er Brev fra Tyrkia 1711-58 2 , der han beretter
om nettopp fyrstens liv og om de andre ungarske landflyktiges hverdag; disse “brevene” har også en
betydelig historisk kildeverdi.
2 Törökországi levelek. Szombathely 1794, Budap.1958 (tysk utg.: Briefe aus der Tyrkei Graz 1978).
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 189 -