UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet
fra Egypt til Balkan. Italikerne erobret store deler av dagens Italia, frigerne flyttet fra Balkan til Lilleasia,
illyrerne invaderte det vestlige Balkan, den doriske stamme (og kanskje også de andre greske stammene)
toget igjennom Ungarn (kan landet sogar ha vært deres utgangspunkt som enkelte mener?) og igjennom
Balkan frem til Peloponnesos. Ingen vet i dag om katastrofen i Karpatbekkenet eventuelt kan knyttes til disse
folkebegelsene, og hvem som da sto for ødeleggelsene som utslettet en betydelig del av befolkningen.
Bronsealderens siste fase i Ungarn kalles urnemarkperioden, og er karakterisert av visse særegne
gravskikker. Bronsekunsten nådde nå sitt høydepunkt, men også jernet er allerede til stede. Datidens jern
var dog av en vesentlig ringere kvalitet enn våre dagers, slik at bronsen ennå lenge fikk beholde sin forrang i
Karpatbekkenet, hvor kobber- og tinngruvene fortsatt var intakte.
JERNALDEREN (800 F.KR. TIL BEGYNNELSEN AV VÅR TIDSREGNING)
Jernalderen, den yngste av de forhistoriske periodene, er preget av at jern i stadig større utstrekning ble
benyttet til å lage redskap og våpen. Overgangen fra bronsealderen skjedde i Karpatbekkenet i løpet av 800tallet
f.Kr. Jernet gjorde seg snart gjeldende på de fleste felter av livet. Især var det av stor betydning at
jordbruksredskapene fra nå av ble mer varierte og effektive (hakke, sigd, ljå, snart også plugjernet). Det
teknologiske fremskritt gjaldt imidlertid også våpnene, som dominerer stort i gravfunnene. Av dem får vi
faktisk inntrykk av en temmelig krigersk tidsalder. I virkeligheten fant det imidlertid sted en stort sett fredelig
utvikling, i hvert fall i det midtre Donau-området. Rent generelt kan man likevel si at jernet og jernteknologien
overalt førte til at lagdelingen av befolkningen økte betraktelig.
Skytiske folkeslag
Den østlige del av Karpatbekkenet ble ved inngangen til jernalderen formelig oversvømmet av
folkestammer fra kontinentets østlige steppeområder. Lenge trodde man at de var identiske med kimmerne,
et nomadisk iransk rytterfolk fra Kaukasus. Kimmerne på sin side skal visstnok være identiske med
kimmerierne, et folkeslag som ifølge Homer opprinnelig hadde holdt til ved “den fjerneste bredde av
Okeanosstrømmen”, men som av historikeren Herodot ble plassert ved det Asovske havet. Ungarske
historierverker bruker i dag betegnelsen preskyterne når de snakker om denne nomadiske folkestamme fra
øst. Periodens kultur kalles, enda mer forsiktig, for Mezőcsát-kulturen, etter et viktig funnsted.
Denne kultur var overraskende ensartet for hele området. De mest karakteristiske funnene er nok av
utrustning og utstyr (seletøy) som står i forbindelse med deres hestehold, kjerre- og vognbruk og deres
levesett som ryttere.
De prydet gjerne gjenstandene sine med hestehoder – hesten sto formelig i sentrum av deres liv. De
kjente til, og brukte jernet, men som oftest bare til smykker!
Omkring år 550 f.Kr. nådde folkevandringens neste bølge frem til Karpatbekkenet: skyterne. Det var et
iransk nomadefolk, som fra 700-tallet f.Kr. bodde i steppelandet nord for Svartehavet og dominerte etter
hvert utstrakte områder fra det Kaspiske hav til Donau.
(Ungarske sagn fra eldre tider, ungarske og utenlandske krønikerskrivere fra middelalderen med den
ungarske Anonymus i spissen – jfr. hans Gesta Hungarorum – har ment at magyarene er etterkommere av
skyterne. Det er nok så at begge kom fra de samme geografiske trakter til Karpatbekkenet, og at også deres
levesett og kultur var tilnærmet identiske. For tiden er imidlertid skyternes iranske herkomst alminnelig
akseptert, noe som i hvert fall utelukker etnisk identitet mellom de to folk. Det som imidlertid ikke er
utelukket, er at ungarerne under sin langvarige vandring i steppeområdene eventuelt kan ha hørt til, eller
under en iransk-skytisk statsdannelse i lengre eller kortere tid.)
Skyternes inntrengen i Karpatbekkenet var bare en av bølgetoppene i tidens betydelige folkebevegelser.
Andre kan ha vært forårsaket av hærtoget til perser-kongen Darius (Dareios) i år 513 f.Kr. Hans mektige
hærstyrke dro da igjennom det østlige Balkan, krysset det nederste løp av Donau og marsjerte langt inn i
steppeområdene.
Skyternes innvandring i Karpatbekkenet førte til at det store ungarske sletteland som dets vestligste
utpost, fra nå av ble en del av et utstrakt nomadisk folke-konglomerat med felles kulturgrunnlag. I første
rekke er det fyrstegravene (Ártánd, Tápiószentmárton) som med sine rike funn (hjorteformet skjoldbeslag av
gull, bronsespeil, pilekoggere, stridsøkser, sverd, spyd med gull- og sølvbeslag, og masser av smykker) gir
oss et betagende bilde av denne kultur. Deres krigsvåpen var av jern, noe som gjorde dem overlegne i
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 9 -