UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
sterkt redusert. Fremfor alt gjaldt dette den sosiale oppstigning fra livegenskapet. De livegne bøndene ble
nemlig etter Dózsa-oppstanden i 1514 fratatt retten til å kunne flytte fra sine herrer.
Denne kollektive straff, som skulle vare evig, ble selvfølgelig noe uthulet i tidens løp, men fortsatt fantes
det vanligvis bare tre måter å slippe fri: ved å etterlate alt og flykte til en ny herre som var villig til å tilby
gunstigere betingeleser; ved å rydde ny plass og jord i statsalmenningen og gjøre den skikket til dyrking –
rydningsmannen slapp nemlig de føydale forpliktelser og måtte bare betale statsskatt, og tiende til kirken;
den tredje måte å slippe fra en brysom jordeier var å la seg verve: mot et visst antall år i krigstjeneste skulle
man få erhverve sosial frihet og som oftest også et stykke jord å bosette seg på.
Som en direkte følge av disse og den generelle avfolkningen p.g.a. krigshandlingene, gikk antallet av
hoveripliktige leilendinger etter hvert sterkt tilbake. Dette førte litt etter litt til at systemet som var basert på at
føydalherren drev sin hovedgård ved sine leilendingers hoveriarbeid, ble sterkt svekket. Jordeieren ble nødt
til å engasjere daglønnere og løskarer – noe som ikke alltid betalte seg. Dessuten trengte da jordherren
mere kontanter, og som følge av dette kunne leilendingers naturalieytelser igjen erstattes med avgifter betalt
i rede penger – en klar fordel for de mer strevsomme bønder på vei oppover på samfunnstigen.
Til tross for tyrkertidens vedvarende kriger, var ernæringen stort sett bra i Ungarn, også sammenlignet
med tidens vesteuropeiske land.
I den henseende var tilgangen til en praktisk talt ubegrenset mengde kjøtt som følge av det utbredte
kveghold, av avgjørende betydning: kosten var rik på eggehvitestoff. Ifølge data fra den vestungarske byen
Sopron fra midten av 1600-tallet var årsgjennomsnittet av kjøtt som ble solgt fra byens slakterier, 75 kg pr
innbygger, – et overraskende høyt kvantum. Likevel kan vi fra tid til annen lese også om sult og hungersnød
på ulike steder av landet, dette henger imidlertid alltid sammen med stedvise krigsherjinger og forflyttingen
av store hærstyrker. Ved siden av kjøttet fikk også melkeproduksjonen stor betydning (melk hører jo med til
kveghold). Som søtingsmiddel var honning alminnelig brukt. Etter hvert fikk dessuten kål, erter og linser
stadig større utbredelse. Dette, sammen med Ungarns rikdom på frukt, gjorde at ernæringsforholdene i
landet til tross for de lange krigsårene var minst like gode eller formodentlig faktisk noe bedre enn det de var
vanlie i datidens Europa.
Heller ikke når det gjaldt de demografiske relasjoner, kan det ha eksistert vesentlige forskjeller mellom
Ungarn og Europas øvrige land. Gjennomsnittsalderen var på 40-50 år; 25% av de nyfødte døde før
ettårsalderen, og 50% av dem før tyveårsalderen. Den typiske og dominerende sosiale enhet var fortsatt
storfamilien med flere generasjoner under samme tak. Den dannet en økonomisk enhet med
arbeidsfordeling etter evne. Dette system sikret også de eldre en passende sosial forpleing innenfor selve
familien. På grunn av sykdommenes-epidemienes herjinger og den store dødelighet var det påkrevet med
mange barn i den enkelte familie for å sikre den nødvendige arbeidskraft og etterslekten. Storfamilien gjorde
livet i alle henseender tryggere for den enkelte individ.
Men kvinnens stilling innenfor dette system var ikke spesielt gunstig. Til giftermålet sto hun under
foreldrenes, især farens, myndighet. Deretter under mannens. Selve ekteskapet var som oftest diktert av
praktiske eller økonomiske hensyn, og utvelgelsen av den fremtidige husbonden hadde sjelden med
forelskelse å gjøre, dessuten ble utvelgelsen som regel foretatt av foreldrene. I tilfelle det var mannen som
døde først i et ekteskap, ble imidlertid hans hustru automatisk familiens overhode, også i juridisk forstand.
Var det tale om en adelig familie, førte mannens eventuelle død også til at hans hustru, det nye
familieoverhode, fritt og med full stemmerett kunne være med på å velge komitatsrepresentanter til
riksdagene. Dette ga 1600-tallets ungarske kvinner en særstilling fremfor deres medsøstre i de aller fleste
(om ikke i alle) europeiske land.
Dessuten hadde den ungarske hustru fra gammelt av en tradisjonelt høy stilling som innebar at hun, i
hvert fall moralsk sett, var sideordnet, sidestilt mannen sin og altså ikke underordnet ham. Om dette vitner
også det eldgamle ungarske ord av finsk-ugrisk opprinnelse for den norske ‘hustru’ og ‘kone’. feleség, dvs.
kvinne som teoretisk (som oftest også i praksis) skulle dele alt likt med sin mann (av fél ‘halv’ og felez ‘dele
likt’; det samme er forresten tilfellet også i finsk, ungarernes slektninger i nord: puoliso ‘hustru’ av puoli ‘halv’.
ET STERKT BEGRENSET UTVALG LITTERATUR PÅ VESTLIGE SPRÅK
Lefaivre, Albert: Les magyars pendant la domination ottomane en Hongrie (1526-1722). 1.2. Paris 1902.
Barta, Gábor: An d’illusions. Notes sur la double élection de rois après la défaite de Mohács, i: Acta historica
Academiae Scientiarum Hungaricae, 24/1978: 1-40.
Knothe, Franz: Ferdinands I. Bemühungen, die Länder der Ungarischen Krone für Österreich zu erwerben.
Budweis 1876.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 179 -