UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet
type). Det betydeligste funn fra den tid er en modell av en kjerre med 4 hjul, laget av leir; originalen, som
visstnok var av østlig herkomst og hadde en kraftig trekonstruksjon, ble trukket av 4 okser. Dette funn er det
første bevis på at denne farkost, som revolusjonerte transporten, har nådd frem til Mellom-Europa.
Også et annet makeløst funn fra denne kultur må nevnes her: de antropomorfe urnene; asken av de
brente avdøde ble lagt i urner som var formet som et menneske. Liknende funn er kun gjort i Troja.
Like før utgangen av kobberalderen ble de østlige delene av det store slettelandet invadert av et
nomadisk folkeslag fra de eurasiske steppene. Det var et hyrdefolk med store kvegflokker. Deres samfunn
var organisert av militære ledere som etter døden ofte fikk flere meter høye jordhauger, såkalte kurganer.
over sine graver. Man tror det var dette folk som brakte med seg hesten, temmet til husdyr på steppene, til
Mellom-Europa.
BRONSEALDEREN (2.000-800 F.KR.)
Bronsen er en legering av kobber og tinn (eventuelt antimon). Kunnskapen om denne legering og om å
kunne støpe forskjellige gjenstander (smykker, våpen, redskaper) av bronse, kom til Karpatbekkenet fra
Midt-Østen, med en forsinkelse på vel tusen år.
Til gjengjeld ble den her et varig fenomen, og oppnådde en blomstring og kvalitetsmessig høyde som få
andre steder. Også i verdenssammenheng regnes området som særdeles rikt på bronsealderfunn: i hele
Eurasia er det nettopp de ungarske museene som har de fleste støpeformer fra bronsealderen i sin samling.
Dette var ingen tilfeldighet. Karpatbekkenet hørte til de få steder, hvor begge de nødvendige komponenter
til bronse: kobber og tinn, fantes i tilstrekkelige mengder og så å si side om side. En annen vesentlig faktor
var områdets økonomi: mens store deler av Vest- og Nord-Europa fortsatt sto på steinaldertrinnet med sine
veidemenn og sankerfolk, hadde jordbruket for lengst fått sin første virkelige blomstringsperiode i Mellom-
Europa, i første rekke i de områder som ble omfattet av det historiske Ungarn. Bronsealderstadiets
grunnleggende forutsetning var nettopp en jordbruksproduksjon, som kunne gi tilstrekkelig overskudd til å
underholde det nødvendige antall håndverkere og gruvearbeidere – videre en handelsstand og en
stabiliserende sentralmakt med krigere, byråkrater, herskere og kanskje også presteskap. Differensieringen
av samfunnet i Karpatområdet var allerede kommet tilstrekkelig langt for dette: det oppsto rikdom og
kapitaloppsamling med en flerfoldig lag-inndeling av befolkningen. Ungarn lå dessuten i krysningspunktet for
viktige “internasjonale” handelsruter. (Den urgamle byttehandelen ble ovenikjøpet mer og mer omformet i
retning av en “penge-husholdning”, der gull-, sølv-, kobber- og bronsestykker av bestemt form og vekt
utgjorde pengeenhetene.)
Gjennom hele bronsealderperioden fantes det en rekke ulike kulturer og kulturgrupper i området, som
eksisterte stort sett fredelig ved siden av hverandre, med en gjensidig påvirkning av hverandre (Nagyrévkulturen,
Hatvan-kulturen, Perjámos-kulturen, Vatya-kulturen, Wietenberg-kulturen, Gravhaug-kulturen,
Piliny-kulturen, Gava-kulturen m.fl.). Bosetningsmønsteret var landsbyer, enkelte steder reist på byhauger
(tells), og stadig oftere omgitt av jordvoller og vannførende grøfter, og med en befestet bygning i sentrum
som snart kunne kalles en borg. Redskap som var laget av stein, horn og ben, spilte fortsatt en viktig rolle,
men de fleste våpen og dagliglivets redskaper av betydning, samt smykkene, ble nå i første rekke laget av
bronse eller kobber.
De fleste arkeologiske funn stammer fra graver, noe som ikke bare nøye henger sammen med den
økonomiske blomstringstid, men også med de dominerende gravskikkene: i senbronsealderen for eksempel,
i urnemark-kulturens tid, ble likene brent og asken plassert i urner; da fulgte praktisk talt ingen gjenstander
med. En rekke interessante funn stammer tydeligvis fra såkalte ofringer, en religiøs skikk som fikk stor
utbredelse i den yngre bronsealder: kostbare gjenstander ble lagt i krukker og urner, og gjemt i jorden eller i
en myr, viet til guddommen.
Frem til 13.årh. f.Kr. hersket det stort sett usedvanlig stabile forhold i Karpatbekkenet. Fortsatt fantes det
selvfølgelig folkebevegelser innen området, dessuten trengte det seg stadig nye folkestammer inn utenfra.
Men alt i alt fant det likevel sted en sammenhengende fredelig utvikling, med betydelige tekniske fremskritt,
økonomisk og kulturell blomstring århundre etter århundre, i vel 800 år. Da inntraff det imidlertid en
katastrofe så universal at den er uten parallell i Ungarns urtidshistorie. Praktisk talt alt gikk da til grunne som
følge av en fremmed invasjon av betydelig omfang. Bortsett fra Piliny-kulturen, overlevde ingen av de andre
nevnte kulturer dette. Bosetningene ble fraflyttet og ødelagt. Store mengder kostbarheter av bronse og gull
er blitt gravd ned omtrent samtidig og ens over hele området, etter alt å dømme gjemt for en fremrykkende
fiende; folk hentet aldri mer frem disse skattene, fordi de var blitt drept eller jaget vekk. Vi vet at det nettopp i
dette tidsrom fant sted en dyptgående omveltningsprosess i hele Middelhavsområdet, fra Italia til Palestina,
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 8 -