UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
Når det gjelder tidens kunsthåndverk, klarte gullsmedkunsten å holde sitt tidligere høye nivå, mens
keramikken oppnådde en betydelig oppblomstring også i internasjonal sammenheng, takket være den
såkalte habaner keramikk. Habanerne var etterkommere av en kristen sekt i Italia, kalt nuovi cristiani
(anabaptister), fra omlandet til Faenza. Byens navn er opphavet til ordet fajanse, en keramikktype og -
teknikk, kjent for sin hvite blyglasur. En rekke medlemmer av sekten flyktet fra Italia p.g.a. religiøs forfølgelse
og slo seg blant annet ned i Vest-Ungarn, der tradisjonene etter kong Mátyás’ fajanseverksted i Buda fortsatt
var levende. Habanernes opprinnelige italienske motiver ble her etter hvert supplert med ungarske farger og
blomstermotiver; dermed ble det skapt en vakker, egenartet syntese som på midten av 1600-tallet også
bredte seg til Transsylvania og Øst-Ungarn, da en del av habanerne forflyttet seg dit.
Habanerkeramikken smeltet seg litt etter litt sammen med den folkelige ungarske pottemakerkunsten.
Når det gjelder de økonomiske og sosiale forhold, kan vi til en begynnelse slå fast at de var sterkt preget
av tilbakegangen av markedsøkonomien. Dette på sin side var en direkte følge av de parmanente
krigshandlinger som ikke bare hindret det vanlige regulære handelssamkvem, men også
produksjonsprosessen. Ungarn hadde under normale forhold alle forutsetninger for å kunne bli en
korneksportør av betydning. I virkeligheten sank imidlertid kornutførselen så drastisk at den på 1600-tallet
ikke lenger spilte noen nevneverdig rolle i ungarsk utenrikshandel.
Grunnen til dette var at krigene la hindringer i veien for normal produksjon; åkrer og landsbyer ble ofte
ødelagt, befolkningen utryddet eller jaget på flukt, den ferdigproduserte korn røvet av de herjende styrker
eller i beste fall kjøpt opp av hærstyrkene. Krigen stengte også som oftest for de direkte handelsveier, mens
eventuelle omveier var tidkrevende, mere usikre eller fordyrende som følge av tollgrensene. Til tross for
disse forhold klarte Ungarn å holde oppe en betydelig utførsel av kveg i hele perioden. Ungarsk fe spilte en
avgjørende rolle når det gjaldt kjøttforsyningen av Østerrike, Bøhmen, deler av Tyskland og Venezia.
Dessuten var betingelsene for kveghold meget gunstige i datidens Ungarn med sine store avfolkede,
uoppdyrkede områder og spesielle kvegraser som kunne klare seg ute gjennom hele året. Ovenikjøpet
krevde fehold lite av arbeidskraft.
Alt som er sagt ovenfor, gjelder, om enn med visse begrensninger, også vinproduksjonen. Vin var
Ungarns andre eksportartikkel av betydning, selvom den hadde et noe mindre omfang. I større kvanta og
regelmessig var den ungarske vinutførselen i første rekke rettet mot Polen, men på grunn av den særlige
kvaliteten især de nordøstungarske viner oppnådde, ble den en ettersøkt delikatesse også på andre steder,
ikke minst ved fyrstehoffene. Det var i den tid tokaier-vinen fra Tokaj hadde fått ry på seg for å være vinenes
konge og kongenes vin. Utførselen av kveg og vin ga til dels store fortjenester. Produsentene var derfor
svært interessert i størst mulig grad å unngå mellommen, og sto gjerne selv for utførselen. Dette gjaldt også
adelen som fra før av og av naturen skydde alt som het handelsvirksomhet. Den var imidlertid ikke alene om
å oppdage denne anledning til å erverve høy profitt. Hoffets finanseksperter i Wien og deres østerriksk-tyske
handels- og pengeforbindelser strevet alt fra 1620-årene og med stadig økende tyngde etter i størst mulig
grad, ja gjerne i sin helhet, å overta den ungarske eksport av især kveg.
To ganger innførte hoffet “statlig” monopol på utførselen av kveget, og selvom det ikke lyktes helt, rørte
dets proteksjonistiske økonomiske politikk ved vitale ungarske interesser og vakte derfor forbitret motstand
fra ungarsk side. Wiens sentralistiske økonomipolitikk var jo en forlenget arm til Habsburgernes streben etter
absolutistisk styre også over Ungarn. Den ungarske adel som i forsvar av sine privilegier alt fra før av viste
en hårdnakket motstand mot eneveldet, var nå også av økonomiske grunner inspirert til i enda høyere grad å
kjempe imot.Mange av adelen som tidligere hadde næret visse forventninger til Habsburgerne, ble nå trengt
inn i opposisjon.
Denne misnøye ga god grobunn til både den Wesselényske sammensvergelse i 1670 og noen år senere
til den vesentlig bredere bevegelse av Thökölys kurutser. I tiden som fulgte etter landets frigjøring fra
tyrkerveldet og etter at i 1687 også Ungarn er blitt til et habsburgsk arveland (noe som hadde åpnet for
innføringen av eneveldet også i Ungarn), forsterket presset fra merkantilistene i Wien seg ytterligere mot
Ungarn. Adelen så derfor en klar sammenheng mellom enevelde, sentralisering, germanisering og
katolisering av landet, selvom sentralmyndigheten i første rekke var interessert i å skape en økonomisk
enhet av riket. Den sentraldirigerte riksøkonomi forutsatte imidlertid i seg selv at Ungarn skulle behandles
som koloni. Landets viktigste oppgave etter deres mening skulle være å levere råstoff til Østerrike.
Denne kampen mellom ungarske økonomipolitiske interesser på den ene side og Wiens sentralistiske,
merkantilistiske og proteksjonistiske interesser på den andre, kom til å melde seg med full tyngde først etter
nedkjempelsen av Rákóczis frihetskamp, og preget i grunn hele den habsburgske undertrykkelsesperiode
frem til 1867.
1600-tallets økonomiske krise berørte nok samfunnet i sin helhet, dens hovedtyngde måtte likevel bæres
av de livegne. For perioden ellers var forstivningen av samfunnssystemet et karakteristisk trekk, også i
europeisk sammenheng. Som følge av dette ble mulighetene for overgang fra den ene stand til den andre
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 178 -