UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn Sárospatak strakte seg fra 1650 til 1654 og regnes som hans kanskje betydeligste livsperiode. Det var i Sárospatak hans kanskje mest berømte verk, billedboken Orbis sensualium pictus er blitt til, foruten Schola ludus. Hans forslag til reformer i skolen ble samlet under tittelen Schola Pansophica, og bidro sterkt til at skolen oppnådde et høyt europeisk nivå. Også Eruditionis Scholasticae er blitt utgitt i Sárospatak. Tidens sentrale ungarske dikterverk er blitt skapt av Miklós Zrínyi, jfr. kapitlet om hans politiske virksomhet. Etter hans død i 1644 utkom det en imponerende samling av sørgedikt, skrevet til minne om ham under tittelen Honor posthumus i London 1665. János Rimay (1570-1631) ble alt tidligere nevnt i forbindelse med Bálint Balassi. Som politiker sto han nær István Bocskai, og en tid var han hans sekretær. Senere deltok han i riksdagens arbeid og fra 1620årene hørte han til kretsen rundt fyrst Gábor Bethlen. Som forfatter var han den ungarske senrenessansens betydeligste skikkelse, mens tiden etter Zrínyis død er preget av István Gyöngyösi (1629-1704) som den fremste dikteren innen ungarsk barokk. Især var hans episke diktverk, som for det meste handlet om høyadelige ekteskap, meget populært. Han klarte som den første forfatter i Ungarn, å skaffe seg et forholdsvis bredt publikum, fordi han var en mester av barokkens galante hofflyrikk. Hans mest kjente verk er Venus fra Murány som konverserer Mars (1664). Av tidens historikere bør her nevnes Péter Révay (1568-1622) som under tittelen De Sacrae Coronae Regni Hungariae (Augsb.1613) forfattet det første verket om Stefanskronen. – János Szalárdi (1601-66) skrev sitt verk om Transsylvania i de to Rákóczi-fyrstenes tid (Siralmas magyar krónika, 1662). Hans samtidige János Bethlen (1613-78) var i sine verker også opptatt av Transsylvanias historie: Innocentia Transylvaniae (1659); Rerum Transylvanicarum libri IV (1663) og Historia rerum Transylvanicarum ab anno 1662-73 (utg.først i 1782). – György (Georg) Haners Historia ecclesiarum Transylvanicarum (Lpz.1694) er et kirkehistorisk verk, mens Ferenc Pápai Páriz (1649-1716) er kjent for sitt verk om ungarsk heraldikk, det første i sitt slag i Ungarn: Ars heraldica (Kolozsvár 1694) og for sin fremragende sammenfatning av sin tids viten om legevitenskap: Pax corporis (1690), som tittelen til tross var forfattet på ungarsk. – Gábor Hevenesis (1656-1717) Parvus atlas Hungariae (Wien 1689) er det første ungarske atlas med bl.a. 40 kart over Ungarn og over 2600 stedsnavn. Han utga i 1692 også et verk om ungarske helgener: Ungaricae sanctis indicia, mens Mausoleum potentissimorum ac gloriosissimorum regni apostolici regum et primorum militantis Ungaricae ducum (Nürnb.1664) var et monumentalt barokk praktalbum om Ungarns konger. Her må også Márton Szepsi Csombors (1595-ca 1623) Europica Varietas (Kassa 1620) nevnes, en studieberetning om sin tids Europa, basert på egne reiseerfaringer. – Miklós Apáti (1662-1724) var en ungarsk cartesianer. Hans viktgiste verk er Vita triumphans civilis ((Amst.1688), en moralfilosofisk avhandling. Hele 1600-tallet var preget av krig i Ungarn: det gikk ikke et eneste år uten større eller mindre krigshandlinger på ungarsk jord. Dette gikk sterkt ut over byggelysten. Det meste av det som likevel ble reist, gikk jo før eller senere tapt. Det som er igjen i dag, gir imidlertid inntrykk av høy fagmessig kvalitet. Borgen av Sárospatak spores tilbake til Árpádenes tid (Erzsébet, dvs. Elisabeth den hellige av Árpádhuset, datter til kong András 2, skal være født her i 1208). På 1500- og 1600-tallet ble borgen omfattende ut- og ombygget i renessanse- respektive senrenessansestil; borgens berømte “sub rosa”-sal var ofte stedet for møtene til de sammensvorne magnater. Borgen var Rákóczi-fyrstenes og Zsuzsanna Lorántffys elskede tilholdsted. På 1700-tallet fikk den en barokk omforming. Også Gábor Bethlens borgkastell fra 1621 i Déva er preget av senrenessansen og ble utelukkende bygget av ungarske mestere og håndverkere. Barokkens utbredelse i Ungarn hang nøye sammen med motreformasjonen og dens fremgang. De første barokkbygninger i landet var katolske kirker, sogar jesuittiske. De ble alle bygget etter mønster av Il Gesukirken i Roma og var preget av overdådig utsmykning og storslagne fresker. De viktigste er kirkene i Nagyszombat, Győr, Sopron, Eger og Kolozsvár. Snart ble barokk-stilen også overtatt av magnatene. En av landets mest praktfulle verdslige barokk-bygninger var Pál Esterházys slott i Kismarton (i dag Eisenstadt i Østerrike) fra 1663 (vidt kjent er også parken rundt slottet, med sine skjeldne trær, busker og blomster, ofte hentet fra fjerne land), og Nádasdy-familiens festningsslott i Sárvár fra årene 1588-1615, mens veggmaleriene, signert av HRM (Hans Rudolf Miller?) er fra 1653. Det vakreste transsylvanske barokk-slott er Bánffy-palasset i hjertet av Kolozsvár fra 1674. På slutten av 1600-tallet begynte den første ungarske kunstmaler som vakte betydelig interesse også i utlandet, sin kunstneriske gjerning. Det var Jakab Bogdány (1660-1724). Især var det hans praktfulle, fargerike stilleben, gjerne med fugler, som vant stor popularitet, ikke minst i England, hvor kunstneren hadde oppholdt seg fra 1690. Hans malerier er å se i en rekke engelske, nederlandske, ungarske, tyske og svenske muséer. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 177 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn Når det gjelder tidens kunsthåndverk, klarte gullsmedkunsten å holde sitt tidligere høye nivå, mens keramikken oppnådde en betydelig oppblomstring også i internasjonal sammenheng, takket være den såkalte habaner keramikk. Habanerne var etterkommere av en kristen sekt i Italia, kalt nuovi cristiani (anabaptister), fra omlandet til Faenza. Byens navn er opphavet til ordet fajanse, en keramikktype og - teknikk, kjent for sin hvite blyglasur. En rekke medlemmer av sekten flyktet fra Italia p.g.a. religiøs forfølgelse og slo seg blant annet ned i Vest-Ungarn, der tradisjonene etter kong Mátyás’ fajanseverksted i Buda fortsatt var levende. Habanernes opprinnelige italienske motiver ble her etter hvert supplert med ungarske farger og blomstermotiver; dermed ble det skapt en vakker, egenartet syntese som på midten av 1600-tallet også bredte seg til Transsylvania og Øst-Ungarn, da en del av habanerne forflyttet seg dit. Habanerkeramikken smeltet seg litt etter litt sammen med den folkelige ungarske pottemakerkunsten. Når det gjelder de økonomiske og sosiale forhold, kan vi til en begynnelse slå fast at de var sterkt preget av tilbakegangen av markedsøkonomien. Dette på sin side var en direkte følge av de parmanente krigshandlinger som ikke bare hindret det vanlige regulære handelssamkvem, men også produksjonsprosessen. Ungarn hadde under normale forhold alle forutsetninger for å kunne bli en korneksportør av betydning. I virkeligheten sank imidlertid kornutførselen så drastisk at den på 1600-tallet ikke lenger spilte noen nevneverdig rolle i ungarsk utenrikshandel. Grunnen til dette var at krigene la hindringer i veien for normal produksjon; åkrer og landsbyer ble ofte ødelagt, befolkningen utryddet eller jaget på flukt, den ferdigproduserte korn røvet av de herjende styrker eller i beste fall kjøpt opp av hærstyrkene. Krigen stengte også som oftest for de direkte handelsveier, mens eventuelle omveier var tidkrevende, mere usikre eller fordyrende som følge av tollgrensene. Til tross for disse forhold klarte Ungarn å holde oppe en betydelig utførsel av kveg i hele perioden. Ungarsk fe spilte en avgjørende rolle når det gjaldt kjøttforsyningen av Østerrike, Bøhmen, deler av Tyskland og Venezia. Dessuten var betingelsene for kveghold meget gunstige i datidens Ungarn med sine store avfolkede, uoppdyrkede områder og spesielle kvegraser som kunne klare seg ute gjennom hele året. Ovenikjøpet krevde fehold lite av arbeidskraft. Alt som er sagt ovenfor, gjelder, om enn med visse begrensninger, også vinproduksjonen. Vin var Ungarns andre eksportartikkel av betydning, selvom den hadde et noe mindre omfang. I større kvanta og regelmessig var den ungarske vinutførselen i første rekke rettet mot Polen, men på grunn av den særlige kvaliteten især de nordøstungarske viner oppnådde, ble den en ettersøkt delikatesse også på andre steder, ikke minst ved fyrstehoffene. Det var i den tid tokaier-vinen fra Tokaj hadde fått ry på seg for å være vinenes konge og kongenes vin. Utførselen av kveg og vin ga til dels store fortjenester. Produsentene var derfor svært interessert i størst mulig grad å unngå mellommen, og sto gjerne selv for utførselen. Dette gjaldt også adelen som fra før av og av naturen skydde alt som het handelsvirksomhet. Den var imidlertid ikke alene om å oppdage denne anledning til å erverve høy profitt. Hoffets finanseksperter i Wien og deres østerriksk-tyske handels- og pengeforbindelser strevet alt fra 1620-årene og med stadig økende tyngde etter i størst mulig grad, ja gjerne i sin helhet, å overta den ungarske eksport av især kveg. To ganger innførte hoffet “statlig” monopol på utførselen av kveget, og selvom det ikke lyktes helt, rørte dets proteksjonistiske økonomiske politikk ved vitale ungarske interesser og vakte derfor forbitret motstand fra ungarsk side. Wiens sentralistiske økonomipolitikk var jo en forlenget arm til Habsburgernes streben etter absolutistisk styre også over Ungarn. Den ungarske adel som i forsvar av sine privilegier alt fra før av viste en hårdnakket motstand mot eneveldet, var nå også av økonomiske grunner inspirert til i enda høyere grad å kjempe imot.Mange av adelen som tidligere hadde næret visse forventninger til Habsburgerne, ble nå trengt inn i opposisjon. Denne misnøye ga god grobunn til både den Wesselényske sammensvergelse i 1670 og noen år senere til den vesentlig bredere bevegelse av Thökölys kurutser. I tiden som fulgte etter landets frigjøring fra tyrkerveldet og etter at i 1687 også Ungarn er blitt til et habsburgsk arveland (noe som hadde åpnet for innføringen av eneveldet også i Ungarn), forsterket presset fra merkantilistene i Wien seg ytterligere mot Ungarn. Adelen så derfor en klar sammenheng mellom enevelde, sentralisering, germanisering og katolisering av landet, selvom sentralmyndigheten i første rekke var interessert i å skape en økonomisk enhet av riket. Den sentraldirigerte riksøkonomi forutsatte imidlertid i seg selv at Ungarn skulle behandles som koloni. Landets viktigste oppgave etter deres mening skulle være å levere råstoff til Østerrike. Denne kampen mellom ungarske økonomipolitiske interesser på den ene side og Wiens sentralistiske, merkantilistiske og proteksjonistiske interesser på den andre, kom til å melde seg med full tyngde først etter nedkjempelsen av Rákóczis frihetskamp, og preget i grunn hele den habsburgske undertrykkelsesperiode frem til 1867. 1600-tallets økonomiske krise berørte nok samfunnet i sin helhet, dens hovedtyngde måtte likevel bæres av de livegne. For perioden ellers var forstivningen av samfunnssystemet et karakteristisk trekk, også i europeisk sammenheng. Som følge av dette ble mulighetene for overgang fra den ene stand til den andre ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 178 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 187: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?