UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn særskilt instans kalt neoacquistica commissio. Den besto av fremmede embetsmenn, utpekt av hoffkammeret; den var bare interessert i å presse mest mulig ut av landet. Resultatet ble at mesteparten av eiendommene tilfalt statskassen i Wien som i sin tur delte dem ut igjen som lønn til generaler, hoff-folk, embedsmenn, krigsleverandører og hoffkreditører. Mange gamle ungarske familier mistet dermed sine tidligere godser, og sank dypt sosialt, mens Ungarns herskerklasse er blitt supplert med folk av fremmed herkomst, som også viste en helt annerledes hengivenhet overfor hoffet og riksadministrasjonen. De fleste av disse godser og gjenerobrede områder var temmelig avfolket. De nye eierne var imidlertid interessert i få dem i drift igjen snarest mulig. I mangel av, eller av mistro til ungarske bønder, benyttet de seg som oftest av fremmede innvandrere (tyskere, rumenere, sydslaver osv.). Som følge av tyrkernes motoffensiv i begynnelsen av 1690-årene som førte til tyrkisk gjenerobring av Nord-Balkan, flyttet, under ledelse av sin patriark Černojević, en stor gruppe serbere en bloc til Sør-Ungarn, hvis antall anslåes til å ha vært bortimot 200 tusen. Kolonistene fikk som regel betydelige privilegier og innrømmelser, mens områdets ungarere fra gammelt av, som klarte å overleve tyrkerkrigene, ble holdt nede som livegne bønder. De fremmede nybyggerne førte etter hvert til betydelige forandringer i Ungarns etnografiske sammensetning. Landet ble dessuten belastet med tyrkerkrigenes utgifter. Etter hoffets mening var det nemlig bare rimelig at mesteparten av krigsutgiftene ble båret av Ungarn selv. Det brydde seg ikke om at befrielseskrigen hadde ført til meget store materielle ødeleggelser og krevd enorme ofre av det utmattede landet. De fremrykkende keiserlige tropper herjet og plyndret like slemt eller enda verre enn tyrkerne hadde gjort det før i tiden. I årene 1685-89 innkrevde myndighetene ikke mindre enn 20 millioner gull i skattepenger av et Ungarn så totalt herjet, plyndret og ødelagt! I tillegg til dette kom bøndenes naturalia-ytelser i forbindelse med at troppene ble innkvartert hos sivilbefolkningen, i første rekke hos bøndene, som også var forpliktet til å gi dem mat (porció, dvs. porsjonsskatt). Frem til 1695 var Ungarn underlagt militær administrasjon, noe som ofte førte til vilkårlige overgrep og maktmisbruk fra generalenes og soldatenes side. General Antonio Caraffa branns-kattet f.eks. Debrecen og opprettet en standrett i Eperjes, hvor mange rike borgere ble tiltalt for “sammensvergelse”. De av dem som ikke betalte løsepenger til Caraffa, ble dømt til døden og henrettet. Slike metoder og overgrep ble ikke bare anvendt for økonomisk egenvinning, men også for å forfølge politisk mistenkte og opposisjonelle, dessuten protestanter. Enkelte generaler styrte sine distrikter rett og slett etter eget forgodtbefinnende, noe som sammen med sentralmyndighetenes overgrep gjorde Ungarns stenderautonomi temmelig illusorisk. Hoffet hadde dessuten en rekke planer om landets fullstendige omorganisering, noe som skulle gjøre også dette skinn-selvstyre overflødig. Den mest kjente av disse planene var Einrichtungswerk des Königreichs Hungarn av biskop (fra 1695 erkebiskop) Leopold Kollonich, som tok sikte på å avskaffe restene av ungarsk stenderstat, og å institusjonalisere det habsburgske eneveldet. Det hersker ikke tvil om at datidens ungarske stenderforfatning trengte sårt til visse reformer, men i den gitte situasjon ville enhver nydannelse, utgått fra hoffet i Wien, bare tjene fremmede interesser. Sett fra et nasjonalt synspunkt var derfor motstanden mot disse reformer både nødvendig og berettiget. Som følge av landets skånselløse økonomiske utbytting og politiske undertrykkelse som gjorde folket fra magnatene og ned til den siste bonde forbitret, begynte det å bre seg en voksende misnøye i Ungarn som fra 1697 førte ikke bare til uro og opptøyer, men også til et større bondeopprør og en fornyet bevegelse fra kurutsenes side i traktene rundt Tokaj. Dette ble nok slått ned av de keiserlige tropper i første omgang, men uroen ulmet videre i folkedypet og hadde, ved siden av et nasjonalt, også et sterkt sosialt preg. Utdrivingen av tyrkerne bragte således ingen virkelig befrielse og ingen fredelig vekstperiode for Ungarn. 1600-TALLETES UNGARSKE KULTUR OG SAMFUNN 1600-tallet kalles ofte “det ungarske forfallets århundre”, og man tenker da på de enorme ødeleggelser og på blodtapet som tyrkerherjingenes tid innebar for Ungarn. Den praktisk talt permanente krigstilstand gjennom 150 år lammet i betydelig grad det kulturelle liv og hemmet kunstens, litteraturens og vitenskapens videreutvikling. Begynnelsen av århundret var preget av brytningen mellom protestantisme og katolisisme, reformasjon og motreformasjon. Károlis virkningsfulle protestantiske bibeloversettelse fra 1590 er nå blitt supplert av Albert Molnár Szenczis (1574-1639) like fine oversettelse av salmenes bok (Psalterium Ungaricum... Herborn 1607). Han var den ubestridte åndelige fører av sin tids ungarske protestanter, men han skapte verk av varig verdi også som forfatter og humanist. I 1604 utga han Dictionarium latino-hungaricum (Nürnberg) som ble det mest brukte ordboksverk i Ungarn frem til midten av 1800-tallet, og i 1610 en ungarsk grammatikk (Novae grammaticae ungaricae (...) libri duo. Hanau). Han oversatte i 1624 til ungarsk Calvins verk Christianae religionis institutio. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 175 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn En annen protestantisk åndshøvding het István Magyari (han døde i 1605), hvis slagkraftige Az országokban való sok romlásoknak okairól (‘om grunnene til forfallet i landene’, Sárvár 1602) ble året etter imøtegått i en bok med tittelen Felelet (‘svar’) av ingen ringere enn selveste Péter Pázmány, forgrunnsfiguren av den ungarske motreformasjon, hvis virkning og betydning er inngående skildret i et tidligere kapitel. – Som “svar” på Károlis protestantiske bibel utga jesuitten György Káldi i 1626 sin katolske bibeloversettelse. Det er betegnende at denne utgivelse fikk økonomisk støtte av den protestantiske fyrste Gábor Bethlen... Den samme fyrste skapte et åndelig sentrum av rang av sin residensby Gyulafehérvár. Især spilte høyskolen som Bethlen grunnla der i 1622, en uvurderlig rolle for ungarsk åndsliv. (Her må også nevnes at den første rumenske skole overhodet ble grunnlagt av enkefyrstinne Zsuzsanna Lórántffy i Fogaras (Sør- Transsylvania) i 1657.) En av høyskolens mest fremragende elever var den senere pedagog og filosof János Apáczai Csere (1625-59), en av sin tids banebrytere innen ungarsk kultur og vitenskap. Han forlot et velsituert liv i Utrecht, hvor han hadde tatt doktorgraden og giftet seg med Aletta van der Maet, og vendte tilbake til Transsylvania. Han virket deretter som lektor, først ved høyskolen i Gyulafehérvár, og senere i Kolozsvár, og måtte stride med bornerte og direkte ondskapsfulle kolleger som angrep hans presbyterianske meninger. Han utarbeidet en storstilet, frisinnet og tidsmessig undervisningsreform. Hans viktigste verker er Magyar Encylopaedia (‘ungarsk encyklopedi’, Utrecht 1653), det første sammenfattende filosofiske verk som er skrevet på ungarsk, samt Magyar logikátska (‘lille ungarske logikk’, 1654). Som den første i Ungarn, baserte han seg på Descartes’ idéer og det kopernikanske verdenssystem. I Transsylvania oppsto i andre halvdel av 1600-tallet en betydelig memoarlitteratur som har sin gyldighet den dag i dag, og ikke bare som (kultur)historisk kildemateriale, men også i kraft av verkenes kunstneriske verdier og vakre språkføring. De viktigste memoarforfattere var János Kemény (1607-62), fyrstene György Rákóczi 1 og 2s hærfører og diplomat, selv fyrste i Transsylvania i 1661-62, som mistet livet i kampen mot tyrkerne. Han begynte å skrive på sine memoarer som fange hos krimtatarene i årene 1657-58. Verket er ikke bare en vakker selvbiografi, men viktig også som tidsdokument. Den andre betydelige memoarforfatter het Miklós Bethlen (1642-1716), transsylvansk kansler og statsmann som skrev sin selvbiografi som keiserens fange i Wien 1708-10. Den fremragende typografen og typeskjæreren Miklós Tótfalusi Kis (1650-1702, også med navneformen Miklós Misztótfalusi Kis) studerte også i Holland: ved det berømte Blaeu-trykkeriet i Amsterdam, men vendte, i likhet med Apáczai, tilbake til Transsylvania, der han i 1687 innredet et trykkeri. En rekke av hans bokstavtyper (i første rekke den såkalte “Janson”-antikva) oppnådde stor utbredelse. For egne midler laget han en ny utgave av den ungarske bibelen (1685-87) og innførte ved dette faste rettskrivningsregler. Hans viktigste skrifter er Apologia (...) (1684) og Mentsége (‘sin unnskyldning’, 1698). Byen Sárospatak i Nordøst-Ungarn hørte i en årrekke til fyrtedømmet Transsylvania. Det var her en av landets første protestantiske høyskoler er blitt grunnlagt. Denne skole hadde sin blomstringstid i fyrstene György Rákóczi 1s og 2s tid. Zsuzsanna Lórántffy (ca 1600-60), hustruen til György Rákóczi 1, flyttet etter sin manns død inn i byens berømte vakre borg for lettere å kunne bære omsorg for høyskolen. Det var nettopp i hennes tid at en rekke kjente utenlandske professorer gjestet skolen i tur og orden, blant dem Comenius, alias Jan Amos Komensky 12 . Hans fem år lange opphold i Sárospatak, samt en rekke henvisninger i hans ulike verker tyder på at Comenius må ha snakket ungarsk. Han viste dessuten alltid en levende interesse for Ungarn. Et av hans verk, Gentis Felicitas (1659) omhandler attpåtil i sin helhet ungarske forhold. Comenius’ opphold i 12 Comenius var født i den lille moraviske byen Uhersky Brod (‘ungarsk vadested’) i 1592. Ifølge den nyeste forskning het hans familie opprinnelig Seges (Szeges), noe som tydelig viser at familien var av ungarsk herkomst. Seges-familien flyttet til Uhersky Brod fra Ungarn før 1527, jfr. Blekastad, Milada: Comenius. Oslo/Praha 1969: 11 (etter andres mening skal han være født i Nivnice,’ nabolandsbyen til Uhersky Brod). Seges-familien flyttet imidlertid noe senere til en tredje landsby: Komna; det er dette stedsnavn som danner grunnlaget til familiens senere selvvalgte moraviske etternavn Komensky og dets latiniserte form Comenius som etter hvert fortrengte familiens opprinnelige ungarske etternavn Szeges, respektive dets moraviske variant Seges. Men at Comenius i hele sitt liv var klar over familiens ungarske herkomst, ser vi av dedikasjonslinjene til hans dagbokverk Clamores Eliae, hans vel siste verk, som ble undertegnet av ham som “Jan Amos Seges Nivnicky, po otci nazvany Komensky” dvs. ‘Jan Amos Seges fra Nivnice som etter faren kalles Komensky’, jfr. Bleskastad, Milada: Comenius. Oslo/Praha 1969: 723. Se i den forbindelse også Bakos, József: Comenius magyar származásáról – a Szeges családnévről ‘om Comenius’ ungarske herkomst – om familienavnet Szeges’, i: Magyar Nyelv, 61/1965: 89-91; Ibid.: Comenius eredeti családi nevéről – a Szeges családnév történetéről ‘om Comenius’ opprinnelige familienavn, om historien til familienavnet Szeges’ i: Magyar Nyelv, 62/1966: 85-88; Szalatnai, Rezső: Comenius szülőföldjén ‘på fødestedet til Comenius’, i: Köznevelés, 22/1971: 21-24. Se også samlingsverket Comenius Magyarországon. Comenius Sárospatakon írt műveiből ‘C.i Ungarn. Av C.’ verker skrevet i Sárospatak’. Utg.av Endre Kovács. Budap. 1970:2; Comenius and Hungary. Budap.1973. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 176 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 185: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?