UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
særskilt instans kalt neoacquistica commissio. Den besto av fremmede embetsmenn, utpekt av
hoffkammeret; den var bare interessert i å presse mest mulig ut av landet. Resultatet ble at mesteparten av
eiendommene tilfalt statskassen i Wien som i sin tur delte dem ut igjen som lønn til generaler, hoff-folk,
embedsmenn, krigsleverandører og hoffkreditører. Mange gamle ungarske familier mistet dermed sine
tidligere godser, og sank dypt sosialt, mens Ungarns herskerklasse er blitt supplert med folk av fremmed
herkomst, som også viste en helt annerledes hengivenhet overfor hoffet og riksadministrasjonen.
De fleste av disse godser og gjenerobrede områder var temmelig avfolket. De nye eierne var imidlertid
interessert i få dem i drift igjen snarest mulig. I mangel av, eller av mistro til ungarske bønder, benyttet de
seg som oftest av fremmede innvandrere (tyskere, rumenere, sydslaver osv.). Som følge av tyrkernes
motoffensiv i begynnelsen av 1690-årene som førte til tyrkisk gjenerobring av Nord-Balkan, flyttet, under
ledelse av sin patriark Černojević, en stor gruppe serbere en bloc til Sør-Ungarn, hvis antall anslåes til å ha
vært bortimot 200 tusen. Kolonistene fikk som regel betydelige privilegier og innrømmelser, mens områdets
ungarere fra gammelt av, som klarte å overleve tyrkerkrigene, ble holdt nede som livegne bønder. De
fremmede nybyggerne førte etter hvert til betydelige forandringer i Ungarns etnografiske sammensetning.
Landet ble dessuten belastet med tyrkerkrigenes utgifter. Etter hoffets mening var det nemlig bare rimelig
at mesteparten av krigsutgiftene ble båret av Ungarn selv. Det brydde seg ikke om at befrielseskrigen hadde
ført til meget store materielle ødeleggelser og krevd enorme ofre av det utmattede landet. De fremrykkende
keiserlige tropper herjet og plyndret like slemt eller enda verre enn tyrkerne hadde gjort det før i tiden. I
årene 1685-89 innkrevde myndighetene ikke mindre enn 20 millioner gull i skattepenger av et Ungarn så
totalt herjet, plyndret og ødelagt! I tillegg til dette kom bøndenes naturalia-ytelser i forbindelse med at
troppene ble innkvartert hos sivilbefolkningen, i første rekke hos bøndene, som også var forpliktet til å gi dem
mat (porció, dvs. porsjonsskatt). Frem til 1695 var Ungarn underlagt militær administrasjon, noe som ofte
førte til vilkårlige overgrep og maktmisbruk fra generalenes og soldatenes side. General Antonio Caraffa
branns-kattet f.eks. Debrecen og opprettet en standrett i Eperjes, hvor mange rike borgere ble tiltalt for
“sammensvergelse”. De av dem som ikke betalte løsepenger til Caraffa, ble dømt til døden og henrettet.
Slike metoder og overgrep ble ikke bare anvendt for økonomisk egenvinning, men også for å forfølge politisk
mistenkte og opposisjonelle, dessuten protestanter. Enkelte generaler styrte sine distrikter rett og slett etter
eget forgodtbefinnende, noe som sammen med sentralmyndighetenes overgrep gjorde Ungarns stenderautonomi
temmelig illusorisk. Hoffet hadde dessuten en rekke planer om landets fullstendige
omorganisering, noe som skulle gjøre også dette skinn-selvstyre overflødig. Den mest kjente av disse
planene var Einrichtungswerk des Königreichs Hungarn av biskop (fra 1695 erkebiskop) Leopold Kollonich,
som tok sikte på å avskaffe restene av ungarsk stenderstat, og å institusjonalisere det habsburgske
eneveldet. Det hersker ikke tvil om at datidens ungarske stenderforfatning trengte sårt til visse reformer, men
i den gitte situasjon ville enhver nydannelse, utgått fra hoffet i Wien, bare tjene fremmede interesser. Sett fra
et nasjonalt synspunkt var derfor motstanden mot disse reformer både nødvendig og berettiget.
Som følge av landets skånselløse økonomiske utbytting og politiske undertrykkelse som gjorde folket fra
magnatene og ned til den siste bonde forbitret, begynte det å bre seg en voksende misnøye i Ungarn som
fra 1697 førte ikke bare til uro og opptøyer, men også til et større bondeopprør og en fornyet bevegelse fra
kurutsenes side i traktene rundt Tokaj. Dette ble nok slått ned av de keiserlige tropper i første omgang, men
uroen ulmet videre i folkedypet og hadde, ved siden av et nasjonalt, også et sterkt sosialt preg.
Utdrivingen av tyrkerne bragte således ingen virkelig befrielse og ingen fredelig vekstperiode for Ungarn.
1600-TALLETES UNGARSKE KULTUR OG SAMFUNN
1600-tallet kalles ofte “det ungarske forfallets århundre”, og man tenker da på de enorme ødeleggelser og
på blodtapet som tyrkerherjingenes tid innebar for Ungarn.
Den praktisk talt permanente krigstilstand gjennom 150 år lammet i betydelig grad det kulturelle liv og
hemmet kunstens, litteraturens og vitenskapens videreutvikling.
Begynnelsen av århundret var preget av brytningen mellom protestantisme og katolisisme, reformasjon og
motreformasjon. Károlis virkningsfulle protestantiske bibeloversettelse fra 1590 er nå blitt supplert av Albert
Molnár Szenczis (1574-1639) like fine oversettelse av salmenes bok (Psalterium Ungaricum... Herborn
1607). Han var den ubestridte åndelige fører av sin tids ungarske protestanter, men han skapte verk av varig
verdi også som forfatter og humanist. I 1604 utga han Dictionarium latino-hungaricum (Nürnberg) som ble
det mest brukte ordboksverk i Ungarn frem til midten av 1800-tallet, og i 1610 en ungarsk grammatikk
(Novae grammaticae ungaricae (...) libri duo. Hanau). Han oversatte i 1624 til ungarsk Calvins verk
Christianae religionis institutio.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 175 -