UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
at hans kone, Zsófia Báthory, samt hans mor, Zsuzsanna Lórántffy, var, sammen med en rekke av
Transsylvanias magnater, imot denne krigen. Til en begynnelse oppnådde Rákóczi flere betydelige seire; i
april erobret han selveste Kraków, og noen dager senere forente de svenske og transsylvanske styrkerne
seg. Men som følge av et dansk angrep mot Sverige, ble kong Karl 10 Gustav i slutten av mai nødt ti å dra
hjem, sammen med en stor del av de svenske styrker. I juni kunne Rákóczi likevel innta også Warszawa.
Motgangen begynte imidlertid nå å melde seg for alvor. Mens han førte sin krig i Polen, brøt en polsk hær inn
i det forsvarsløse Øst-Ungarn og herjet store områder. I slutten av juni dro også resten av den svenske hær
hjem, mens vel en måned senere ble Rákóczi forlatt også av kosakkene og rumenerne.
I mellomtiden hadde dessuten sultanen beordret tatarene på Krim til å angripe Rákóczi. De fikk omringe
den transsylvanske hær og tok de overlevende med seg som fanger til Krim. Fyrsten selv ble reddet ved at
han noen dager i forveien skilte, sammen med ca 300 av sine menn, lag med hovestyrken (som fra nå av ble
ledet av János Kemény), og valgte en annen vei tilbake til fyrstedømmet. Vel hjemme mottok han så
sultanens ordre som fratok ham fyrsteverdigheten. Samtidig var Széklerlandet blitt herjet av store tatarske
styrker.
Den transsylvanske riksdag valgte i denne situasjon i november Ferenc Rhédey (1610-67) til ny fyrste.
Rákóczi ville imidlertid ikke gi seg. Han fikk i januar 1658 den samme riksdag til igjen å utnevne ham til
fyrste. Han henvendte seg deretter til kong Leopold 1 og ba ham om hjelp, det samme gjorde også Zrínyi.
Hoffet gjorde imidlertid ingen ting, men så bare med dårlig skjult skadefryd på Rákóczis vanskelige situasjon
og at Transsylvania i september er blitt angrepet av en tyrkisk-tatarsk storhær anført av selveste storvesir
Köprülü Mehmed. Storvesiren innsatte Ákos Barcsay (1610-61) i fyrstestolen i midten av september. Også
riksdagen aksepterte den nye fyrste i oktober, men Rákóczi nektet fortsatt å gå av, og det oppsto heftige
diskusjoner mellom tilhengerne av de to fyrster.
Hele 1659 gikk med på disse stridigheter mellom de to grupperinger. I 1660 sendte sultanen endelig en ny
tyrkisk hær mot Rákóczi, og fyrsten ble selv dødelig såret i slaget. Tyrkerne erobret deretter (Nagy)Várad
med dets omland og størsteparten av Partium.
Nå endelig bestemte også keiser Leopold seg til å sende hjelpetropper til Transsylvania. Den keiserlige
hær representerte imidlertid en meget ubetydelig slagkraft. Ledet av tidens kjente hærfører Raimondo
Montecuccoli, unngikk den behendig all væpnet sammenstøt med de fritt herjende tyrkiske styrker, og trakk
seg alt i september 1561 helt ut av fyrstedømmet. Imens ble Transsylvanias rike byer og landsbyer brent,
plyndret og tilintetgjort av tyrkisk-tatariske skarer. I januar 1661 valgte riksdagen Rákóczis tidligere hærfører
János Kemény til fyrste. Han proklamerte i april Transsylvanias løsrivelse fra det tyrkiske vasallforhold.
Sultanen utpekte imidlertid Mihály Apafi (1632/1661-80) til ny fyrste. I januar 1662 falt Kemény i en kamp mot
tyrkerne.
Fra nå av og frem til tyrkernes utdrivelse fra Ungarn ble Transsylvania styrt av Apafi, tyrkernes lydige
redskap, en marionettfyrste. Som følge av at fyrstedømmet hadde lidt betydelige territorielle tap, og at det er
blitt plyndret, herjet og brannskattet til de siste dråper, mistet det sitt tidligere vekt, og opphørte også å
fungere som forsvarer av den ungarske selvstendighet, samt protestantenes sak i begge Ungarn. Fra nå av
var fyrstedømmet bare en skygge av sin tidligere styrke og rang, og maktet ikke lenger å spille noen politisk
rolle av betydning. Det fristet sin tilværelse som en uselvstendig, viljeløs tyrkisk vasallstat.
Katastrofen som hadde inntruffet etter en glansperiode på vel et halvt hundre år, ble et tungt slag også for
mange ledende politikere i Det Kongelige Ungarn. Zrínyi gjorde Montecuccoli ansvarlig for det som hendte.
På den tid var det ingen som bedømte situasjonen klarere enn han. Etter Transsylvanias undergang forutså
han aktiviseringen av tyrkernes erobringsbestrebelser overfor Ungarn. Våren 1663 dro storvesir Köprülü
Ahmed, Mehmeds sønn, virkelig mot Ungarn fra Adrianopel, og erobret Érsekújvár, Nyitra, Léva og Nógrád
m.fl. i Nord-Ungarn. Montecuccoli klarte ikke engang å forhindre at enkelte tatariske styrker sogar herjet
deler av Moravia.
Zrínyi skrev i disse årene en rekke strategiske, krigshistoriske og politiske skrifter. Det viktigste av dem
pamfletten Az török áfium ellen való orvosság ‘legemiddelet mot den tyrkiske opium’ (1661-62) som
argumenterer for opprettelsen av en stående ungarsk hær av yrkessoldater, og gir en oversikt over Ungarns
utenrikspolitiske situasjon og dets eventuelle muligheter.
Men han beviste sin dyktighet og evne som hærfører også i praksis, bl.a. ved at han vinteren etter
tyrkernes seierrike offensiv i 1663 utarbeidet og gjennomførte selv en vellykket offensiv mot tyrkerne.
Vinterfelttoget som offensiven kalles, ble satt i gang i midten av januar 1664 og resulterte innen kort tid i
gjenerobringen av Pécs og oppbrenningen av tyrkernes viktigste bro over Drava ved Eszék. Zrínyis styrker
dro hele 240 km inn bak de tyrkiske linjer.
Den store militære fremgang gjorde hans navn kjent over hele Europa. Seieren ble imidlertid ikke utnyttet
av keiserens hærfører Montecuccoli som tvertimot trakk sin hær tilbake mot vest, etterfulgt av en stor tyrkisk
hærskare. Ved Szentgotthárd kom det likevel til en konfrontasjon mellom de to styrker. Det syv timer lange
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 170 -