UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
Rákóczi siktet imidlertid mye høyere, nemlig å bli konge, og grep etter den polske trone som fra István
Báthorys dager hadde vært alle transsylvanske frysters fremste drøm, også når de ikke ville innrømme det.
Opprørske kosakker hadde allerede i mai 1651 tilbudt ham den polske krone. Det fantes også enkelte polske
magnater som ville foretrukket ham, men det ble tidlig klart for Rákóczi at det måtte til en væpnet erobring av
Polen, og dette ville han helst gjøre som et ledd innen et bredt antihabsburgsk forbund. Han sendte derfor
sine forhandlere til Danmark, England, Nederland og Sverige, men den ventede respons oppnådde han kun
hos den nye svenskekongen Karl 10 Gustav (1654-60) som gjerne så den siste Vasa-kongen Johan 2
Kasimir (1648-68) fjernet fra den polske trone. Sommeren 1655 landsatte han selv en svensk hær i Nord-
Polen. I desember 1656 undertegnet så de to herskere Karl 10 Gustav og György Rákóczi 2 en
overenskomst om et felles angrep mot Polen.
Også som følge av Rákóczis energiske håndheving av den gamle ungarske overhøyhet over de
rumenske fyrstedømmene og hans gode kontakter til de antihabsburgske herskerne av Europa, vokste hans
prestisje stadig blant magnatene i Det kongelige Ungarn. De fleste av disse magnatene følte seg nemlig etter
hvert svært skuffet over Habsburgernes holdning når det gjaldt spørsmålet om tyrkernes utdrivelse fra
Ungarn. Det var i denne situasjon at Miklós Zrínyi (1620-64) trådte i forgrunnen i kraft av sine
statsmannsegenskaper. Han var sønnesønns sønn til nasjonalhelten fra Szigetvár 1566, og var altså av en
gammel og fornem ungarsk – kroatisk grevefamilie. Som dikter er han like kjent og kjært som politiker. Hans
litterære hovedverk er Szigeti veszedelem – Obsidio Szigetiana ‘Szigets beleiring’, skrevet vinteren 1645-46,
et nasjonalt heltedikt som skildrer det heltemodige forsvaret av festningen Sziget. Emnet var ikke tilfeldig
valgt. I det barokke-heroiske bilde han her hadde tegnet, ville han anspore sine landsmenn til en ny patriotisk
begeistring og til fornyede anstrengelser i kampen mot tyrkerne. Han skrev også en rekke mindre lyriske dikt
med religiøse og patriotiske motiver, men kjærlighetsmo-tivet var heller ikke fremmed for hans
forfatterskap 11 .
Han ble i 1647 utnevnt til stattholder (bán) av Kroatia. Synet av Habsburgernes udugelighet og deres
motvilje mot ytterligere ofre for å få tyrkerne ut av Ungarn, fikk ham til å innse at det ungarske folk selv måtte
løse dette problem, uten å vente på hjelp utenfra. Hans familie var alltid tro mot Habsburgerne. Som så
mange andre ungarske magnater, ventet også han at keiseren til slutt skulle innfri dette inderligste ønske av
en samlet ungarsk nasjon. Etter hvert skiftet imidlertid også Zrínyi mening, han ble nemlig redd for at prisen
for en habsburgsk frigjøring av landet skulle egentlig betales med Ungarns selvstendighet. Sammen med
likesinnede, i første rekke Pál Pálffy (ca 1580-1653) som var landets palatin i årene 1649-53, begynte han å
legge planer om et uavhengig nasjonalt kongedømme Ungarn. Deres kandidat til den ungarske trone var
ingen ringere enn den unge transsylvansk-ungarske fyrsten György Rákóczi 2. Zrínyis ideal var kong Mátyás
Hunyadi, og i sitt verk om ham (Mátyás király életéről való elmélkedések ‘betraktninger over kong Mátyás’
liv’, 1656-57) påviste han klart og åpent de misforhold som utvilsomt kommer av å ha en konge av fremmed
byrd.
Da Pálffy døde i 1653, tok han selv sikte på å bli Ungarns nye palatin. Som palatin skulle han nemlig fått
mulighet til å kunne organisere en nasjonal ungarsk armé under ungarsk kommando, og starte dermed
krigen mot tyrkerne fra ungarsk side. Hans drøm strandet imidlertid allerede på at kongen ikke engang var
villig til å ta ham med blant de fire obligatoriske kandidater som ifølge forfatningen kongen skulle utpeke (to
katolikker og to protestanter). Riksdagen hadde kun anledning til å velge en av disse fire kongelige
kandidater til ny palatin. Riksdagen i Pozsony 1655 valgte derfor Ferenc Wesselényi, hoffets og de katolske
prelatenes mann. Han fungerte i palatin-embetet til sin død i 1667.
Riksdagen i Pozsony hadde imidlertid også en annen viktig sak på sin dagsorden: valget av en ny
ungarsk konge, selvom Ferdinand 3 døde først i april 1657. Enkelte magnater ville nå anerkjenne
Habsburgernes “evige” arverett til den ungarske krone, men underhuset, ledet av Zrínyi, klarte å forsvare
prinsippet om fritt ungarsk kongevalg. Flertallet av det ungarske aristokrati var imidlertid ennå ikke beredt til
et brudd med det habsburgske dynasti, og valgte Leopold 1 (1657-1705) til ny konge, istedenfor Zrínyis
nasjonale kongeemne fyrst György Rákóczi 2.
Men snart ventet det enda større skuffelser på Zrínyi. I januar 1657 dro fyrst Rákóczi i spissen for sine
styrker inn i Polen. Hans hær besto av bortimot 15 tusen mann fra Transsylvania, 6 tusen rumenere fra
Valakia og Moldova, og om lag 20 tusen kosakker. Som svenskekongen Karl 10 Gustavs allierte, følte han
seg traktatforpliktet til å gjennomføre dette felttoget som etter hans forhåpninger også skulle skaffe ham den
polske krone. Han brudde seg ikke om sultanens misbilligelse og keiserens truende mottrekk, heller ikke om
11 En rekke av diktene hans er oversatt til fremmede språk, jfr. bl.a. antologiene Vom Besten der alten Ungarischen
Literatur. 11.-18.Jh. Utg.av T Klaniczay. Budap.1978: 162-83; Bowring, Sir John: Poetry of the Magyars. Lond.1830: 1-3;
Ungarische Dichtung aus fünf Jahrhunderten. Budap./Berl.1970: 23; Anthologie de la poésie hongroise du XVIIe siècle a
nos jours. Utg.av L Gara. Paris 1962: 75-80.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 169 -