UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet
grunnleggende ny utvikling i Karpatbekkenet. Før deres tilsynekomst var menneskene her veidemenn og
sankere, eventuelt fiskere. Jordbrukskulturen førte til dyptgripende endringer av så vel natur som samfunn:
man gikk over til bevisst å dyrke bestemte planter (utvelgelse og foredling av kornsorter og andre
nyttevekster). Det oppsto samtidig behov for nye redskaper som igjen forutsatte nye tekniske metoder. Man
temmet visse dyrearter, og kvegdrift fikk etter hvert stadig større innpass. Alt dette førte med seg omfattende
økonomiske og sosiale omveltninger, ikke minst i form av fast bosetning og fremveksten av privat eiendom.
Den eldste og mest omfattende neolittiske kultur i Ungarn er Körös-kulturen, som kan oppvise en klar
forbindelse med den sørslaviske Starčevo-kultur. Dens sentrale områder lå i det sørøstlige Alföld (Store
slettelandet). Körös-folket dyrket hvete og bygg, deres husdyr var til å begynne med sauer og geiter, men av
lokale dyrearter temmet de senere også kyr og svin (hesten derimot ble innført noe senere fra
steppeområdene i Sør-Russland). Hakkene og sigdene ble laget av ben, og de kjente til møllesteinen. Ved
hjelp av slipe- og boreteknikken forbedret de dessuten vesentlig de gamle steinredskapene. De begynte å
veve og spinne, og utviklet pottemarkerhåndverket. De tok også treet i bruk i stadig større omfang. Det mest
karakteristiske for deres åndsliv var fruktbarhetskultusen (jfr. kvinnestatuettene), samt særegne, faste
begravelsesskikker. – Her må nevnes også det oppsiktsvekkende funn av 3 leirtavler i Alsótatárlaka
(rumensk Tartaria) i Transsylvania, med tegn risset inn, som viser stor likhet med de skrifttegn, som ble brukt
i det gamle Mesopotamia. Det finnes enkelte slike tegn også på keramikkfunnene fra Tordos ved elven
Maros.
Enkelte formoder at det var sumeriske folkestammer som hadde brakt tavlene med seg hit, eller laget
dem her etter å ha bosatt seg i disse traktene.
Ved siden av Körös-kulturen finner vi fra denne tid også 2 andre kulturer i Ungarn: Linearkeramikkkulturen
fra det store slettelandet og Linearkeramikk-kulturen fra Transdanubia. Vi må desutten nevne de
såkalte tell-bosetningene fra slettelandet: sammenhengende bosetning over lengre tid førte ved en rekke
steder til dannelsen av byhauger (tells), hvor generasjoners gamle hus ble jevnet med jorden og nye bygd
over de gamle ruinene; dette førte etter hvert til at landsbyene eller de enkelte hus kom til å ligge langt
høyere enn slettelandets naturlige nivå.
I hele den neolittiske tid mottok Karpatbekkenet stadig nye bølger av ulike folkeslag fra syd og øst, som
brakte med seg nye kunnskaper og impulser, og som i sin tur ble videreformidlet vest- og nordover og bidro
dermed, som viktig bindeledd, til at jordbrukskulturen fikk sin utbredelse også der.
KOBBERALDEREN (3.400—2.000 F.KR.)
I motsetning til Vest- og Nord-Europa, fant det i Ungarn mellom neolittisk tid og bronsealder også sted en
såkalt kobberalder.Grunnlaget for det var i første rekke områdets rike kobberforekomster, men kontakten
med middelhavslandene og Midt-Østen må også ha spilt en betydelig rolle.
Den viktigste og eldste kobberalderkultur i Ungarn var Tiszapolgár-kulturen. Det nye metallet, kobberet,
var vel egnet til å lage nye og mer effektive krigsvåpen av. Det sikret dermed et teknisk-militært overtak for
dem som var i besittelse av kobbervåpen. Man antar at det omtrent samtidig inntrådte en klimaendring med
vesentlig mindre nedbør og tørrere, varmere vær, noe som skapte mindre gunstige vilkår for jordbruket enn
det som fantes i senneolittisk tid. Åkerbruket mistet dermed sin dominerende stilling til fordel for kvegdrift.
For å beskytte kvegflokkene og for å få utvidet beiteområdene, trengte man en skare av sterke menn som
stadig bar våpen på seg.
Skaren fikk snart en maktposisjon som ikke bare var rettet utad mot fiendtlige stammer, men også innad.
Dette førte til en utpreget sosial differensiering og dannelsen av et tynt skikt av militæraristokrati, gjerne med
en “prestekonge” i spissen. Dette fremgår meget tydelig av de aktuelle gravfunn: krigerskiktets menn fikk
gjerne med seg våpen laget av kobber i graven som tegn på deres makt – til nå er det funnet bortimot 200
slike våpen, de Heste av dem økser. Rike gravfunn av gullsmykker i de samme graver forsterker dette
inntrykket ytterli- gere.
Lengyel-kulturen i Transdanubia, som eksisterte omtrent på samme tid som Tiszapolgár-kulturen,
fremviser stort sett de samme trekk, men dens grunnlag synes å ha vært noe spinklere. Mest utmerker den
seg ved sin keramikk, med vakre malte farver. Kulturens Balaton-gruppe fremviser friske egeiske-anatoliske
kulturelementer, formidlet gjennom Balkan av så å si permanente folkebevegelser.
Den såkalte Badener-kultur (i Ungarn også kalt Péceler-kultur etter et viktig ungarsk funnsted) oppsto i
den sene kobberalderen som en sammensmelting av disse sydlige kulturimpulser og av trekk som
karakteriserte stedets urbefolkning som var bosatt her fra yngre paleolittisk tid (mennesket av Crô-Magnon-
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 7 -