UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
hadde skaffet internasjonal anseelse, fred og velstand for Transsylvania. Men Bethlens storslåtte
diplomatiske kunst ble hos ham avløst av smålige manøvreringer og av en overdreven forsiktighet. Allerede i
februar 1632 ble han i Gyulafehérvár oppsøkt av kong Gustav 2 Adolfs sendemann Paul Strassburg, og i
løpet av de kommende årene manglet det ikke på kontakt mellom ham og de protestantiske stater i Nord- og
Nordvest-Europa; det tok likevel hele ti år før disse kontakter endelig førte til et forbund med dronning
Kristina av Sverige og Ludvig 13 av Frankrike.
Dermed ble Transsylvania på ny medlem av den europeiske antihabsburgske koalisjon. Han forsømte
derimot den meget gunstige anledningen, da Lennart Torstensson, den fremste svenske hærfører under
Tredveårskrigen, seiret stort ved Breitenfeld og Lech, og begynte faktisk å true selve Wien.
Da Rákóczi, etter års nøling, i 1644 endelig kom med i krigen, van Torstensson allerede opptatt av å føre
felttog mot Danmark (Torstensson-krigen). Rákóczi hadde langtfra den hærfører-begavelse som Bethlen,
men etter en del frem og tilbake klarte han til slutt å rykke inn i Moravia og møte Torstenssons hær i juli
1645. Sultanen, som ikke likte noe særlig Rákóczis militære fremgang, beordret ham imidlertid nå i truende
ordelag til å vende hjem med sine styrker. Rákóczi undertegnet deretter en fredsavtale med keiseren.
Freden av Linz fra desember 1645 sikret undersåttene av Det kongelige Ungarn full religionsfrihet, og dette
omfattet nå også bøndene. Rákóczi fikk dessuten overlatt de samme syv ungarske fylker som Bethlen i sin
tid hadde tatt i sin besittelse. Til gjengjeld ble Rákóczi nødt til å bryte med sine franske og svenske
forbundsfeller.
Med mindre begavelse, men med stor utholdenhet klarte han altså stort sett å videreføre den samme
politiske linje som han hadde arvet etter Gábor Bethlen. Flere ganger ble han imidlertid bare reddet av at
hans to store motstandere, sultanen og keiseren, begge var opptatt med viktigere gjøremål på andre kanter.
Ved hans bortgang var fyrstedømme Transsylvania fortsatt sentrum nummer 1 for ungarsk kultur så vel som
for ungarsk politisk bevissthet generelt.
I begynnelsen av 1600-tallet utgjorde protestantene flertallet i befolkningen, også i Det kongelige Ungarn.
I Matthias’ regjeringstid var sogar begge de to palatinerne, både István Illésházy og György Thurzó,
protestanter. Under Ferdinand 2 (1619-37) vant imidlertid motreformasjonen stadig større terreng. Ikke
engang Bethlens kriger og gjentatte erobringer av Habsburg-Ungarn klarte å forhale motreformasjonens
store fremgang. I motsetning til de andre habsburgske land og provinser, var motreformasjonen i Ungarn
ikke båret frem og forsert av selve statsmakten. Den ungarske stenderforfatning la forøvrig en betydelig
demper på forsøk på press fra sentralmaktens side. I stedet var det den ungarske katolske kirke selv som
klarte dette ved å samle sine egne krefter og ved å frembringe en ny type kleresi, prester med et renere liv
og høyere moral. Blant dem inntok jesuittene en særstilling med sine pågående metoder og sin kampglød.
Den ungarske motreformasjon er imidlertid frem for alt annet især knyttet til et bestemt navn: Péter
Pázmány (1570-1637). Han ble født i en protestantisk familie i Transsylvania, men gikk i 1583 over til
katolisismen og ble i 1587 selv jesuitt. Fra 1597 var han professor i filosofi ved universitetet i Graz, fra 1616
erkebiskop i Esztergom og den ungarske katolske kirkes primas, og fra 1629 kardinal.
Han grunnla i 1635 et universitet i Nagyszombat, dette ble senere flyttet til Budapest.
Han støttet i store trekk Habsburgernes politikk, men holdt fast på idéen om et forenet Ungarn. Fra 1620årene
ble han imidlertid stadig mer overbevisst om at fyrstedømme Transsylvanias eksistens var av
avgjørende betydning for at Ungarn skulle kunne overleve, inneklemt og oppdelt som det var mellom
tyrkerne og Habsburgerne. Denne oppfatning ble i sin tid lansert av fyrst Bocskai, og pleiet videre av fyrstene
Gábor Bethlen og György Rákóczi 1. Pázmány satte stor pris på dem alle, til tross for konfesjonsforskjellen,
og advarte gang på gang Wien mot å svekke Transsylvania.
Dette hindret ham dog ikke i å føre en meget aktiv og seierrik kamp mot protestantene i Det kongelige
Ungarn, ikke minst som forfatter av en rekke strids-og kampskrifter, prekensamlinger og bønnebøker. Han
viste seg i disse verker å være en av de mest glimrende og virkningsfulle stilister av det ungarske litterære
språket, ja, han kalles gjerne for dets egentlige grunnlegger. Han oppnådde sine største resultater i
rekatolisering ved at han konsekvent konsentrerte seg om å omvende landets ledende magnatfamilier
(Bánffy, Esterházy, Forgách, Homonnai Drugeth, Pálffy, Thurzó m. fl., tilsammen skal det ha dreiet seg om
bortimot tredve slike familier, omdøpt av ham personlig). Prinsippet cuius regio, eius religio gjorde at
omvendelsen av en enkelt magnat i virkeligheten førte til at titusener av livegne bønder på vedkommendes
jordeiendommer måtte følge med ham inn i den katolske kirke. Dette resulterte snart i at Det kongelige
Ungarn i Ferdinands 3s tid (1637–57) fikk en ubestridelig katolsk majoritet. (Først fra freden av Linz 1645
hadde den enkelte landsby anledning til selv å avgjøre, hvilken trosretning skulle gjelde den kollektivt,
uavhengig av jordeierenes valg av konfesjon. Til den individuelle frihet, altså friheten til at et individ selv
kunne velge sin egen religion, var veien fortsatt lang.)
Av hans ca 40 verker skrevet på ungarsk eller på latin, fikk Isteni igazságra vezérlő kalauz ‘veiviseren til
guds sannhet’ (1613) den største betydning og utbredelse.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 167 -