UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
våren 1623 tilbød han keiseren å føre fyrstedømme Transsylvania tilbake til Det kongelige Ungarn – mot at
han, altså Bethlen, fikk styre det som keiserens svigersønn... Da keiseren ikke nettopp ivret seg for å gi
Bethlen en Habsburg-prinsesse til ekte, ble han enda en gang angrepet av Bethlens styrker som høsten
1623 på ny erobret fra ham hele Nord-Ungarn. Bethlens vestlige protestantiske allierte med hertugen av
Braunschweig i spissen ble imidlertid slått av Den katolske liga, ledet av Tilly, ved Stadtlohn, og kunne
følgelig ikke støtte Bethlens offensiv vestfra. Fyrsten ble derfor igjen nødt til å inngå fred med keiseren på
omtrent samme betingelser som i Nikolsburg.
Hans neste skritt var å ekte Katharina, den yngre søsteren til markgreven av Brandenburg. I desember
samme år inngikk England, Nederland og Danmark-Norge et antihabsburgsk forbund i Haag, og oppfordret
også Bethlen til å slutte seg til det. At det lille Transsylvania ble nå av de allierte protestantiske makter
betraktet som likeberettiget, var et direkte resultat av Bethlens diplomati og hærførerkunst.
Også ved dette tredje antihabsburgske fremstøt begynte den transsylvanske hær Nord-Ungarns erobring,
i slutten av august. Planen gikk ut på å forene seg med den protestantiske hæren fra vest, ledet av Ernst
Mansfeld. Mansfelds styrker ble imidlertid slått av tidens mest berømte hærfører, Albrecht Wallenstein, og
nådde Nord-Ungarn sterkt svekket og med forfølgerne hakk i hæl. Bethlens kloke taktikk klarte imidlertid å
vende situasjonen helt om slik at Wallensteins vel 35 tusen mann forlot Nord-Ungarn nærmest i flukt. Dette
møte mellom Wallenstein og Bethlen bidro sterkt til at de ungarske huszarer fikk internasjonalt ry på seg som
en ny, tidsmessig, vel anvendbar kampenhet.
Den generelle situasjon tilsa imidlertid også denne gangen å avslutte offensiven med en fred som i
grunnen var identisk med den i Nikolsburg.
Sommeren 1624 ble Bethlen av opposisjonelle polske magnater tilbudt den polske trone, når kong
Sigismund 3 Vasa skulle falle fra. (Dette skjedde imidlertid først i 1632, tre år etter Bethlens død...) Katharina
av Brandenburg, Bethlens hustru fra 1626, var svigerinne til svenskekongen Gustav 2 Adolf. Disse to fakta
fikk Bethlens store fantasi straks i sving slik at han begynte å drømme om som polsk konge å kunne forene
Transsylvania og Polen, og sammen med Sverige og de vestlige protestantiske makter (eventuelt også med
Russland) å omringe det habsburgske rike. Gustav 2 Adolfs utsendte forhandlere drøftet disse planene
inngående med Bethlen i juli 1628. Året etter var Bethlens sendemenn alt på vei til tsar Mikael Fjodorovitsj
for å slutte forbund med ham, men Bethlen døde før de nådde frem til Moskva.
TRANSSYLVANIA OG DET KONGELIGE UNGARN TIL MIDTEN AV 1600-TALLET
Mens han ennå var i live, sørget Bethlen for å få sin kone Katharina av Brandenburg valgt til sin
etterfølger som Transsylvanias fyrste. Hun fikk fyrstens yngre bror, István Bethlen, ved sin side som
guvernør.
Hun var katolikk, og sto under innflytelse av en habsburgervennlig gruppe av magnater som var beredt til
å utlevere fyrstedømmet til keiseren. Stenderforsamlingen tvang derfor henne til å abdisere, og valgte i
september 1630 István Bethlen til ny fyrste. Haiduene hadde imidlertid i mellomtiden grepet til våpen. Deres
bosetningsområder befant seg nemlig i de syv komitater som ifølge freden av Pozsony 1626 skulle etter
Bethlens død tilfalle det kongelige Ungarn. Haiduene var nå redde for at Habsburgerne og de ungarske
aristokratene skulle frata dem den frihet og de privilegier (eller en del av dem) som de hadde fått av fyrstene
Bocskai og Bethlen. Palatinen Miklós Esterházy, deres argeste motstander, sendte nå en keiserlig hær mot
dem for å straffe dem, men han hadde nok også planer om å rykke inn i selve Transsylvania. Haiduene fikk
imidlertid væpnet hjelp fra István Bethlen jr og Dávid Zólyomi slik at palatinens hær ble så grundig slått av
dem at Esterházy (og keiseren) følte seg tvunget til å slutte fred med dem. István Bethlen hadde i
mellomtiden frasagt seg fyrstetittelen, og stenderne valgte da landsdelens mektigste og rikeste godseier,
Gábor Bethlens tidligere hærfører György Rákóczi 1 (1630-48) til ny fyrste. Men heller ikke han klarte å
forhindre at Habsburgerne overtok de syv nevnte komitater, han sørget imidlertid for at haiduenes privilegier
forble urørt av de nye makthaverne. Esterházys fremmede leietropper forårsaket med sine røverier og
voldshandlinger stor forbitrelse blant befolkningen i Nordøst-Ungarn, og landsdelen reiste seg i et
bondeopprør. Til stor forsmedelse for Esterházy, ble opprøret til slutt slått ned av Transsylvanias fyrste,
Rákóczi, til tross for at det foregikk i kongelig-ungarsk område.
István Bethlen, som angret på at han i 1630 hadde frasagt seg fyrstetittelen, kom høsten 1636 til syne i
Transsylvania i spissen av en tyrkisk hær, men Rákóczi forsvarte seg med hell. Fra da av lot tyrkerne ham
være i fred. Han ble imidlertid aldri likt av Istanbul, førts og fremst fordi Rákóczi viste i 1634 stor uvilje, da
han skulle være med på et tyrkisk angrep mot Polen; han var nemlig imot “å gyte kristent blod”. Han
underrettet istedet polskekongen om det forestående tyrkiske anfall. Etter å ha konsolidert sin stilling innad,
forsøkte Rákóczi å følge sin store forgjengers, Gábor Bethlens fremgangsrike utenrikspolitikk som i sin tid
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 166 -