UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
Transsylvania fikk sin egen biskop (metropolitt) og deres prester ble fritatt for alle føydale byrder. Også
tidens store musikalske nyhet, (den italienske) operaen, vant hurtig innpass ved hans hoff.
Hans utenrikspolitiske konsepsjon fikk stadig bredere dimensjoner. I mai 1618 brøt det ut et opprør i
Bøhmen: man kastet keiserens representanter ut av vinduene til Hradčany (Hradsjin) palasset i Prag, en
hendelse som ble begynnelsen til en rekke religionskriger utkjempet i Mellom-Europa 1618-48 og som
senere fikk fellesbetegnelsen Tredveårskrigen. Krigen hadde sine grunner i en rekke latente, uløste konflikter
i området. En av dem var den generelle motsetning mellom Habsburgerne og de katolske tyske fyrster på
den ene side, og de protestantiske fyrstene på den andre. Det fantes dessuten også motsetninger mellom
den keiserlig-kongelige sentralmakt og de østerrikske, bøhmiske og ungarske stender som iherdig stridde
imot enevoldstendensene.
I en bredere forstand hang denne krig også sammen med kampen om hegemoni over Baltikum mellom
Polen, Russland, Sverige og til dels også Danmark-Norge. I Sigismund 3 Vasas lange regjeringstid (1587-
1632) hadde forholdet mellom Polen og Sverige forverret seg. Svenskene var nemlig i ferd med å bygge opp
et stort rike rundt Østersjøen, og kom derfor i konflikt med både Polen og Danmark-Norge. Især var det
polakkene som oppfattet et svensk-russisk forbund som meget truende, noe som førte med seg deres
tilnærming til Habsburgerne. Etter hvert som krigen fikk utvikle seg, oppsto det en samlet protestantisk
enhetsfront mot Habsburgerne som strakte seg fra England i vest til Transsylvania i øst, og omfattet, foruten
de allerede nevnte stater, også Nederland og (det katolske) Frankrike. Utbruddet av krigen ga Bethlen en
kjærkommen anledning til å angripe Habsburgerne. Hans formål var å gjenopprette det selvstendige og
uavhengige ungarske kongerike.
Han ble dessuten ledet også av en persolig ærgjerrighet, idet han tok sikte på å etablere et nytt nasjonaltungarsk
kongedynasti med seg selv som dets første konge.
Selvom den nye habsburgske konge, Ferdinand 2 (1619-37) anerkjente Bethlen som Transsylvanias
fyrste, aktet Bethlen å angripe ham, og innhentet Istanbuls tillatelse til å starte krigen mot Ferdinand som i
august også ble valgt til tysk keiser. De bøhmisk-moraviske stenderne ville imidlertid ikke ha Ferdinand som
deres konge, og bestemte seg istedenfor Fredrik av Pfalz.
Samtidig begynte Bethlens styrker sin offensiv 10 , og erobret i løpet av vel to måneder hele Nord-Ungarn
sammen med byen Pozsony (hvor Stefanskronen kom i hans besittelse), og i november omringet hans og
bøhmernes hærstyrker selve Wien. Bethlens rival, magnaten Homonnai, kom imidlertid akkurat da til syne
med en polsk hær på bortimot 8 tusen mann ved grensen nordligst i landet og slo Bethlens hærfører György
Rákóczi. Bethlen ble deretter nødt til å trekke seg fra Wiens beleiring. Ferdinand klarte etter dette snart å
vinne overtaket, og oppnådde ved Hvite Berg et avgjørende seier over den såkalte vinterkongens bøhmiske
styrker. Seieren ble etterfulgt av en blodig terror, og Bøhmen ble i tiden som fulgte direkte styrt fra Wien etter
strenge absolutistiske prinsipper.
Den ungarske riksdag valgte i januar 1620 Bethlen til Ungarns fyrste, og riksdagen i august samme år til
Ungarns konge. Tilsynelatende oppnådde dermed Bethlen alt han i utgangspunktet hadde ønsket seg: han
fikk nesten hele Ungarn i sin besittelse, bortsett da fra den del som var okkupert av tyrkerne og visse andre
områder i Transdanubia; han ble jo dessuten valgt til landets konge. Han oppfattet imidlertid den
øyeblikkelige internasjonale situasjonen som noe ugunstig, og lot seg ikke krones. Etter slaget ved det Hvite
Berg ble han nemlig plutselig helt alene igjen på valplassen i kampen mot Habsburgerne. Han klarte likevel å
slå de keiserlige generalene Dampierre og Bouquoi (begge generalene falt), og ga dermed de protestantiske
styrkerne i vest tilstrekkelig tid til å reorganisere seg. Men på lengre sikt anså han seg sjanseløs mot
Ferdinand 2, og sluttet derfor separatfred med ham i Nikolsburg januar 1622. Bethlen ga der avkall på
kongetittelen og leverte Stefanskronen tilbake til Ferdinand. Til gjengjeld fikk han overdratt seg hertugdømmene
Oppeln og Ratibor i Schlesien, dessuten fikk fyrstedømmet Transsylvania utvidet sitt territorium med
syv fylker i nord. Uten Bethlens sunne fornuft og hans relativt sterke Transsylvania i bakgrunnen skulle nok
også Ungarn fått dele skjebne med Bøhmen som etter nederlaget ved det Hvite Berg ble direkte forvaltet fra
Wien. Vis-à-vis de høytflyvende drømmene seiret altså Bethlens realitetssans, nå som også ved flere senere
anledninger.
Dette var imidlertid ikke ensbetydende med at han for godt hadde oppgitt tanken på Habsburgernes
nedkjempelse. Tvertimot arbeidet han helt til sin død iherdig for å få i stand en internasjonal storkoalisjon mot
dem. Han utfoldet i de kommende årene en omfattende diplomatisk virksomhet for å oppnå dette, men var
samtidig ikke redd for å søke andre, mindre ortodokse veier heller for å kunne realisere Ungarns enhet:
10 Oppstanden ble i et tospråklig (latinsk og ungarsk) flyveskrift, forfattet av predikanten og Bethlens nære rådgiver
Péter Alvinczy (1570-1634) hilst velkommen. Flyveskriftet hadde tittelen Querela Hungariae; Magyar Ország Panasza,
og nevner i første rekke overgrepene mot den ungarske stenderforfatning og forfølgelsen av protestantene i Det
habsburgske Ungarn.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 165 -