UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
ut av det nasjonale uføret. Det var takket være denne nye måte å tenke på at Transsylvania i Gábor
Bethlens regjeringstid igjen kunne føre en politikk av europeisk gyldighet og betydning.
Fredslutningene i Wien og Zsitvatorok var av meget stor betydning, men hadde begge en alvorlig
skjønnhetsfeil: de ble inngått uten keiser Rudolf 2s samtykke, og egentlig mot hans vilje. Så lenge han vegret
seg å sette sitt navnetrekk under dokumentene, kunne de ikke settes ut i livet. De første som fikk merke
dette, var hajduene. Fra desember 1605 fikk vel ti tusen hajduer bosette seg ved hjelp av Bocskai, og fikk
overdratt tilstrekkelig store jordstykker til å kunne klare seg som frie bønder. Dette arbeid stanset imidlertid
fullstendig opp ved Bocskais død, enkelte komitater nektet sogar å anerkjenne gyldigheten av hajduenes nye
privilegier.
I november 1607 grep derfor bortimot 15-20 tusen av hajduene til våpen. Men erkehertug Matthias,
forøvrig i full forståelse med det ungarske lederskiktet, klarte til slutt å kanalisere deres opprør i en bestemt
retning, og ved hjelp av hajduene tvang han keiser Rudolf 2 til å si fra seg de ungarske, kroatiske og
østerrikske troner (han beholdt imidlertid keisertittelen, samt Bøhmen og Tyrol). Erkehertug Matthias ble
deretter av den ungarske riksdag i Pozsony 16. november valgt til Ungarns konge og István Illésházy til
ungarsk palatin. Fra da av ble den ungarske riksdag delt opp i 2 kamre: overhuset for landets prelater og
magnater, og underhuset, hvor stenderne møtte opp, dvs. adelens og byenes valgte representanter.
I freden av Wien og i sine løfter avgitt av Matthias før han ble valgt til ungarsk konge bekreftet han den
ungarske adels privilegier og stendernes rettigheter. De østerrikske, bøhmiske og moraviske stender skyndte
seg derfor til å slutte seg til overenskomsten, og inngikk forbund med de ungarske stenderne til felles
bevaring av stenderrettighetene.
Stendermaktens styrking viste seg imidlertid å være et overgangsfenomen i riket, og egentlig imot tidens
tendenser forøvrig som overalt i Europa nettopp innebar styrkingen av sentralmakten. (Alene i Polen klarte
stenderne å vinne overtaket i sin kamp mot kongemakten; dette ble imidlertid heller en ulykke enn en vinning
for landet selv.) I Ungarn ble hele 1600-tallet preget av motsetningsforholdet mellom kongens absoluttistiske
bestrebelser og stendernes motstand. Men allerede kong Matthias (1608–19) klarte etter hvert å gjøre seg
herre over det temmelig løse forbundet av de ungarske, østerrikske og bøhmisk-moraviske stender, og etter
kort tid kunne han med støtte fra sin mektige rådgiver, kardinal Klesl, stort sett styre etter eneveldets
prinsipper.
De ungarske stender hadde likevel, sammenlignet med de østerrikske-bøhmiske, den fordel at de til en
vis grad alltid kunne regne med Transsylvanias dekking i ryggen.
Bocskai hadde like før sin død i sitt politiske testament foreslått Bálint Drugeth Homonnai til sin
etterfølger. Stenderne valgte imidlertid istedet Homonnais svigerfar, Zsigmond Rákóczi, til ny transsylvansk
fyrste (februar 1607), og dette valget ble også bekreftet av sultanen. Året etter (i mars 1608) ga han likevel
avkall på fyrsteverdigheten til fordel for Gábor Báthory (1589–1613) som var det siste medlem av den
sagnomsuste Báthory-familien. Han støttet seg til den del av hajduene som ikke var blitt bofaste eller som
ikke likte seg i Det kongelige-habsburgske Ungarn.
Gábor Báthory var en begavet ung mann med store vyer, men med sin umoralske levemåte og
despotiske manerer skremte han etter hvert de fleste av sine tilhengere fra seg. Han brannskattet sakserne
og angrep i 1610 Valakia, til tros for at både den valakiske voivod, Serban Radul og den moldaviske Movila
Constantin hadde anerkjent hans overhøyhet. Opposisjonelle transsylvanske magnater sammensvor seg da
mot ham, men komplottet ble avslørt, og dets ledere henrettet.
Den høye Porte i Istanbul begynte nå å se med voksende misbilligelse på Báthorys styring av
fyrstedømmet. Den grep begjærlig anledningen som bød seg da den transsylvanske opposisjon ba sultanen
om å erstatte Gábor Báthory med András Ghiczy i fyrstestolen. Sultan Ahmed ga de transsylvanske stender
befaling om å velge Ghiczy til ny fyrste. Ghiczy ble imidlertid slått av Báthorys styrker. Gábor Bethlen forlot
da på ny Transsylvania, fordi han følte seg truet av Báthory, og søkte tilflukt hos tyrkerne. Sultanen besluttet
deretter å anerkjenne Gábor Bethlens kandidatur til fyrstestolen. Bethlen fikk en tyrkisk hær til rådighet,
marsjerte inn i Transsylvania og ble av riksdagen i Kolozsvár 23. oktober 1613 valgt til ny transsylvansk
fyrste samtidig som riksdagen i et brev fratok Gábor Báthory fyrstetittelen. Den flyktende Báthory, for å redde
sin trone, tilbød å overlate festningen (Nagy)Várad til tyskerne, hans hajduer likte imidlertid denne idéen
dårlig og drepte ham. Gábor Bethlen ble dermed alene igjen på valplassen.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 163 -